STORT VERK OM SMÅ MENN ( 2.05.12 )
Carl Barks fortel om store emne gjennom små metaforar.
Hall of Fame-serien til Egmont har lenge vore ein frustrerande hybrid av ein ekte ”Disneys beste serieskaparar” serie, masseopptrykk av Don Rosa og Carl Barks historier og slengarar med ting som eigentleg burde ha vore utgjeve separat.
Spesielt dette med Carl Barks og Don Rosa er frustrerande, sidan dei båe har hatt eigne seriar med opptrykk av alt dei nokosinne har levert av Disneymateriale. For dei mest ihuga fans(og samlarar) så tyder det dobbeltkjøp (for ikkje å seie trippelkjøp) av Barkshistorier i dyre bøker, medan dei informative samlebøkene med gode seriar og presentasjonar av mindre kjente (men gode) Disneyteiknarar som ein vart lovd at serien skulle levere, dei utgjer knapt annankvar bok.
Når det er sagt, så for store delar av kjøparane så er det nok slik at dei ikkje har så mange Barks og Rosa samlebøker. Så for dei er spørsmålet berre : Er denne boka bra? Og det er den.
Dette er ei temasamling, der Skrue eller Donald og nevøane møter på diverse ”småfolk”, frå pygmeindianarar til små romvesen. Dei einaste som manglar er vel Menehuene frå endenes eventyr på Hawaii, men dei var jo stort sett ikkje å sjå i historia heller. Dei fleste av desse eventyra er av Barks sine beste klassikarar, av spesiell interesse for nordmenn er eventyret om firkantegga på Gufseplassen, som jo og var i det vanlege Donaldbladet omlag ei veke før denne boka hamna i postkassa til abonnentar.
Som Barks-eksperten Geoffrey Blum skriv i forordet, så er Barks her på sitt mest tematisk utfordrande. Han kjem mellom anna inn på konservering av miljøet og Skrues forhold til dei minoritetane og innfødde som kjem i opposisjon til hans profittorientert tankegang. Men på ein skarp, humoristisk og underhaldande måte.
Om det er ein ting som gjer at denne samlinga mistar piffen, så er det relatert til andre observasjonar Blum kjem med i sitt lange forord. Han trekkjer her fram at Barks sitt første av denne typen eventyr, det litt mislukka ”Mysteriet i Surklemarksumpane” vart ein slags mal for fleire eventyr av denne typen, der Barks fann nye vinklingar og løyste plottet på ein betre måte, både tematisk og i forhold til underhaldningsverdi. Og alle desse historiene er no samla i denne boka.
Dette er vel og bra viss ein skulle ha ei seriesamling som skulle vere eit vedlegg til ei akademisk avhandling om utviklinga i Barks si historieforteljing. Men som ei lesaroppleving, viss ein har lyst til å lese boka frå ende til annan i ei leseøkt, så lir boka under denne grupperinga. Same plottet omatt og omatt? Det er som å få nett same matretten servert til forrett, hovudrett og dessert.
Sjølv om dei er favorittar alle saman, så er det ikkje ei god løysing å ta dei mest like historiene når der er så mykje godt å ta av som kan gi meir variasjon.
Når det er sagt, så er dette nokre av Barks, og Donald-universet, sine beste historier, vel verdt eit kjøp for dei som ikkje har dei frå før. Eg vil berre føreslå at ein ikkje les alle historiene i ei økt, men delar det opp litt og ”reinsar ganen” med noko anna før ein gir seg til att. Slik at likskapen mellom historiene i utvalet ikkje forringar kvar enkelt leseoppleving.
Hall of Fame: Carl Barks (7) – Smått er Godt.
Carl Barks
ISBN: 978-82-429-4561-7
188 sider
Pris kr 365,-
Egmont Serieforlaget
TEGNESERIENS DAG PÅ LØRDAG <- Eldre | Nyere -> SPROINGINNSPURT
Brødrene Bas og Mau Heymans kom i HoF nr 32, i 2010.
— Øyvind B 3. May 2012, 10:13 #
På den annen side: Å ha en Disney Hall of Fame UTEN å ta med Barks ville være nærmest en skandale. Så denne måten å presentere noen av hans beste historier er for meg en akseptabel løsning.
