FETT ELLER MAGERT ÅR? ( 2.01.13 )
Serienett reflekterer over regulære utgivelser på det norske seriemarkedet i året som gikk og året som kommer.
Med «regulære utgivelser» mener jeg her utgivelser som kommer mer eller mindre regelmessig og hovedsakelig selges i kiosk og dagligvarebutikk. Dette i motsetning til enkeltstående utgivelser, som for øvrig ble oppsummert og omtalt i artikkelen «årets beste tegneserier».
Juleheftene selger som aldri før, og det blir stadig flere av dem, hevdes det. Men faktum er at antallet titler er noe redusert i forhold til for få år siden. Aller har gitt opp de fleste juleheftene sine, inkludert den nye kritikerfavoritten «Pels og Poter». Schibsted har beholdt nyvinningen Knut Gribb, men juleheftesortimentet deres blir stadig mer dominert av novellesamlinger med titler som «God Gammeldags Norsk Jul» og «Legender og Tradisjoner». Hva så med året for øvrig?
ACTION:
Dette er gammelt nytt, selvsagt, men actionserier fortsetter å slite på det norske markedet. Kanskje det aller tydeligste tegnet i tiden kom helt på tampen av året, da Fantomets offisielle, norske hjemmeside kunne annonsere at det bare kommer 13 nummer neste år. Til gjengjeld skal hvert nummer være utvidet og med dobbel nummerering. Denne ordningen begynte faktisk allerede i desember, da årets siste nummer var merket nr. 25-26. Jeg skal ikke spekulere videre på dette, da Aril Wærness vil ta for seg Fantomet i en egen artikkel.
(Oppdatering: Se kommentarfelt for en liten korrigering på dette punktet)
Enda verre står det til med en annen tidligere så populær actionhelt, nemlig Conan. I 2012 la Schibsted ned Conanheftet, og står bare står igjen med reprisealbum. Et positivt tegn kom likevel fra Schibsted i år, nemlig satsingen på Vertigos Stieg Larsson-tegneserier. Ekstra gledelig var det at Dagbladet leverte en positiv og stor anmeldelse av første album, og mer nylig ble den også anmeldt i VG. Schibsted har annonsert at de skal utgi flere bind i serien.
At superheltseriene sliter er heller ingen nyhet. Jo mer mainstream superhelter (og særlig Marvel) blir på film, jo mer ubetydelige blir de i de norske bladhyllene. Schibsted har fortsatt rettighetene, men det blir stadig lenger mellom utgivelsene. Er det for mye å håpe på at Schibsted vil hedre Walt Simonsons Thor med en utgivelse i samband med den nye Thor-filmen neste høst? Filmen er jo inspirert av Simonsons historier om svartalvene. DC New 52 burde vært en god anledning til å gi f.eks. Supermann, Batman eller Justice League en ny sjanse, men selv ikke den mest optimistiske serienerd hadde regnet med at de norske forlagene skulle gripe den.
Hederlige forsøk er gjort med skrekkserier, men det nye periodiske bladet STØKK overlevde ikke året ut. I 2012 fikk vi også det naturlige bindeleddet mellom skrekk og action – The Walking Dead – på norsk for første gang. Men foreløpig er bare det første bindet i serien kommet ut, og den dårlige distribusjonen er nevnt.
HUMOR/STRIPER
Dette forblir den viktigste sjangeren på det kommersielle norske seriemarkedet. Men også her er det tegn i tiden. M blir lagt ned, etter at Schibsted lenge har slitt med å få Mads Eriksen til å levere regelmessig. Dermed sitter de igjen med Torbjørn Lien og Kollektivet som eneste trygge havn. For Torbjørn Lien fortsetter å levere en stor produksjon av jevn kvalitet. Heller ikke Egmont sine periodiske, norske humorblader er like bankers som de pleide å være. Nemi sliter med synkende salgstall, og enda verre går det for bladet Eon, som blir lagt ned fra nyttår. Dermed er det i ferd med å oppstå et vakuum innen segmentet norske humorblader. To kandidater peker seg ut som de mest sannsynlige til å fylle tomrommet:
Børge Lund og Lunch er på vei opp. Den antatte hovedmålgruppa (kontoransatte) har knyttet serien til sitt bryst, det første Lunch-albumet (utgitt i juni 2011) er blitt et samleobjekt, og i år kom serien med sitt første julehefte. Anmelderne roste heftet «Julebords of Norway», og publikum ga sitt samtykke. Fra Bergen kunne en i andre halvdel av desember melde at heftet var utsolgt over hele byen. Jeg får meg ikke til å tro at populariteten var et sær-bergensk fenomen. Fra Egmont har det foreløpig ikke kommet meldinger om at Lunch får sitt eget blad, men det er trolig bare et spørsmål om tid. I alle fall er det vel ikke for prematurt å diskutere muligheten. Et forslag jeg har hørt er at et slikt blad bare bør bestå av Lunch-serier, selv om det innebærer en del repriser. Selv mener jeg at et eventuelt Lunch-blad bør følge den vanlige oppskriften med en blanding av hovedserie, noen artikler og kåserier, et par lovende nye norske serier samt en eller to etablerte, utenlandsk serier (men det bør ikke være Dilbert, den er brukt opp. Norm Feutis «Retail», som også er en arbeidsplass-orientert serie, men fra et litt annet miljø, er mitt forslag).
Så har vi Nils Axle Kanten. Han vant VGs seriekonkurranse med sin enruter «Firekanta», og har siden fulgt opp med stripeserien «Hjalmar», som nå går i Pondus. Begge kom med egen album i 2012, så Kanten hadde et godt år. Av disse to seriene mener jeg at det særlig er Hjalmar som har framtiden for seg. Med sitt velutviklete persongalleri, sin balanserte blanding av familiehumor og voksenhumor og sin by-mot-bygd-dynamikk har serien potensiale til å vokse seg stadig større.
ÅRETS BESTE TEGNESERIER <- Eldre | Nyere -> DADAPH OG KRAKKEN
Bare en liten detalj: Som fast Fantomet-bladleser kan jeg si at det ikke helt stemmer at den nye, regelmessige dobbeltnummerordningen begynte “allerede i desember, da årets siste nummer var merket nr. 25-26.” Vel var årets siste nummer et dobbeltnummer, men det var et 132 siders dobbeltnummer av den typen vi allerede har fått ganske mange av i Fantomet i senere tid. De siste 5-6 årene har faktisk ca. 6 (eller flere) Fantomet-numre i året vært denne typen svære dobbeltnumre (hvis jeg har holdt tellingen riktig).
Det som er nytt av året er derimot at HVERT ENESTE nummer av Fantomet heretter vil bli et dobbeltnummer. Jeg har dessuten sett nr. 1-2 i butikkhyllene, og det virket merkbart tynnere enn et av de 132 siders lange dobbeltnumrene. Jeg tipper det er rundt 90-100 sider. Triste greier, egentlig, for dette signaliserer at en god del av “dobbeltnumrene” vi vil få heretter teknisk sett ikke er dobbeltnumre på samme måte som før. De vil sannsynligvis ikke være dobbelt så tykke som et standard, 68 siders blad, men snarere en mellomting mellom 68 og 132 sider. Så totalt blir det trolig mange færre Fantomet-bladsider enn tidligere år…
— Marius Hestness 2. January 2013, 23:35 #
Kjempeflott og god refleksjon av dere begge!
