SAMME MØKKA I NYTT OMSLAG (26.08.11 )
Skratt er ingen nysatsing fra Schibsted Forlag. Her finner du alt Dilbert-heftet kunne by på og intet annet.
Dilbert-bladet til Schibsted er historie, men et nytt tegneseriehefte finnes i bladhyllene. Innholdet i heftet er hovedsaklig syndikatserier fra USA med Dilbert, Foxtrot, Lagunen og Monty i spissen. “Singel og Sugen”, “Lindström” og “Robinson” er de skandinaviske innslagene, og Zep, skaperen av Titeuf, har skråblikk på sex i “Happy Sex”. Innhold, format og layout er så å si identisk med “Dilbert”, så her er det resirkulering på alle hold.
Så hva er poenget med “relanseringen”? At noen skal kjøpe dette fordi det står “Nytt blad” på forsiden? At Scott Adams/UFS ville ha betalt for å være frontfigur i bladet? Ikke vet jeg, men som en av biseriene har jeg “Små forventninger” til dette…
Skratt nr. 1/2011
42 sider + omslag
37,50 kroner
Schibsted Forlag AS
ÅTTITALLET VENDER TILBAKE? <- Eldre | Nyere -> FREDAG LANSERES 22. JULI-BOKEN
Og når det er sagt var vel Dilbert en “relansering” av Arne And-bladet, minus fuglen selv…..
— Jonas Olsson 26. August 2011, 12:53 #
Det verste er at der er nokre av seriane (som Non Sequiteur) som eg likar, men der er altfor mykje ræl og ikkje ein einaste serie eg MÅ lese. Og det er altfor mykje hummar og kanari, som om seriane eigentleg høyrer heime i 3-4 andre hefte.
Gi oss ein solid hovudserie og ei samling med biserier som passer saman med hovudserien.
Viss ikkje det var for at Lunch var på Egmont, så hadde til dømes Dilbert og Foxtrot passa ypperleg saman med den.
— Knut Robert Knutsen 26. August 2011, 18:46 #
Dette er SÅ SYKT PATETISK!
Arne And var en GLIMRENDE satsing…i utgangspunktet. Det er to grunner til at bladet gikk inn: 1. Schibsted ga aldri leserne en sjanse til å la bladet “forankre” seg blant andre titler. Ett år er for lite. 2. Tittelen var egentlig, ganske åpenbart, en unnskyldning for å få ut alle de oppbrukte, men billige-å-gi-ut-seriene fra 90-tallet. Jeg fikk ikke følelsen av at forlaget behandlet den nærmest geniale Arne And med respekt når de forsøplet bladet med skvip som “Lagunen” og “Singel & Sugen.” Unntak var Lindström og “Statsministeren,” men det var ikke tilstrekkelig.
Så kom “Dilbert.” Mer lettilgjengelig, tenkte de. Men det gikk også til helvete.
Og nå....”Skratt.” Ja, hva skal man gjøre….gråte eller skratte?
— Ted 27. August 2011, 00:20 #
Arne fortjener helt klart sitt eget blad. Men jeg tror også kombinasjonen ble helt feil. Følte ikke at bladet hengte på greip. Hadde heller sett Arne And i et format a’la EON og med serier som matcher Arne And’s fyndige og satiriske stil. Gi oss et blad med bl.a. Arne And, Lunch og hvorfor ikke RedMeat.
— Jonas Olsson 29. August 2011, 11:32 #
Eg har ikkje lest denne (eller Dilbert-bladet den spring ut av), men korleis er kvaliteten om ein samanliknar det med til dømes Ernie og Larsons Gale Verden?
Om eg tillet meg å vere litt naiv, så har vel dei fleste seriane i dette bladet vore brukt i andre blad før, og fungert greitt som biseriar, jamfør det Olsson påpeikar i sitt første innlegg her.
For min eigen del tykkjer eg at det burde vere plass til nokre blad som i hovudsak inneheld syndikatseriar i ulik tapning, og det verkar som det er det Schibsted gjer her. Det er ikkje “bra”, men det kan ha sin funksjon.
For å kaste naiv-hatten og ta på ein meir matnyttig hatt vil eg hevde at Lunch fortener sitt eige blad og har lite kunstnarisk bruk for RedMeat, men at RedMeat openbert burde ha ein plass, og då helst i eit slik blad som Skratt kan vere med litt god styring.
— Kyrre Matias Goksøyr 2. September 2011, 23:36 #
Jeg er litt ambivalent til dette bladet. Det blir litt Dilbert-blad med en annen tittel.
Ellers er jeg helt enig med Kyrre. Jeg tror også Lunch kunne fortjent et eget blad. Hadde jeg sittet i en redaktørstol hos Schibsted ville første prioritet vært å få Øverli tilbake til forlaget. Hvis ikke det gikk, ville Børge Lund og Lunch til Schibsted vært Plan B. Og det er en plan som sannsynligvis ville vært kommersielt lønnsom. Jeg er redd verken Snorre eller Singel & Sugen (som Schibsted har rettigheter til i dag) vil kunne bære egne hefter økonomisk sett.