Og som jeg nevnte i en anne tråd: Verhagen er nå tilgjengelig på Univers. Sannsynligvis har boken vært lagt ut før de fikk bøkene inn på sitt lager.
— Frank Flæsland 4. May 2012, 12:13 #
For å gjere det klart: Eg abonnerer på Hall of Fame og skreiv anmeldingane til både Verhagen og Barks etter at Barks-boka kom i posten. Der er ei viss “lead-time” dvs at abonnentane får bøkene opptil fleire månader før dei kjem i ordinært sal. Iallefall fleire veker, den presise ventetida er eg ikkje sikker på.
— Knut Robert Knutsen 4. May 2012, 13:44 #
Personlig synes jeg aldri det kan bli for mye av slike utgivelser. Med nye generasjoner kommer nye lesere. Er selv mer en leser enn en samler, og fristes heldigvis sjelden til å kjøpe nyutgaver av historier jeg allerede har i hylla.
— Bodil Revhaug 4. May 2012, 16:49 #
Undrer meg en smule over at det samme plottet går igjen i flere av Barks-seriene i denne boka.
Siktes det til at historieoppbyggingen er lik fra gang til gang eller er det andre momenter (bortsett fra det som bør være innlysende med småfolket i fokus) som viser dette med tydelighet.
På hvilke måter er historiene så like hverandre at det forstyrrer selve leseropplevelsen?
— Jostein Hansen 4. May 2012, 17:56 #
Geoffrey Blum går igjennom likskapane i detalj i forordet, det er lite tenleg for meg å prøve å parafrasere det ned til noko som får plass her. Sjølvsagt er der skilnader, men ein god del ting ved opbygginga av historiane er felles. Det er ikkje sikkert at det er like openbert utan at ein har lese forordet, men straks ein har lese det, så synast iallefall eg at det vert litt for tydeleg.
Det øydeleggjer sjølvsagt ikkje leseopplevinga heilt, men det er klart at eg er nøydd til å setje spørsmålsteikn ved ei samling der forordet gjer det klart at fleirtalet av historiane er plukka ut basert på ein tankegang om at dei er fleire versjonar av same plot.
Det synast berre som ein lite konstruktiv måte å presentere materialet til lesarar. Som lesar set eg iallefall pris på ein viss variasjon i historiane i ein antologi.
— Knut Robert Knutsen 4. May 2012, 18:28 #
Forøvrig var det Don Rosas oppfølger til “Eggemysteriet” som kom i påskenummeret av Donald-bladet, ikke Barks klassiker. I følge INDUCKS var den sist trykt som bilag i 2006.
— Frank Flæsland 5. May 2012, 03:39 #
oops
— Knut Robert Knutsen 5. May 2012, 06:12 #
Denne uken og denne påsken kommer “Eggemysteriet” av Carl Barks som bilag i Donald Duck & Co.
Hvor smart er det å utgi en slik klassiker nok en gang, kun et år etter Hall of Fame-boken Carl Barks – Smått er godt og syv år etter den forrige Donald-publiseringen?
Bokserien lever riktig nok sitt eget liv, men nå er det ELLEVTE gang Eggemysteriet presenteres for norske lesere siden 1963.
I sammenligning burde det være legimtimt at Modesty Blaise-episodene utgis i opptrykk for tredje eller fjerde gang eller at Marvel-klassikere kommer i reprise for andre gang…?
— Jostein Hansen 20. March 2013, 12:18 #
Vi som abonnerer og har ti utgaver av Eggemysteriet fra før, kan gi bort bilaget til noen som ikke kjenner denne klassikeren like godt. = smart.
— Bodil Revhaug 20. March 2013, 14:45 #
Både Donald Duck, Fantomet og noen blader til er typiske “les og kast,legg bort og glem” utgivelser. Da får man tåle at ting kommer i reprise. Gjemmer man alle tidligere bilag og legger dem klar til lesing, gjør man seg selv en bjørnetjeneste.
Skal man på tur i påske så kjøpes sikkert et Donald, og det kan vel ikke være noe negativt i å få Egg med på kjøpet? Bladet blir sikkert glemt igjen på hytta eller toget!
— IpComics 21. March 2013, 15:44 #
Egg til påske er jo en sikker vinner :)
— Arild 22. March 2013, 00:55 #
Ikke bør de lagres lenge heller!
— IpComics 22. March 2013, 09:05 #