NOEN GODE JULEHEFTER (23.12.12 )
Serienetts anmelder Knut Robert Knutsen har gjennom november og desember gått gjennom så godt som alt av årets julehefter. Her er et annet blikk på juleheftene.
Først vil jeg berømme Knut Robert Knutsen. Han har i år anmeldt hele 58 julehefter her på Serienett. Det er en bragd. Ingen tegneserieanmelder har anmeldt like mange julehefter samme år. Noen sinne!
Vanligvis anmelder jeg en del av juleheftene her på Serienett, men i år har jeg vært taus så langt. Hovedgrunnen er at Knut Robert Knutsen har gjort sin utrolige jobb, men samtidig har jeg hatt enkelte oppdrag for andre medier. Dermed har det vært naturlig å vente til disse sakene har vært publisert før jeg toner flagg her på Serienett.
Årets julehefter har vært en kombinasjon av det tradisjonelle der man strengt tatt visste hva som ville komme til enkelte overraskende utgivelser som stjal showet. Og da er vi med en gang ved årets beste julehefte. Det har Børge Lund laget.
Tegneseriesamleren vil med en gang stille spørsmål. Dette er da ikke Lunch julen 2012! Nei, det er helt riktig. Av en eller annen grunn har forlaget valgt å la Lunch beholde en intern nummerering, og derfor er Lunch: Julebords of Norway Lunch-album nr. 4. Det byr på en kombinasjon av striper, søndagssider og noen spesialhistorier. En av dem, “Julebord”, er uten tvil det beste med juleheftet. Dette er det foreløpige mesterstykket til Børge Lund, der han med bruk av Lunch-persongalleriet tar en ironisk oppsummering av den norske folkesjelen. Og ja, den finner du på et julebord! Andre anmeldere ruller seksere, og jeg er glad for at Serienett ikke bruker terningkast. Historien i seg selv fortjener full pott, men jeg har allerede avslørt overfor en norsk dagsavis at juleheftet som helhet ikke får mer enn terningkast 5 fra meg.
Et annet julehefte som har fått terningkast 5 fra meg er Kollektivet. Torbjørn Lien viser år etter år at julehefter fortjener noe ekstra, og det leverer han gang på gang med interessante spesialhistorier. I år tok han utgangspunkt i konspirasjonsteoriene rundt jordens eventuelle undergang 21. desember, og ved å lage konflikter internt i huset fikk Lien frem en meget lesverdig og morsom fortelling. Resten av juleheftet har også høy kvalitet.
Dessverre sørger dårlige salgstall for at tegneserieheftet EON går inn. Men det stopper ikke Lars Lauvik for nok en gang å lage et fabelaktig julehefte. Årets EON-julehefte tar utgangspunkt i en spesialhistorie der en spesiell utgave av juleevangeliet får fokus. Det er blasfesmisk som det holder, men samtidig viser Lauvik at han er en av landets dyktigste tegnere som vet å underholde. Det er lovet diverse EON-album i 2013. Hvis resten av juleheftet skal legge standarden for albumene, blir det mye godt lesestoff fra Lars Lauvik i 2013.
Årets beste oversatte julehefte er Fiinbeck og Fia. I år har heldigvis forlaget Egmont funnet frem tegneserier av George McManus, som strengt tatt var den eneste som kunne lage denne tegneserien godt nok. I årets julehefte presenteres søndagssider fra 1946, der McManus viser frem sin detaljerte og spennende stil på utmerket vis. Men det er ikke bare de glimrende tegningene som gjør Fiinbeck og Fia verdt å se nærmere på. McManus kjente samfunnsstrømningene i USA på tretti- og førtitallet, og hans presentasjon av Fiinbeck er interessant samfunnsanalyse i tegneserieform. Hvem sier at tegneserier ikke kan brukes som samfunnskritikk eller i akademisk arbeid?
Juleheftet med Knoll og Tott er også en godbit i år. 2012-utgaven av juleheftet presenterer i hovedsak søndagssider av Harold Knerr fra 1944. Serien er for lengst innarbeidet på dette punktet, og Knerr har for lengst blitt varm i trøyen som serieskaper. Derfor er dette juleheftet fullt av gode eksempler på crazykomikk, og det passer kanskje best for en som ikke kjenner Knoll og Tott så godt. Dette er et julehefte jeg skulle ønske var min første introduksjon til familien Vom og persongalleriet rundt.
Ellers er Mikke og Langbein en gullgruve med godt stoff. Her lar Gottfredson Mikke Mus løse sine første saker som detektiv, og det gjøres på en meget underholdende måte. Samtidig er dette viktig og interessant tegneseriehistorie.
Her på berget er Donald Duck-juleheftet “Julebekken” det samme med tegninger av vår egen Arild Midthun. Samtidig er det en artig historie fullpakket med gags som gir lesere i alle aldre noe å humre av.
Ellers er det verdt å se nærmere på juleheftene med Asterix, Lucky Luke, Viggo og Pondus. Ja, jeg sa faktisk Pondus. Etter flere år der Pondus-juleheftet har vært årets prügelknabe, er jeg fornøyd med årets utgivelse. Det er både morsomt, variert og med nye, jule- og vinterrelaterte striper. Fremdeles går det altfor fort å lese seg gjennom juleheftet, men i år kan det anbefales. Men jeg savner spesialhistorien med Pondus-persongalleriet som gjorde juleheftene for ti-tolv år siden vel verdt å lese. Men kanskje slike historier kan tegnes av andre enn fortelleren selv, men under oppsyn av en som kan gå god for kvaliteten?
RIKTIGERE? <- Eldre | Nyere -> MONSTRE I LEK OG ALVOR
Min topp-5 liste i år er (i alfabetisk rekkefølge):
Donald: Julebekken
Eon
Kollektivet
Lunch
Mikke og Langbein
Det var en del bra like under disse, men dette var de som falt best i min smak.
— Frank Flæsland 24. December 2012, 02:04 #
På min topp-liste troner utvilsomt Fiinbeck og Fia helt øverst. Klassiske serieperler fra 1940-tallet er uslåelige, med suverene tegninger og detaljer som kan studeres om og om igjen (fargeleggingen er også behagelig). Serien tar også for seg figurer fra mange ulike sosiale kår, noe som er ganske uvanlig. Helt uforståelig at VG helt har misforstått hvilken høydare dette vitterlig er.
Av øvrige serier må nevnes Mikke Mus og Langbein, Donald: Julebekken, Blondie og Zits. Har også litt sansen for den nye versjonen av Vangsgutane.
— Jostein Hansen 28. December 2012, 10:05 #
Mikke Mus & Langbein var helt ubetalelig, den elleville detektivhistorien feide alle de andre heftene av bordet for min del. Skjønt julefaktoren var lav, da. Til gjengjeld smelte Donald Duck nr. 51 til med Carl Barks-højdaren “Brevet til julenissen” som eget bilag. Takker dessuten Serienetts anmelder (det var vel Knut) som fikk meg til å kjøpe Blondie i år også. Det kjøpet angret jeg ikke på.
— Bodil Revhaug 8. January 2013, 06:18 #