Vi må nok erkjenne at handlings/krim/spenningsseriene med en viss innebygd opplysningsvirksomhet overfor leseren er på vei ut!
Bladene (og seriene) degrenerer og blir slett kultopplevelser (hva det nå enn ligger i dette ordet!)
På en måte slår tiden/skjebnen tilbake til fansen, som i en del år har tiljublet den enkle gags-serien , altså korte kvikke vitser, lest og nærmest glemt i samme øyeblikk. Ja, ikke engang lest, da slike gags egentlig ikke krever noe av leser!
Altså handlings/krim/spenningsserienes rake motsetning!
I dag må vi bla og lete i gamle aviser, serie- og ukeblad for å finne tilbake til opplevelsetiden, da en serie kunne nytes, selv om det var bare en enkel stripe.
Jostein har, med rette, blitt hyllet for en god artikkel om Prins Valiant på dette forumet, men hva da når albumene får ryggen av dem som burde støttet opp om dem, og hjulpet nybrottsmannen Geir Jahnsrud, som selvfølgelig sliter med salget?. Han har ikke klaget overfor meg, og jeg har ikke diskutert dette med han, men jeg er ikke verken døv eller blind i slike saker.
Ære være, Geir, hva om Serienett gikk kraftig ut med støtte til han overfor kulturdepartementet for hans alltid oppriktige slit for å gi meningmann og kvinner ekte opplevelser!
— Bjoulv 3. January 2013, 01:00 #
Et Lunch-blad er nok noe som mange vil ønske velkommen, sjelden har vel en ny serie slått så kvikt rot både hos menigmann og seriefan. Og det finnes mye bra norsk som kunne fungert som biserier her – Hjalmar er en, og kanskje gjestespill med EON? Og hvorfor ikke gi Ida Kristine Larmo plass her? Det trenger ikke BARE være kontorserier…
— Arild 3. January 2013, 10:04 #
Gode, Arild, at et Lunch-blad skulle snu den store trenden med magert år til fett, ligger nok i klassen å tro på julenissen!
Også Lunch er egentlig kun gags, som markedet oversvømmes av, og som i sin natur (ubevisst) er med på å dra interessen for tegneserier ned!
Seriefans bør nå slå et slag for den gode spennings/krim/drama serien, den som kan engasjere utover ett sekunds aksept av humor, for så å gå over til nok en stripe som prøver å gi leser nok et sekund humor i skallen. Lett underholdning, uten appel til hjernen, kun avslapping (til kanskje en fra før avslappet hjerne, uten særlig intern virksomhet)!
Jeg viser til Tex Willer som trosser alle odds (og mange selvoppnevnte såkalte tegneseriefans her i landet) og som viser at en god serie med spenning/krim/drama har livets rett, langt utover gags-døgnfluene, norske som utenlandske innen gags-sjangeren!
Den alltid aktive og spennende Tex har faktisk fire, siger og skriver – fire -, forskjellige regelmessige utgivelser her i landet, og her er det null inskrenkninger for 2013!
Et fett år for Tex Willer med andre ord altså!
Andre kan komme etter!
— Bjoulv 4. January 2013, 01:52 #
Her kom Bjoulv meg i forkjøpet, og det er bra.
Det er høyst merkelig å unnlate å nevne Tex Willer, som i fjor og 2011 kom med rekordmange utgivelser (25 totalt sett!!), og fortsetter med et like godt program i 2013. Mange av de lange Tex-historiene har etterhvert fått større og større anerkjennelse som intrikate oppbygde drama/krim/spenningsserier, som har tankevekkende og varierte plott i toppklasse. Vel så bra som mange av de mer såkalte “seriøse” tegneserieromanene.
Agent X9 fortsetter også med månedlige utgivelser i 2013, med 100 sider per utgave. Over tusen sider som skal fylles med franske, engelske og amerikanske spennningsserier.
Aller forlag har ikke gitt opp juleheftene, i år kom Morgan Kane og Sølvpilen, begge er spenningsserier må vite. Til neste år er det muligheter for å plukke frem andre titler som kan utvide horisonten en smule.
— Jostein Hansen 4. January 2013, 13:32 #
Til Jostein Hansen: Jeg valgte i denne artikkelen å fokusere på nyheter og endringer, og med Tex Willer og Agent X9 har det ikke vært nevneverdige endringer. Men jeg skal innrømme at jeg kunne nevnt dem som eksempler på stabile action/spenningsserier. Jeg skal også innrømme at jeg gjorde en feil i omtalen av juleheftene. Det var meningen å si de fleste av juleheftene til Aller. At Sølvpilen fortsatt utgis av Aller, visste jeg.
— Trond Sätre 4. January 2013, 14:01 #
Enligt Sereieforlagets hemsida blir det endast 8 nummer av X9 under 2013. Stämmer det? http://www.serieforlaget.no/Upload/_serieforlaget.no/Annonse/Lesertall%20utgivelsesplan%20og%20priser%202013pdf_1.pdf
— Andreas 4. January 2013, 14:48 #
Eit blikk på opplagstala og utgivingstakta der, og spørsmålet blir vel: Kvifor satsar ikkje dei norske forlaga seriøst på norskproduserte barneserier? Om ein leggjer lista på nivået til Carl Barks sine Donald og Skrue-historiar eller diverse fransk-belgiske eksempel som Sprint, så er det rom for action-historier for både born og vaksne i “barnehefte”-marknaden.
Ja,ja. Det får no stå si prøve.
— Knut Robert Knutsen 4. January 2013, 15:06 #
Det er mulig at det er færre utgivelser i Sverige, der er også innholdet anderledes.
Forøvrig har X-9 i Norge en overvekt av serier som har vært trykt en eller flere ganger tidligere. For tilfeldige kjøpere gjør nok ikke dette så mye, men for gamle seriefans blir det litt kjedelig i lengden.
I sommer var det litt spesielt, da den SAMME episoden av Johnny Hazard kunne leses i Fantomet (i farger) og X-9 samme uke…
Ellers viser Schibsted at de ikke tar leserne på alvor, med Wolverine: Evolusjon (Originalt Wolverine 50-55 + Origins Annual 1). “De nydelige illustrasjonene” som baksiden skriver om på baksiden er blitt en grumsete masse som kanskje kan tydes med veldig godt lys. Den siste historien i heftet kommer bedre fra det, men her også er det sider som ikke er helt gode.
Hadde tenkt å anmelde heftet, men jeg greier faktisk ikke å lese dette!
— Frank Flæsland 4. January 2013, 15:29 #
I Sverige är det FLER utgåvor av såväl Fantomen som X9 – om X9 i Norge har gått ner från 12 till 8 utgåvor 2013?
— Andreas 4. January 2013, 15:37 #
Agent X9 ser ut til å komme med 8 nummer i 2013 (linken i post 7 er til norske utgaven). Vi får håpe at det ikke er dødskramper vi ser hos Agent X9 og Fantomet.
Walking Dead blir nå distribuert gjennom Minuskel Forlag og det hadde vært flott om denne kunne fått et fotfeste hos bokhandlere. Løp og kjøp – eller riktigere sagt – løp og be bokhandlerne ta denne inn.
— Øyvind B 4. January 2013, 21:09 #
Enig med Frank angående Wolverine. Dette er for dårlig. Jeg nekter å kjøpe slikt. Men egentlig kjøpte jeg denne i 2009, dette er et opptrykk.
— Øyvind B 4. January 2013, 21:16 #
Til Marius Hestness: Fantomet nummer 1-2/2013 er på hele 116 sider og kan absolutt regnes som et fullverdig dobbeltnummer.
