DEN KARISMATISKE TEORETIKEREN ( 8.06.13 )
Scott McCloud kan mye om bildespråk, men han har også ordet i sin makt.
Det er fristende å kalle McCloud en tegneserienes Karsten Isachsen: Vittig, varm og veltalende – Den perfekte innleide taler for nesten enhver anledning. Mannen er det naturlige midtpunkt på OC 2013.
Programmet hans var noe forkortet i forhold til de tre timene han hadde fått til rådighet på Serieteket torsdag, et seminar som det dessverre ikke ble noe av. Men den drøye timen han fikk fredag kveld (med start klokka åtte), brukt han godt. Han stilte med et foredrag og en visuell presentasjon som han tydeligvis hadde levert sikkert hundre ganger før, minst, men gjorde det ikke mindre med mindre innlevelse av den grunn.
Cartoons (et begrep som er litt mer omfattende enn «tegneserier», og som oppsummerer mer hva McCloud ønsker å snakke om) er «amplification trough simplification» (forsterke inntrykk gjennom forenkling), mener han, mens tegneserier er å skrive med bilder. Videre forklarte han at det egentlig bare er seks grunnleggende følelser som kan formidles gjennom ansiktsuttrykk, og kom med flere illustrerende (og illustrerte) eksempler på dette. Han antydet at Bill Wattersons mesterlighet skyldes at han skjønte at alle bilder er ord, heller enn at tegneserier er en kombinasjon av bilder og ord. Han snakket om tegneserienes grammatikk, og om at mennesker er «gira» inn på å skape fortellinger, også der hvor fortellinger ikke nødvendigvis er tilsiktet.
Men McCloud kom også mer direkte inn på sitt eget verk, ikke minst på overgangen mellom boka «Understanding Comics» (1993) og «Reinventing Comics» (2000). Revolusjonen i digitale serier begynte ca. seks måneder etter at den første boka kom ut, anslår han, og han ble oppslukt av det mye formidlingsmediet for serier. Han mener at nettserier egner seg best for striper. Når en leser episke serier vil en gjerne fortape seg i historien, noe som er vanskelig hvis du bare får en liten bit hver dag. Men hvilke framskritt kan egentlig webserier by på? Han nevnte flere ganger Watchmen motion comic som et skrekkens eksempel, da den ikke var noe mer enn dårlig animasjon. For at en animert webserie skal kvalifisere som en tegneserie bør hver rute helst «loope», dvs. at hver rute kan bevege på seg, men handlingen i den enkelte ruta må være statisk. Han kom med flere eksempler på dette.
Som mange sikkert fikk med seg for lenge siden så framhevet McCloud en serie av Ida Margrethe Neverdahl som et godt eksempel på visuell fortellerkunst. Ida var beleilig nok gjest i salen, og hadde fått reservert et sete på først rad. Selvsagt kunne ikke McCloud motstå fristelsen til å be henne om selv å lese sin egen serie (som han hadde med i den visuelle presentasjonen sin) Han hevdet også at av de mange eksemplene han bruker i sine foredrag, er Idas serie den har oftest får spørsmål om hvem som har laget den.
Dette kunne vært den perfekte avslutning på kvelden, men McCloud toppet det med å presentere og lese høyt, rute for rute, det han mener er den teiteste serien han er laget (trolig er dette objektivt sant): MonkeyTown. Deretter tok han imot spørsmål fra salen – Og det var tydelig at mange fans hadde forberedt seg på denne biten, for spørsmålene var mange, og til dels omstendelig. Klokka var nærmere halv ti før den populære tegneren og teoretikeren kunne si takk for seg.
SPROING UTDELT <- Eldre | Nyere -> FØR OG ETTER "SWEET TOOTH"