ÅRETS BESTE TEGNESERIER (31.12.12 )
2012 nærmer seg slutten. Det har vært et spennende tegneserieår her i Norge. Hvilke utgivelser var best?
Det er ikke hvert år at norske serieskapere har slått seg løs som i 2012. En rekke interessante tegneserieutgivelser har blitt utgitt, og mange av dem holder internasjonal klasse. Her er en gjennomgang av både årets beste norske utgivelser og årets beste oversatte tegneserier fra denne anmelders synspunkt.
Årets beste norske tegneserieutgivelse står Lars Fiske og Steffen Kverneland for. Med Kanon 5 har de to serieskaperne laget en ny antologi der de både står for stor tegneseriekunst og en videreutvikling av Kanon-konseptet. Blandingen av selvbiografi, biografi og lek med tegneseriemediet er høyst lesverdig. Lars Fiske alene står for en annen av årets fem beste utgivelser. Schwitters-materialet fra Kanon-antologiene står seg meget godt på egenhånd i Herr Merz.
Kim Holm har tatt for seg H. P. Lovecrafts novelle “Pickman’s Model” og gjort den til sin egen i tegneserieform. Pickman’s Model i Holms drakt er en mesterlig adapsjon, der det skrekkelige kommer godt frem i møtet mellom Lovecraft-ord og Holms røffe tegninger. Pickman’s Model er så langt bare tilgjengelig i engelsk språkdrakt, men forhåpentligvis kommer den også på norsk etter hvert.
Karstein Volle satser med hell selvbiografisk i Karstein Volles skjebner: Et kunstnerisk selvmord. Den lille boken er en blanding av dyktig utførte enrutere, tegninger og tegneserier, der det gang på gang spilles på leserens følelsesliv.
I Neste gang blir alt riktig har Lene Ask gått over til fiksjonens verden. Tegneserienovellen er en spennende oppvekstskildring, der spesielt sosialisering og familieforhold står i sentrum.
Ellers har det vært mange andre utgivelser som fortjener å nevnes. Dongery-boksen Just Sayin’ / Strålende opplegg må være den mest spennende samleutgivelsen av norske tegneserier noen sinne. Så godt som rubbel og bit av Dongery-fanzinene er samlet med artikkelstoff og kommentarer. Selv om kvaliteten på innholdet varierer, er det ingen tvil om at dette er en unik og viktig dokumentasjon av et norsk tegneseriemiljø. Drabant av Øyvind Holen og Michael Noguchi, Bjartmann av Øystein Runde og Syklus av Martin Ernstsen og Kilian Eng må også trekkes inn. Det samme må antologiene ÜberZombie og ÜberMaritimt. Selv om det spriker litt på kvaliteten på enkelte bidrag, er det spennende å se at forlaget ÜberPress velger å gå egne veier og satse på genrer som ellers har vært lite representert blant norske serieskapere.
Det har vært forholdsvis få oversatte tegneseriebøker i år i forhold til tidligere år. Kvaliteten på det beste har vært særdeles høy, og Skyttergravskrigen av Tardi er uten tvil helt i særklasse blant europeiske tegneserier. Tardis skildringer av livet i skyttergravene under 1. verdenskrig er sterk lesning der menneskeskjebnene står i sentrum.
Aya fra Yopougon av Marguerite Abouet og Clément Oubrerie er noe såpass spesielt som en tegneserie med handling fra Elfenbenskysten. Nok en gang er det menneskeskjebner som får fokus, og selv om utgivelsen preges av melodrama er dette meget interessant lesning.
Jeg, Arne av Charlie Christensen samler rubbel og bit med den svenske anden på norsk. Her får man skråblikk på svensk hverdagsliv sett gjennom Arne Ands sarkastiske synsvinkel.
En annen oversettelse fra svensk er Rocky & Edith av Martin Kellerman. Kellermans selvbiografiske tegneserie presenteres her i bokform, der vi følger Rockys forhold til Edith fra begynnelse til slutt. Som vanlig er det hverdagsbetraktningene og Rockys ironiske kommentarer som bærer tegneserien.
Nesten alt av Joost Swarte kom i salg til serieskaperen besøkte Oslo Comics Expo i juni. Swarte er best kjent for ligne claire-stilen og tegneseriene med Jopo de Pojo. I Nesten alt er det meste av Swartes tegneserier samlet, og det er en utgivelse som viser en dyktig tegner og designer i arbeid.
FEM TEGNESERIEKLASSIKERE <- Eldre | Nyere -> FETT ELLER MAGERT ÅR?