Anbefaler at man ikke bare ser på bladene i butikkhylla, men går til anskaffelse av spennende og lærerikt (kan vi lære noen av f.eks søndagsserien “Amasonene”?) kulturgods…
— Jostein Hansen 5. January 2013, 00:45 #
Det som er lovande med omstillinga av Fantomet er at vi no i kvart blad får ei full albumhistorie i farger, til dømes er “Skorpionen” verdt prisen av nr 1/ 2013 åleine.
For meg så synast det som om at det ikkje lenger er Fantomet-historiane som sel bladet, det er iallefall ikkje det for dei fleste eg kjenner som framleis les det.
Kutta i Agent X-9, viss det viser seg at det stemmer, kjem ikkje som noko overrasking, utan at eg skal gå inn att på den debatten.
Eg skjøner at Actionserier sliter, men sjå no for all del på kva som vert utgitt som ein her reknar som Actionserier:
På Marvelserier så er det mykje opptrykk, med grumsete bilete, av glimt frå lengre føljetongar. Ikkje Graphic Novels eller miniserier eller meir frittståande ting som passar betre til utgivingsmønsteret i den norske marknaden.
I Fantomet, så har ein hatt oppkutta album som har gått over 3-4 hefte, eller så har ein publisert Thorgal-album som har gått før. Og sjølve Fantomet-serien er oftast så blodfattig at dei få spanande unnataka (med t.d. Lindahl eller Leppanen) ikkje får den merksemda dei fortener.
Eg får faktisk meir valuta for pengane ved å lese “actionseriane” i Donald-Pocket. Ja, det er gjerne ikkje alt som er gullkorn, men det vil vere minst 1-2 historiar i kvart pocket som har meir og betre action enn ei gjennomsnittleg X-9 eller Fantomet historie.
Og trykk-kvaliteten går det ikkje an å klage på heller.
Tex Willer hadde eit steike bra år i fjor og det ser lovande ut i år òg, men det er ein einsleg svale.
Eg trur problemet er at viss ein trur det norske publikum ikkje leser actionserier, så er det fordi ein har så lett for å sette Donald-serier i “humor”-båsen.
Men Donald er lengre serier med mykje action, drama, humor og av og til historiske drama etc.
Ein ser på dei to store “Action-antologiane” vi har: Agent X-9 (8500 i opplag, 8 nr i året) og Donald Pocket (40 tusen i opplag, 13 nr i året pluss spesialer) og kjem til den konklusjonen at det norske publikummet ikkje leser actionserier.
Korleis skjer det?
Eg vil påstå at det norske publikummet faktisk leser ganske mykje Action, og er veldig interesserte i Action.
Dei er berre ikkje interessert i det dei har fått i Marvel-bladene, Fantomet, Agent X-9 eller Conan (den nymotens serien frå Dark Horse).
Marknaden er der, det er eg sikker på. Det er nytenking rundt kva som vert utgitt og korleis det vert presentert som skal til.
Omstillinga av Fantomet kan vere eit positivt titltak i så måte.
— Knut Robert Knutsen 5. January 2013, 14:49 #
Når det norske Agent X9-bladet nå har vært utgitt i snart 40 år, så er det meget tydelig bevis for at det norske publikummet har vært og ER interessert i det som har blitt servert av actionserier. Noen annen måte kan man ikke tolke eller forstå en slik imponerende stayerevne på. Det er utallige eksempler på action-magasiner som har fått et altfor kortvarig liv, fordi redaksjonen har gått til ytterligheter eller gjort for store forandringer i løpet av kort tid. X9 har hatt en svært variert og gjennomtenkt miks av eldre og nyere spenningsserier, som langsomt men sikkert har gitt en moderne profil. Dette er en uhyre vanskelig balansegang, som har lyktes for X9s vedkommende i snart 40 år.
Prøv selv, sett dere inn i dilemmaet til en redadaktør, og finn ut hvor vanskelig det er å holde på og tilfredsstille leserne gjennom fire tiår. Så her har nytenkning rundt hva som blir utgitt og hvordan det blir presentert vært til stede.
Conan (den nye versjonen) har gått i fellen til en lang rekke andre serier; overdreven framvisning av vold og drap som gir et oppegående menneske avsmak. Har vi ikke nok av det i den virkelige verden, skal vi i tillegg la oss underholde av noe som bryter ned gode holdninger og avstumper følelsene? Hvilken verdi har en serie hvor alle drapsscener skildres i detalj? (Jeg er fristet til også å nevne Wolverine.) De gamle og mer meningsfylte spenningsseriene med Conan derimot, utgis fortsatt i Krønike-hefter, album og Maxi-bøker.
— Jostein Hansen 5. January 2013, 15:48 #
Agent X9 gjennom 40 år tyder dessverre ikke på annet enn at det norske folk er et serielesende vanedyr.
8000 i opplag pr år, joda, det er vel mulig å finne 4-5 tusen norske kjøpere som henter dette produktet av gammel vane. Men antallet synker.
Agent X9 = Modesty Blaise, basta. Når man er kommet fram til neste gang man må vende bunken og trykke dette nok en gang tror jeg det er slutt. Det er faktisk en grense for hvor mange ganger man kan selge den samme varen.
Selv har jeg forlengst hoppet av, og tror det er mange i min situasjon. At vi ikke er mange nok som kan sikre overlevelse hvis det kommer NYTT materiale er paradoksalt og urovekkende. Derfor syns jeg ikke det er så mye å være stolt av: at man greier å trykke et blad med de samme historiene gjennom 40 år til de samme kjøperne, det er noe grått ved det.
Dette er ikke ment som kritikk over verken forlag eller redaksjon, det er bare trist at det er slik det må være: “Modesty i Agent X9 for 10de gang. Hold pusten, kanskje det blir 11, dere…”
— Arild 5. January 2013, 21:26 #
Dessverre, Arild, innlegget ditt lyder som et surt oppglup, uten innsikt i serieverden!
Vanedyrene finner du i tilhengerne av gags-seriene, der intet er nytt under solen, og der hjulet blir oppfunnet gang på gang.
Dessverre har disse vitseseriene fått overtak, godt hjulpet av såkalte serieeksperter, som egentlig rir på tidens bølge, der det meste ikke skal ta tid, og bare overfladisk absorberes, uten noen som helst hjernepåvirkning.
Seriene bør som litteratur ellers, dekke det meste, som et kultblad sa i tittelen ”Spøk og Spenning”.
Men for tiden sliter spenningsseriene, spesielt i avisene, som tidligere hadde et assiortert utvalg av spøk og spenning, men nå sitter igjen tilbake med bare vitser. Som egentlig er fortalt tidligere, om at og om at kommer de samme vitsene i forskjellige forkledninger.
Spenningsbladene sliter også, men løsningen ligger ikke i å gjøre dem dårligere.
Verken X9 eller Fantomet kjører bare med opptrykk, X9 har hatt en rekke av nyheter gjennom årene, og faktisk også gitt oss gammel Axel Raymond X9 fra trettiårene, en opplevelse og lærdom om hvordan serien slo an og ble den som den er.
En gjennomgang av Agent X9 i disse førti årene bør være en nytelse og en rekke serieopplevelser for de meste, som det er amnge av!
Et opplag på 8000 i en sikker og regelmessig utgivelse i dagens konkurranse er ikke å kimse av!