Jeg spår at Skratt holder det gående ut året før bladet legges ned. Samtidig spår jeg at Lunch får sitt eget blad før vi feirer jul i 2013.
— Kristian Hellesund 3. September 2011, 00:14 #
Jeg er av en annen oppfatning enn Kyrre. Jeg mener rett ut at et blad fylt opp med billige syndikatserier er verdiløst. Det kunne funket på 90-tallet, da den store flommen av mer moderne humorhefter fortsatt var ganske ny (som startet med Pyton og Humor & Kanari tiåret før), men jeg tror folk har blitt mer kresne (hvilket er positivt, etter min mening).
— Ted 3. September 2011, 00:42 #
Gjetter på at navneendringen er rent taktisk, for ikke å avskrekke lesere som misliker Dilbert, det finnes en del av dem. Personlig liker jeg både Dilbert og Monty godt nok til å kjøpe. Bortsett fra smulene med Lindström og Non Sequitur er dessverre resten av bladet bare rask. FoxTrot og Lagunen har gått på pinlig tomgang i alt for mange år, og noen av de andre her orker jeg ikke nevne engang. Det finnes flust i arkivene på Nettserier som ville utløst høyere skratt.
— Bodil Revhaug 3. September 2011, 01:36 #
No går det mest på synsing, men for meg så går smertegrensa omlag ved 20 prosent som eg misliker, 40 prosent som eg er likegyldig til og 40 prosent som eg likar. (20/40/40). Utifrå det eg hugsar av desse seriane så ligger fordelinga av sidetalet her på cirka 30/60/10.
Det er jo forskjellig frå person til person, men når dei hadde Arne And i denne blekka så var den framleis verdt det.
Problemet er ikkje berre dei gamle travarane Monty, Dilbert, Lagunen etc. men at dei bytta ut ein A-serie (Arne And) med ei rekke C- eller D- seriar. Dilbert er ein OK serie, men for meg (subjektivt) så er det ikkje lenger ein A-serie.
Eit godt seriehefte må ha minst ein (1) A-serie som fengar interessa, og så nok B-seriar (som er interessante sjølv om dei ikkje er slik at ein føler at ein må ha dei.) til å halde leseopplevinga ved like. Kvar ei side med serier som er så teite at ein ikkje orkar å le av dei øydelegger og trekker ned opplevinga. 4-5 sider i eit hefte går til naud an, men meir enn det så havnar heftet rett i bunken for “lesast viss verda går under og eg går hundre prosent tom for anna lesestoff.”
— Knut Robert Knutsen 3. September 2011, 11:04 #
Som abonnent fikk jeg brev fra Schibsted i dag: “Vi har bestemt oss for å stanse utgivelsen av Skratt, salget var dessverre for lavt til å kunne forsvare fortsatt utgivelse.”
— Bodil Revhaug 6. October 2011, 17:08 #
Er det likt seg, så trekker dei den slutningen at markedet for humorblader er metta. Eg trur heller at saken er at folk vil ha noko anna enn dei vert tilbydd. Der er mykje bra både i inn-og utland som er verdt å satse på.
No er der jo diverre begrensingar i kor fritt redaktørane står på innhaldet, så problemet er vel heller Egmont og Schibsted enn redaksjonane, men blad som Eon og Kollektivet sliter jo litt med innhaldet og. Der er grenser for kor mykje A-seriane i dei blada kan dra åleine.
Spørsmålet no er om dei få gode seriane i Skratt kjem til å gå vidare i nokre av dei andre humorheftene.
— Knut Robert Knutsen 6. October 2011, 17:41 #
Tja, i siste nummer av Humorparaden står det at denne også går inn men skal erstattes av noe nytt på nyåret.
Det virker som om både Egmont og Bladkompaniet sliter med å kunne koke suppe på amerikanske serier for tiden…
— Frank Flæsland 6. October 2011, 21:11 #
De skriver at både Lindström, Dilbert og Non Sequitur melder overgang til enten M eller Kollektivet. Helt greit, de kan gjerne luke ut noe rask derfra. M kjører nå så å si bare “klassikere” av hovedserien igjen også ... Det er blitt en farse.
— Bodil Revhaug 7. October 2011, 10:04 #
I Schibsted jobber flere dyktige redaktører, men av en eller annen grunn kommer ikke dette til uttrykk gjennom Skratt. Bladet har ingen introduksjon, ingen leder som forteller om idéen bak eller seriene. Nummer 1 har heller ingen neste nummer-annonse, leserne vet ikke om når nr. 2 skal utgis (eller ei). Slikt gir et merkelig og lite leservennlig inntrykk. Humorpaden derimot er et på alle måter tiltalende hefte, med ypperlig utforming og noen av de senere års aller beste humorserier. Prøv selv det historiske nummer 3-2011!
— jostein hansen 8. October 2011, 11:40 #