FANTOMET NETTOPP NÅ (27.03.12 )
En positiv overraskelse: Fantomet nr. 7/2012 overbeviser som et solid action/eventyrblad.
Det var med en viss uro jeg leste at nr. 7 skulle inneholde nok en fortelling fra «forfader-generasjonen». Attpåtil en piratsaga. 1700-tallets pirater har vært omtalt til overmål i Fantomet – selvsagt ikke så rart, ettersom hovedpersonen er et resultat av pirataktivitet, og dermed ble «piratenes skrekk». Men det kan bli for mange seilskip, råseil, huggerter, fjærprydede hatter, kanoner og uinntagelige pirathavner på de Vest-Indiske øyer. I tillegg har en god del forfader-fortellinger vært rimelig uinspirerte de siste årene. Denne historien er et solid unntak.
Overfladisk sett er denne historien bygget over kjent leste: blodtørstige pirater herjer handelsskip med tragiske følger for de uskyldige som involveres på begge sider. Denne gang tilføres fortellingen en ekstra snert ved at det hele oppleves av to ungdommer, det niende Fantomets unge sønn og hans enda yngre søster. De er passasjerer på et handelsskip som frakter dem og deres mor (Baronesse Flame, kjent fra tidligere pirathistorier) til et møte med sin far som oppholder seg på Jamaica. Skipet blir røvet av noen pirater med interessante karaktertrekk, altså ikke rene sjabloner, der en av kapteinene fremstilles som «fribytter», ikke blodtørstig morder. Barnas mor (og det niende Fantomets hustru) får en uviss skjebne som sannsynligvis skal fortelles i et senere nummer, og barna kidnappes for løsesummen de forventer av deres rike far.
Hovedfokus i fortellingen er samværet på piratskipene og barnas opplevelser i en meget vanskelig situasjon, spesielt etter at deres mor er forsvunnet (og kanskje død). Og søsterens forhold til piratkapteinen setter en spesiell vri på historien.
I de beste forfader-fortellingene er Fantomet en slags tilskuer og betrakter av historiske begivenheter, og griper i minst mulig grad inn. Så også her. Redningsforsøk settes i gang, men skjebnen til den yngste, datteren Heloise, er meget uviss da fortellingen avsluttes. Helten har kjempet en desperat kamp for å redde sine kjære, men utgangen på historien mer enn antyder at vi får en oppklaring i et senere nummer. Og et nytt kapittel er blitt tilført til legenden om den udødelige familien.
Bi-historien er del II av «Ylva» som startet i forrige nummer. Shamanisme og psykedelia i overflod følger den lille jenta til Thorgal og Aaricia, der hun er ute i verden alene for første gang. Del II var ikke like sterk som første del, mye på grunn av en overdose mystisisme og trolldom. Historien virket nokså ufullendt, og man må lese neste album for å se hvordan det går med den unge piken, som fikk en underlig skjebne ved fortellingens slutt. Men «Thorgals verden» er likefullt en solid tilvekst til bladet.
Sjefens sider er mange og inneholder som vanlig fyldig bakgrunnsmateriale. Historien om Karibiens piratvirksomhet har blitt fortalt før her i bladet, men vi tåler et gjensyn og utvidelse av stoffet! Det er virkelig fascinerende at høysesongen for piratvirksomheten i denne spesielle regionen varte bare noen og tyve år tidlig på 1700-tallet, men romantikken, kampene og de fargerike karakterene har farget vår oppfatning av pirater og sjørøvere for alltid. At sjørøvere har eksistert til alle tider både før og etter Karibien-perioden er selvsagt sant, men likevel er det dette området og denne tiden vi som oftest forbinder med ordet «pirat» (Jack Sparrow?).
I tillegg går Sjefen dypere inn i Mandrake-figurens utgivelser i Norge, bl.a. i «Spøk og Spenning» fra 40-tallet, men denne avdelingen er nok kanskje mest for samlere.
Fantomet nr. 7 var en solid dose eventyr og action, der hovedhistorien for en gangs skyld var bladets høydepunkt. Årets beste utgave så langt!
Fantomet nr. 7/2012
«Piratenes fange» av Janne Lundstrøm og Hasse Lindahl
«Ylva; Raisa» del II av Yann og Surzhenko
68 sider
42 kroner
Egmont Serieforlaget
SERIESKAPERNE MYLDRER <- Eldre | Nyere -> HVEM FORTJENER SPROINGPRISEN?
At Lundstöm kom tilbake som forfatter er vel det beste som kunne skjedd Fantomet-bladet, alle de nye historiene hans har vært særdeles gode. De har rett og slett mer dybde enn det gjengse historiske eventyret har hatt de siste årene, håper på enda mer fra hans penn i tiden framover.
Forsiden er egentlig utrolig kjedelig, men flott fargelegging gjør den god likevel.
Alt i alt enda et veldig godt nummer av bladet som jeg håper får leve flere år til, tross actionseriens tilsynelatende synkende posisjon på det norske tegneseriemarkedet.
— Paul Andreas Jonassen 29. March 2012, 19:39 #
Du er stadig ute å “spår” dommedage for bladet. Klart Fantomet vil leve i norske bladhyller, hvorfor ikke??
Ellers er jeg enig i at historien var god nok, men allikevel, her opptrer “ånden” som en actionhelt og ikke som en mystisk ånd.
Hvor ble det av “og nå har enda en legende blitt til om Fantomet” historien om hvordan han tok med seg havet og utslettet byen vil leve videre blant pirater og andre, eller noe??
Mystikken bør fortsatt være viktig, alle skulle sitte igjen med et inntrykk av at Fantomet laget bølgen osv!
Tenk bare på historien om “kampen i palasset” der Fantomet rev ned et slott med bare hendene, eller da han overvandt kjempegorillaen med en tannpirke (eller var det litt overdrevet?).
Kort sagt, litt lite mystikk i historiene.
— IpComics 31. March 2012, 11:08 #
Einig i at det vert litt for streit med Fantomet etterkvart. Det Fantomet eg vart kjend med gjennom blader frå 70- og 80-talet var ei familie med lovmenn som nytta triks og illusjonar til å skape ei myte om “Ånden som går”, medan dei i røynda hadde lite eller ingenting med det overnaturlege å gjere. Dette verkar det for meg som om dei har snudd på hovudet, med ei aukande bakhistorie der “Fantomet” er ei slags mystisk hemnarand som strekker seg attende til det Gamle Egypt, og der vårt Fantomet er ein slags “Avatar” av denne overnaturlege krafta, medan sjølve eventyra vert meir og meir ordinære, til eit punkt der han liksågodt kunne ha vore FBI-agent eller Navy Seal.
Spenninga, humoren og mysteriet har langsamt vorte tappa ut av figuren. Det er på tide at den vert røska opp i att.
— Knut Robert Knutsen 31. March 2012, 13:27 #
Igjen en seriøs og innsiktsfull anmeldelse av Arild. Slikt står det respekt av! Som vanlig (!?) er det vanskelig å forholde deg til denne spesifike utgivelsen, hovedhistorien, biseriene, artiklene av kommentatorene, der Knutsen som har problem med fokus og dermed skivebom, som vanlig ()
— Bjoulv 31. March 2012, 20:32 #
Skivebom korleis?
— Knut Robert Knutsen 1. April 2012, 01:32 #
Det må være skeive skiver med hylekoret.
Ingen bom observert.
— IpComics 1. April 2012, 08:38 #