Fantometbladet har i 2012 hatt en fantastisk utvikling, med blant annet en rekke meget interersanne Fantomethistorier av en ”ny” norsk forfatter, som leserne bare ber mer fra. Dette har tydelig gått Arild hus forbi!
Og, sist, men ikke minst, norske lesere kjøper disse bladene for hva de er!
Ikke som et ledd i en indeksiert utgave, de tar hele bladet, med forside, redaksjonelle sider, hovedhistorie og annet, som en helhet! Noen ser etter det ene, noen etter det andre!
Som eksempel, noen kjøper VG for lederen, andre for bridgespalten, og andre igjen for kryssordet, slik er det også med seriebladene med variert innhold!
— Bjoulv 6. January 2013, 02:02 #
Til Jostein Hansen: Jeg HAR gått til anskaffelse av – og lest i – Fantomet nr. 1-2/2013, men hadde ikke gjort det da jeg skrev innlegget. Skal være enig i at 116 sider er bedre enn det jeg fryket, men likevel synes jeg poenget mitt står: 116 sider er ikke 132 sider (som bokstavelig talt er nærmere å være det dobbelte av 68 sider). Det blir uansett færre sider enn dobbeltnumrene fra tidligere år. Hvis hvert Fantomet-dobbeltnummer i år blir på bare 116 sider, vil det samlet bli 116 × 13 = 1508 sider i løpet av 2013. Mens 26 numre á 68 sider (slik Fantomet ble utgitt før) ga 1768 sider i året. Altså får vi i år 260 sider mindre Fantomet enn vi en gang fikk. (Med mindre noen av dobbeltnumrene er EKTE dobbeltnumre da!)
— Marius Hestness 6. January 2013, 06:49 #
Er veldig usikker på hvor mange sider “dobbeltnumrene” med Fantomet vil ha utover året, forhåpentligvis blir det ikke MINDRE enn 116 sider.
Hvis det finnes mange vanedyr der ute så får vi håpe at de fortsetter å kjøpe tegneserier, men det utelukker ikke at de er genuint interessert i seriene de kjøper eller det øvrige innholdet i bladene.
X9 har de siste årene f.eks. hatt en leder som gir meget solid og grundig bagkrunn til seriene. De fleste MB-seriene som gikk i 2012-årgangen kom i bladet for FJERDE gang, og flere av disse for første gang med ekstra striper/bilder, ikke sett tidligere. Det finnes mange eksempler på andre serier, bøker, musikk og filmer hvor disse er kommet i mange utgaver og opplag for MINDRE gode grunner enn nytt format og ekstramateriale. (Hvem kjøper ikke favorittplaten sin i remastret utgave?)
Men X9 har vært så mye mye mer enn MB, Corrigan og Rip Kirby (som gjennom alle år også har kommet med “nytt” materiale). Det er en imponerende lang liste av komplette albumserier og hefteserier vi kan nevne, selv om det burde være unødvendig: XIII, XIII-mysterier, Largo Winch, Wayne Shelton, El Nino, Munroe, Alpha, Serie uten helt, Tjue år etter, Who Dunnit?, Ms. Tree, American Century, Max Faccioni, Griffaton, Gangland, Sommerset Holmes, Spaghetti Brothers, The Circle, Human Target m.fl.
Selv har jeg satt mest pris på Rip Kirby (Greene/Raymond), Steve Canyon, Abraham Stone (Joe Kubert), Maze Agency, Martin Mystery, The Seekers (Sporhundene), Corrigan (av George Evans), Blazing Combat og Big Books of….
Hver gang jeg er innom biblioteket ser jeg godt voksne guttunger på min egen alder og mye eldre ungdommer (…) som sitter fordypet og leser spenningsserier, med godt innviklede intriger. Mange elsker jo disse seriene (her støtter jeg KRK fullt ut), men av en eller annen grunn har det blitt fremstilt et skjevt bilde av hvor disse nå er å få tak i. Selv genuint serieinteresserte og pasjonerte serielesere har altså hoppet av X9-vognen, på tross av at det finnes veldig mye bra materiale i blekka. Ingen kan like alt, et slikt serieblad finnes vel knapt, men skal vogna bære videre fordrer det at vi har litt mer innsikt og positiv innstilling til det som utgis.
Slik Marius er et glimrende eksempel på (en handlingens mann). Og slik Arild er med sine dyptpløyende omtaler av Fantomet. Bra!
— Jostein Hansen 6. January 2013, 11:01 #
Nå er jeg enig med Arild angående Agent X9. NR 13 2012 inneholder Modesty, Rip Kirby og Corrigan, ALLE er reprise. Jeg bruker heller pengene på amerikanske og danske album.
— Øyvind B 6. January 2013, 11:02 #
Josteins liste over gode action/eventyrserier som har vært på trykk i Agent X9 gjennom årene sier mye, det har vært en imponerende rekke internasjonale kvalitetsserier man kunne lese og underholde seg med der.
Det er bare slik at denne rekka mer eller mindre er brutt til fordel for enda fler repriser, som ØB sier.
Modesty gikk som (mer eller mindre) fast hovedserie så lenge den ble produsert. Så vendte man bunken og startet på nytt. Greitt nok det, det var gått mange år.
Da man hadde gjort dette relanserte man serien “kronologisk” fra begynnelsen, og forklarte dette som en service. Men de fleste hadde da lest dette to ganger før? Pluss album, bøker m.m.?
Da man så hadde kjørt dette gjennom apparatet for tredje gang relanserte man serien “remastret” (godt uttrykk, JH). Men sannheten er jo at det er fjerde gang, historiene blir ikke særlig mye bedre av at man får en ny rute her og der – folk flest leser om karakteren, og noterer seg at det er samme historien nok en gang.
Derfor er jeg pessimist – lesere har etterhvert fått nok og faller fra. Bladet vil nok fortsette så lenge man har remastrete MB-historier å trykke – men hva kommer etter? Da tror jeg båten går ned.
Slett ikke noen ønskesituasjon, for all del, bare en realitetsvurdering. At det ikke overlever UTEN MOdesty Blaise sier som sagt alt om de norske lesevanene.
— Arild 6. January 2013, 11:32 #
Problemet her ligger vel i at altfor mange som liker serier som Wayne Shelton, Munroe og XIII-mysterier ikke får med seg hva som skjer på seriemarkedet.
I fjoråret fant vi disse seriene i X9-numrene 5,6,8,9,11 og 12.
Rip Kirby-episoden “Skjebnens mester” i nummer 13 gikk i X9 for tredve år siden, og det er første gang den kommer i reprise. På høy tid! (Mange som lever i dag var ikke født i 1983…)
Vi mennesker er forskjellige og det er ulike mekanismer som spiller inn når helhetsbildet av X9-magasinet skal tegnes og regnskapet skal gjøres opp. Tror neppe at repriser spiller noen avgjørende rolle her. En god historie kan leses flere ganger, og ikke alle samler på bladene i førti år.
Alle båter vil før eller siden gå ned, men remastring er en god ting. Da vil seriene bli bevart videre til nye generasjoner, slik platene med Beatles, Bee Gees og Beach Boys (de tre store B-ene) vil bli omfavnet av nye lyttere som favner om de udødelige harmoniene og de eminente produksjonene.
— Jostein Hansen 6. January 2013, 12:41 #
Eg er heilt einig i at mange av seriane i Agent X-9 er udøyelege klassikarar som burde omfamnast av kvar einaste nye generasjon med serielesarar. Spesielt då Rip Kibry (både under Raymond og Prentice), Modesty Blaise og Corrigan (spesielt Goodwin og Williamson-perioden).
Og det er nett fordi dei er slike mesterverk at eg ikkje lenger kjøper dei i Agent X-9.
Då kjøper eg heller Titan sine Modesty-Album og IDW sine Corrigan og Rip Kirby-bøker. Det er der ein får sjå seriane i sin fulle prakt. (Eller nesten.)
Uttrykket “remastering” betyr i alle andre tilfelle å få tak i originalar eller så gode kopiar som mogeleg og finpusse dei til ein får ein så god versjon som mogeleg som kan brukast til vidare mangfaldeggjering.
“Så god som ny”. Eller nokre gongar betre.
Men dei “remastered” versjonane vi får av Modesty Blaise i Agent X-9 er ikkje nokons definisjon av “best mogeleg”.
Det er “betre enn tidlegare”. Det er alt.
Etter kva eg forstår så har den svenske redaksjonen fått scanna inn originaler direkte frå Romero slik at dei har “best mogeleg” utgangspunkt for å lage gode versjonar av hannes striper. Men viss det er omredigert slik som dei nye Holdaway-versjonane, så er det langt frå utnytta på beste måte.
Eg skal gjerne kjøpe Rip Kirby, Corrigan og Modesty ein gong til på norsk viss dei kjem i ein ekte “remastered” versjon.
Det vi har fått tilbydd i Agent X-9 er ikkje i nærleiken engong.
Vi ber om HD – Blu-Ray versjonar av widescreen klassikerer og får beskjed om at vi kan få ein “remastered” pan-and-scan VHS-kassett.
Det er eit problem.
At Agent X-9 har overlevd i 40 år er bra. At det har eit opplag på 8000 og sel 5600, det er ikkje bra.
Agent X-9 og Fantomet var to av flaggskipa i norsk teikneserie-bransje. No er det ca 20 barneblad med plastleikar som sel opptil dobbelt så mange kopiar kvar månad.
Som sagt, eg tvilar på at der manglar kjøparar som er interesserte i gode Actionserier til ein rimeleg pris.
At dei då ikkje kjøper Agent X-9 og Fantomet må ha ein grunn.
Ein kan då velje å tru at det er noko gale med produktet eller noko gale med lesarane.
Som mangeårig lesar, som seriekritikar og som ein som kjenner ein del andre som leser serier så er det mi meining at problemet med veldistribuerte blader som manglar lesarar er at dei ikkje er tiltalande nok for lesarane. Dei leverer ikkje eit produkt som lesaren vil betale for.
Vi kan gjerne seie at dei seriane som dukkar opp i Agent X-9 er bra, som Modesty, Corrigan, Rip Kirby, XIII, Largo Winch, Wayne Shelton etc.
Alle serier som er vel verdt å kjøpe.
Viss dei vert presentert på ein god måte, vel å merke. Her kan ein gå attende til om det er produktet eller lesaren det er noko gale med. Er lesaren ute av stand til å oppfatte at XIII er ein jævla bra serie eller er det at XIII i Agent X-9 ikkje vert presentert på ein måte som viser kor bra den er?
Eg kjøpte Largo Winch i fargealbum når den kom. Og fortsette å kjøpe den i svart-kvitt når albumene stoppa.
Eg trur neppe eg hadde plukka opp Agent X-9 for Largo Winch viss eg ikkje hadde lese den som album først. Serien er spesifikt teikna for fargar og mistar all definisjon på sida i svart-kvitt.
Tex Willer er teikna for svart-kvitt og vert trykt i svart-kvitt. Donald Pocket, Donald og alle diverse barneblad vert trykt i gode fargar på passeleg papir.
Tinga som sliter er slikt som Marvel-serier som er grumsete trykk på feil papirtype (seriøst, er der ingen på Egmont som har elementære kunnskapar om trykking?) og Agent X-9 som har opphakka svart-kvitt seriar og fargealbum-seriar trykt i for stor reduksjon i svart-kvitt.
Ein må kunne seie at det er mogeleg at dette spelar inn?
Vi lever i eit samfunn der alle dei forskjellige media kivar om å levere sin produkt i “best mogeleg” versjon, i Widescreen, HD, Digital fleirlags-lyd, 3D, Blu-Ray. Etc.
Korleis kan det då vere at Schibsted og Egmont, dei to fremste teikneserie-forlaga i landet, fortsetter å sleppe teikneserier i dårleg trykk, med til tider slepphendt kvalitetskontroll (til og med på spesialprodukt)?
Hadde dei levert vanlege bøker med slik kvalitet så hadde utgivaren vore på kveldsnyhendene og beklaga det som eit eingongstilfelle og bønnfalt bokhandlarar og kundar om fornya tillit.
Eg trur desse problema går hand i hand.
Kvaliteten vert ikkje gjort noko med fordi dei som kan gjere noko med det ikkje bryr seg sidan det er teikneseriar.
Det at denne typen actionserier i Noreg døyr sakte, sjukeleg og utpint vert ikkje gjort noko med fordi dei som har makta til å gjere noko med det og satse friskt ikkje bryr seg med teikneseriar.
Det er synd.
— Knut Robert Knutsen 6. January 2013, 16:52 #
Når jeg nå har fått tak i X-9 nr. 1 er jeg ikke særlig imponert over hva som skal komme: Riktignok skal heftene utvides i sidetall, men den ekstra plassen skal brukes til “gamle kjenninger” fra X-9s første år ifølge lederen i bladet.
Og ja – det presenteres også nye serier i X-9, men ofte er disse presentert på en måte som kan minne om likegyldighet fra redaksjonens side, for eksempel da “Veien til Perdition” kom med fire av de originale sidene presset inn på en side i heftet, noe som ble for lite og nesten umulig å lese fordi “neste rute” stadig var feil plassert.
Det finnes en del serier som produseres i Svart-hvitt, i så fall kan jeg anbefale redaksjonen å sjekke forlaget ONI der serier som “Queen & Country” og “Stumptown” glatt kunne gått inn i X-9.
Serier laget for farger kan i noen tilfeller fungere i S/H, men ikke alltid. Her var versjonen av “Human Target” som gikk i bladet litt interessant, da fargene var omgjort til gråtoner. Da ble serien med ett mer leselig, spesielt i natt-scenene. Jeg vet ikke hvordan dette ble gjort, men med et forholdsvis enkelt Photoshop-filter kan kanskje dette fungere på andre fargeserier også?
Ellers er det Schibsted som utgir Marvel-seriene for tiden, Knut, og det ser ut til at de fortsetter å skyte seg selv i foten ved å gi ut repriser med dårlig trykk, fremfor å ta tak for å finne bedre utvalg og trykk. Og igjen: et Photoshop-filter kunne løst noe av dette, om de ikke vil ta seg råd til å forbedre trykk-kvaliteten.
Og hovedgrunnen til at denne typen serier dør på rot er nok at det ikke rekrutteres nye lesere – og at de som er i målgruppen for disse heftene blir færre og færre med årene. Tenåringer i dag har så mange andre (og – la oss bare innrømme det – mer spennende og engasjerende) måter å få tilfredsstilt sitt behov for fart og spenning, og det skal være en veldig spesiell tegneserie for å få disse fremtidige seriekjøperne til å bli interessert. Og her er det forlagene stort sett svikter – med bare trauste og til dels dårlige utgivelser har de liten eller ingen sjanse til å få noen av disse interesert i hva som tilbys, om de i det hele tatt gidder å grave i haugen av plastpakkede “dingseblader” for å finne noe.
— Frank Flæsland 6. January 2013, 18:37 #
Frank er inne på noe her. Men først og fremst må vi (hvis dere er enige…) fastslå at det er ikke noe direkte feil verken med produktene eller leserne (i det store og hele).
Det er TIDEN som er feil, som påvirker leserne i negativ reting.
Ærlig talt, jeg kan ikke se at de MB-versjonene som er presentert i 2012 kan skremme selv pasjonerte lesere til å nyte Holdaways tegnekunst fullt ut. Skjønner rett og slett ikke hvorfor noen kan være misfornøyd med den nye formateringen. (Hvis noen kan komme opp med en bedre versjon, send den til meg. Titans bøker er veldig ujevne i gjengivelsen av stripene, og er langt fra komplette.) Da ønsker man rett og slett ikke å se på kvaliteten på produktet på en edruelig måte.
Har en mistanke om at hvilket som helst produkt i action-sjangeren, uansett hvor bra presentasjonen og trykken er, ikke vil ha livets rett. Så lenge det ikke er noe annet spesielt som fenger i tillegg, noe som X9 har men som flere eksperter ikke helt forstår hva er.
Ta f.eks. THRILLER som ble utgitt i “gullalderen” omkring 1990, hvor optimal er denne utgivelsen? Noen hevder dette er et av de ypperste magasinene som er utgitt i Norge, likevel varte det kun to årganger med en håndfull nummer. Hva med COMIX fra åttitallet, hva med STØKK…?
— Jostein Hansen 6. January 2013, 22:54 #
Comic var ypperlig og burde fått prøvd seg litt til. Jeg tror det var en tabbe å legge ned dette.
Modesty er aldri vært trykket bedre enn nå. Hadde det vært bedre papir, eller i flott bok, skulle jeg kjøpt det.
Det danske forlaget Donovan utgir Largo Winch i album. Hittil har det kommet syv album, anbefales, mange ganger bedre enn X9 utgaven.
— Øyvind B 6. January 2013, 23:30 #
Kva meinast eigentleg med at Titans gjengivelser er “langt frå komplette”?
Såvidt eg veit så er det Titan utgir den fulle 6-dagers versjonen og heile stripene.
Det som vert utgitt i Agent X-9 versjonen er striper der ein i mange tilfeller har kutta overgangane og 6. stripa samstundes som ein endrar på den innbyrdes storleiken.
Om det er noko som er “langt frå komplett” så må det nett vere seriane i Agent X-9.
Einaste “fordelen” med den nye Modesty er at enkelte ruter har fått auka storleik slik at ein kan sjå streken betre, og viss heile stripa hadde blitt gjengitt i den storleiken (i eit enormt album i julehefteformat) så skulle eg ha jubla.
Slik som det er no så vert vi tilbudd “Det Beste” versjoner (nedredigerte og forenkla versjoner som i Reader’s Digest sin bokklubb) og ikkje originalene av desse klassiske seriane.
For å seie det i klartekst:
Nei, det er ikkje berre at lesarane har mista interessa for sjangeren.
Det er ikkje at dei seriane som vert tilbudd i utgangspunktet er dårlege. Tvertimot er dei veldig bra.
Problemet er (iallefall for dei eg kjenner) at sjølve produkta, slik dei er redigert ssman og publisert av dei skandinaviske/norske redaksjonane/forlaga, ikkje er interessant for lesarane.
Er det for mykje for kundane å forlange i 2013 at vi får riktig papir slik at seriane ikkje er uleseleg grums, eit passeleg format slik at teikningane kjem til sin rett og at vi får fargeseriar i fargar?
Ein kan bjeffe mykje om at seriepublikummet berre leser “lettvinte” humorseriar (som om det er lesarane som er for “dumme” til å lese actionserier) men har de nokongong sett eit humorblad med så elendig trykk-kvalitet og nådelaus opphakking som vi får på actionserier?
Neppe.
Det kan vere verdt å tenkje over at kanskje grunnen til at folk ikkje kjøper eit produkt er at det ikkje er bra nok.
No har eg ikkje opplagstala på Mikke Krim men eg tør vedde at dei 4 utgåvene av Mikke Krim i 2012 selde betre enn alle 12 utgåvene av Agent X-9 tilsaman.
Nordmenn er eit teikneserie-elskande folk utan nokon som helst hemningar i forhold til å bli “avslørt” som teikneserielesarar. Vi er òg eit krimelskande folk.
Når vi så i tillegg veit at dei krimseriane som vert tilbudd er jævla bra så burde det vere ei oppskrift på suksess.
Den einaste klart identifiserbare delen av reknestykket som ikkje går opp her er at blader som Agent X-9 her presenterer produkta i ein “mindre enn optimal” versjon.
Mikke Krim er sånn middels på manus og OK på teikningar men heilt fin på måten den er presentert. Riktig storleik og papir og fargetrykk.
Det kjøper folk (kvifor elles ville pocketen gå frå eit nummer i året til 4?).
For meg som lesar så er det så openbart at dette har med kvaliteten på formatet å gjere.
Det er klart at ein kan hevde at Actionserier ikkje hadde overlevd sjølv i beste mogelege versjon (eller noko som den noverande Fantomet-pakken. 100 sider, farger, diverse serier).
Men det har vi ikkje fått. Så det er litt vanskeleg å hevde.
— Knut Robert Knutsen 7. January 2013, 07:43 #
Mikke Krim har vært utgitt før, altså er det snakk om reprint, noe som flere stiller seg kritisk til…
Skal et actionblad overleve må det ha en miks av gode spenningsserier, tildels meget gode, men det må også ha en “ledekarakter”, og det er det store problemet med å starte et nytt blad. Du finner ikke en ledekarakter på høyde med Fantomet og X9/Modesty. Da hjelper det ikke om bladene, seriene og formgivingen er aldri så veltilpasset. Det finnes en lang rekke eksempel på dette, det er ikke vanskelig å lese tegningen.
Derfor er X9-formatet meget godt tilpasset markedet. Bildene i MB-serien er nå klare og skarpe, og i fin-fin størrelse. Disse kan forsvares å være komplette, tilpasset et moderne bladformat. (Bøkene fra Titan mangler en del striper og en del eksperter har også vært kritisk til reproduksjonen.)
Fantomet er som nevnt på 116 sider i farger.
X9 blir, slik jeg forstår det, fra 122 til 132 sider. (Usikkert om omslagssidene er medregnet eller ei.)
— Jostein Hansen 7. January 2013, 10:30 #
Korleis kan Modesty “forsvares å vere komplette”, når det framleis er ruter som er redigert vekk?
Kva definisjon er det som brukast av “komplett” der?
Og javisst har der vore kritikk av at enkelte striper har vore vekke og at det av og til har vore dårleg trykk i Titan sine bøker. Men du framstiller det som om dette betyr at måten det vert trykt i Agent X-9 er betre.
Titan-utgivelsane har prøvd å vere komplette (det er ikkje med vilje at dei droppar ei stripe), dei trykker stripene i originalt stripeformat og dei brukar dei beste negativa dei har tilgjengelege. Dei var ikkje noko betre dei som var i Modesty-albuma på norsk heller.
Slik eg forstår det så har det vore eit omfattande arbeid for å få tak i Holdaway og Romero originaler til nyscanning (i svensk X9) for å få best mogeleg utgangspunkt og det er flott. (Eg skulle ynskje at Titan-bøkene var basert på dei scanningane i staden.)
Men det er berre relevant viss dette kjem til uttrykk i det vi får sjå i bladet. Korleis er omredigerte striper der “overflødige ruter” (som redaksjonen kanskje ville kalle det) er kutta “komplette”? Og korleis reknar ein ei historie som “komplett” når ein skiftar på balansen mellom storleiken i rutene, og har eit ujamnt estetisk uttrykk over det heile?
Og at Mikke Krim er opptrykk (og difor billeg) synast ikkje å vere eit relevant argument når Agent X-9 omlag berre er opptrykk, Fantomet er mykje opptrykk, og diverse andre “Actionserier” går mykje på opptrykk. Kvifor skal “Mikke Krim” då avfeiast som eit irrelevant eksempel?
Og om heftet trenger ein sterk ledekarakter, javel. Så bruk ein sterk ledekarakter. Trykk gjerne Modesty i svart-kvitt, det er den er lagd for. Men har det noko med om korvidt dei andre seriane er i svart-kvitt eller fargar å gjere?
Det som er forskjellen på Titan og Egmont i deira Modesty satsingar er at Titan har sett på kva dei har tilgjengeleg (offisielle strip-negativer) og sagt “kor mykje kvalitet kan vi legge inn i produktet basert på det vi har tilgjengeleg).
Medan Egmont (som no sit på gode scanningar av mykje Holdaway og Romero spesielt) har sett på sitt (no mykje betre) utgangspunkt og sagt : Korleis kan vi passe dette inn i det skitbillege formatet vi alltid har køyrd på?
Det hjelper ikkje oss som lesarar at Egmont sit på flotte, skarpe scans av Modesty originalstriper viss det vi får levert ikkje står i stil.
Kva med eksta store (tabloide?) album med Modesty i originalt avisstripeformat? Det hadde vore noko, det.
At det skal vere så vanskeleg å få folk til å forstå at der faktisk er noko slikt som ein “best mogeleg” måte å presentere ein serie på (god storleik, godt “negativ”/“scan”, godt papir, og det formatet (farger og dimensjoner) som serien opphaveleg vart produsert for). Kvar gong ein vel å avvike frå dette (omredigert format, dårleg eller skiftande storleik, dårleg papir etc.) så uansett grunnen til at ein vel denne endringa så er det ei redusering av kvaliteten.
— Knut Robert Knutsen 7. January 2013, 11:10 #
Stripene i de nye MB-formateringene er tilpasset et moderne bladformat og ingen ruter er fjernet. Disse versjonene inneholder like mange bilder som i Titan-bøkene, noen ganger flere siden de har innbakt ekstra A-striper.
Noen foretrekker dette formatet med skarpe og klare bilder og spennende “layout”, mens andre foretrekker Titan-bøkene eller Modesty-bøkene fra Egmont Serieforlaget. Smak og behag, verre er det ikke. (Svensk X9 forsøkte også med å gjengi stripene i sin opprinnelige form, men leserne ønsket heller større bilder og ny frisk formatering.) Begge disse utgavene vil tilfredsstille leserne, så lenge det er høy kvalitet på grunnmaterialet og scanningen, noe de fleste vil se er til stede her.
I utgangspunktet foretrekker jeg stripene i sin opprinnelige form, men jeg annerkjenner den nye versjonen som tiltalende og dyktig utført. Det ene utelukker ikke det andre kan være en god regel.
Det har vært gjort lignende “eksperiment” tidligere. Star Wars stripene av Al Williamson og Archie Goodwin er et eksempel, disse ble “blåst opp” og tilpasset et bladformat, utgitt av Dark Horse Comics på 90-tallet. Godkjent av Williamson selv.
Mikke Krim er en fin og spenstig sak, men tekstingen i boblene er stiv og lite harmonisk med et ekte seriehåndtverk. Fonten i X9 er mye mer harmonisk og behagelig å lese. Så her er det ulike vinklinger og syn på hva som er bra og ikke bra, fordi vi har ulikt fokus på hva som betyr mest eller hva som ikke er like viktig å vektlegge i en seriepresentasjon. Kvalitet og mangfold kan være så mangt, heldigvis.
— Jostein Hansen 7. January 2013, 14:18 #
For ordens skyld:
Pocketutgaven av Mikke Krim
kom ut med 2 nummer i 2011 og 2 i 2012. Ingen økning i frekvens altså..
— Audun 7. January 2013, 17:38 #
For å dreie praten litt vekk frå diskusjonen mellom Knut og Jostein;
sjekk ut siste Donald Duck & Co (1-2013).
Måtte bare kjøpe den, forsiden lovet en ny historie fra en av de store; Marco Rota, og den var flott!
I tillegg finner vi en en-sider fra Vicar fra 1972, en ekte Daan Jippes fortsettelsesfortelling (del 1 av 2), en Bradbury Pluto-short fra 1974,en flott Bas Heymans-historie, en Mau Heymans-ensider og til slutt: 3 mindre spennende spanske fortelinger (Bernado, Joaquin og Miguel).
Ikke verst for 38,90 (hei Egmont! Finnes ti-øringer ennå? Trodde minste mynt i Norge var en krone?)
Anbefales!
— Arild 7. January 2013, 19:54 #
Støtter den anbefalingen, Arild. Synes den norske Donald-redaksjonen gjør utmerket arbeid, de leverte blader av høy kvalitet gjennom hele 2012. Plettfritt trykk, mange lesverdige historier, vellykket miks av nytt stoff og klassikere som tåler gjensyn. Den redaksjonelle side tre er også blitt fin og innholdsrik uten å virke rotete.
— Bodil Revhaug 8. January 2013, 06:04 #
Fakta: Fantomet-bladet reduserers med totalt 214 sider fra 2012 til 2013 (omslag ikke regnet med). Dette kan vel ikke kalles drastisk når fjoråres antall sider var 1696. Synd, men …!!
Når Jostein kaller forandringen i format på Modesty Blaise fra striper til den ombrekkingen vi har i dag for “smak og behag” synes jeg det blir helt feil.
Er først stripene rørt (forandret i noe form) kan det være det samme, originaliteten er borte. All redigeringe er negativt for en som gjerne vil ha det opprinnelige.
— IpComics 8. January 2013, 17:24 #
Takk for tips fra Arild, skal sjekke ut Daan Jippes spesielt.
Merk at også forsiden av Romero på Agent X9 nr. 1-2013 er meget flott (hvis det var forsiden til DD&Co du mente, eller kun storyn av Rota?), så her vektlegges det iøynefallende og fargesterke forsider, som fremheves også på bakre cover. Slik bør alle blader være utstyrt, så unngår vi en del forstyrrende reklame…
— Jostein Hansen 9. January 2013, 12:20 #
JH: jeg kjøper sjelden Donald og bare hvis forsiden forteller meg at innholdet er interessant; norske historier fortelles det om, og før så vi jo Don Rosa på coveret og visste at han var inni bladet. Her så jeg med en gang Rota sin strek på omslaget og kjøpte bladet selv om det var plastpakket…
Marco på cover uten at han er innenfor er villedende reklame.
— Arild 9. January 2013, 12:27 #
For å nå nye potensielle lesere til de sterke action-heftene og serieromanene som utgis i kongeriket anno 2013, kan det være mye å hente på å oppsøke skoler og universiteter.
Poenget her er at det er intet i veien med seriene som utgis (og måten de presenteres på), vi kan heller starte med å finne ut hva folket der ute mener om seriene, om de er på linje med dagens serieekspertise.
Men hvordan bør fremgangsmåten være, hvilken innfallsvinkel skal en foredragsholder eller promotør legge seg på? Mange av dagens godt voksne ungdommer har mye kunnskap om serier, og klarer å lete frem en lang rekke imponerende klassikere og “smale” serier.
Men hva med de som trenger en innføring av det mer enkle slaget?
Husker godt storhetstiden til SEMIC på åttitallet, da gjorde redatører som Tomas Algaard, Haakon W. Isachsen og Ivar K. Iversby m.fl. et stort feltarbeid med å oppsøke skoleklasser og dele ut gratis tegneserier og informasjonsmateriell. I tillegg til stipend og klasseturer til ulike arenaer, som fornøyelsesparker og diverse severdigheter i inn- og utland.
Og hvem husker ikke B.D.-utstillingen?
Helt spesielle tider, ingen tvil om det.
Noen som kan bidra med erfaringer som kan knyttes opp med det som her er nevnt?
— Jostein Hansen 12. January 2013, 10:48 #
Eg ser at det er nettopp på dette (“det er intet i veien med seriene som utgis (og måten de presenteres på)” ) at vi er ueinige.
Eg ser ikkje noko poeng i å fortsetje den debatten frå mi side, der må vi vel berre vere einige om å fortsetje å vere ueinige.
Det som er saka er at vi då har heilt forskjellige perspektiv ikkje berre på korleis ein kan løyse problema teikneseriebransjen står overfor, men kvar problema ligg.
Mi oppfatning er at det i den norske marknaden ligger ein stor utappa etterspørsel etter gode serier og at problemet er at dei ikkje når fram til kundane i ein form som dei ynskjer.
At det er tilbodet som sviktar.
Eg må innrømme at eg ikkje har nokon tankar om korleis ein kan “fikse” problemet viss problemet er lesarane.
Eg trur det generelt er vanskeleg å selge varer viss ein går utifrå at det er kunden det er noko gale med når ting ikkje sel.
— Knut Robert Knutsen 12. January 2013, 11:34 #
Må innrømme at jeg er usikker på hva du egentlig mener her.
Kan ikke se at jeg har skrevet noe om at problemet er leserne?
Fra min side har det aldri vært snakk om at problemet er på lesernes side, men at budskapet om hvilke serier som finnes tilgjengelig og hvor de er å finne, må nå bedre frem til leserne.
Anbefaler deg også å lese nøye de to-tre siste innleggene jeg har omkring “Fett eller magert år”. F.eks. skrev jeg at i Sverige så har leserne gitt klare tilbakemeldinger om i hvilken form de ønsker MB-seriene.
Kanskje vi skal gi leserne også i Norge mulighet til å komme med sine synspunkter. Men først og fremst må de altså få mulighet til å vite at X9 som magasin fortsatt eksisterer (og hvilke serier som er på dagsordenen), det tror jeg nemlig ikke er en selvfølge.
Dessuten må de ikke la seg påvirke for mye av anmeldelser og ulike serieeksperters sprikende innfallsvinkler til seriene, men heller stå helt fritt til å komme med innspill og forslag.
Sågar kan det være at de har innspill som går i helt andre retninger enn det både KRK og JH har gitt til orde for.
— Jostein Hansen 12. January 2013, 18:16 #
Mange godbiter innimellom om man ser dem. Hundevakta av Jill Thompson kommer med en 8-sider i Nemi, som er i salg neste uke. Walking Dead finnes nå i en del bokhandlere og skal ut i Narvesen-systemet til uka.
På amerikansk finnes masse flott å glede seg over. Dark Horse kommer med diverse archives bøker av Russ Manning: “Brothers of the spear”, “Tarzan”, og i previews for januar 2013 annonser de også med “Korak”. “Magnus Robot Fighter” har dessverre altfor dårlig skarphet i bildene, men Tarzan er bare nydelig.
Russ Manning hos Dark Horse
Amerikanske DC kjører nå en slags utgave av Batman Hall of Fame med bl.a. Jim Aparo, Gene Colan, Marshall Rogers, Don Newton, Alan Davis m.fl. Selv har jeg kun kjøpt Jim Aparo-boka, 500 sider av de første Batman historiene av Jim Aparo. Nydelige tegninger på ditto papir. I previews for januar 2013 annonserer de også med boka “Batman noir: Eduardo Risso”.
Legends of the Dark Knight: Jim Aparo.
Hermes Press har gitt ut bok Johnny Hazard.Boka med dagsstripene var ikke så stor, men nå annonserer de med en større bok med søndagssidene.
Johnny Hazard the Newspaper Sundays
— Øyvind B 12. January 2013, 22:42 #
Øyvind poengterer: “Mange godtbiter innimellom om man ser dem”.
Nettopp, selv erfarne og våkne serielesere kan agå glipp av godbiter, de er ikke alltid like lett å finne.
Så her er det bare å spre informasjon til ulike arenaer. Kanskje kan det være med på å oppklare misforståelser og synligjøre hvilket bredt utvalg av serier som fortsatt finnes:
Agent X9, Billy, Conan, Donald Duck & Co, EON (går inn, men få med siste nummer med spesialbilag) Fantomet (med mye mer enn “bare” Fantomet), Kollektivet, Marvel Spesial, Mikke Krim, Prins Valiant, Sprint album, Tex Willer, Skyttergravskrigen (Tardi), Stieg Larsson, Walking Dead og mye mer.
— Jostein Hansen 13. January 2013, 10:22 #
Jostein, beklagar om eg trakk det for langt over på at det var “lesaren” det var noko feil med. Kan “kommunikasjonen ut til lesaren” vere meir dekkjande?
Poenget mitt er berre at eg synast det er farleg å vere for sikker på at problemet ikkje ligger i produktet.
Til dømes vil ei lesaravstemming i Agent X9 berre gi svar på kva dei som framleis leser bladet synast. Det svarar ikkje på kvifor dei mange som pleide å lese bladet før har slutta å lese det.
Eg kan seie (og har sagt) kvifor eg sjølv har slutta å lese det fast, men det er sjølvsagt berre anekdotisk. Utan at det er sett i samanheng med ei større og meir representativ meiningsmåling som omfattar noverande og tidlegare lesarar samt andre grupper med teikneserielesarar som kanskje aldri har lese Agent X9, så betyr mi meining lite.
Eg er einig i at fråveret av solide actionhefter og andre alternativ til stripeserie-blada er eit problem, ikkje berre for lesarar men for serieskaparar og miljøet som sådan.
Men løysingane synast å sitje langt inne.
— Knut Robert Knutsen 13. January 2013, 10:28 #
Tilbake til DD&Co:
Arild forteller at forsiden har mye å si for om innholdet i selve bladet kan betraktes som interessant.
På den bakgrunn er det sørgelig at en slik eminent artist og forteller som Daan Jippes blir helt gjemt bort bakerst i bladet, uten noen forhånds-annonsering på cover eller på side 3.
Rett og slett underlig; Jippes leverer her en fremragende story med Donald, Skrue og Hakkespettene, med mye spenst og klassisk Disney-humor.
Hvilke redaksjonelle vurderinger ligger til grunn for å unngå å fremheve den store mester? Hva skal prioriteres på cover når det er flere dyktige serieskapere i samme blad? Bør ikke Daan Jippes være et salgsargument på linje med Don Rosa og Arild Midthun?
— Jostein Hansen 16. January 2013, 12:52 #