OPPUSSET I KOLLEKTIVET (12.09.13 )
Et nytt hefte av «Kollektivet» er i salg. Der har bladet fått nye, norske biserier.
Torbjørn Lien er en av landets ledende serieskapere. Med «Kollektivet» har han laget en humoristisk tegneserie som har fått et stort publikum. Gjennom tretten år har de humoristiske stripene vært trykt i flere aviser og ulike tegneseriehefter, album og bøker. Tegneserien har også eget månedsblad, der Lien også har presentert andre prosjekter som spinoff-serien «Blacktööth», de bibelske vitsetegningene «Mannakorn» og den surrealistiske tegneserien «I heisen».
«Kollektivet»-heftet er en blanding av ulike humoristiske tegneserier. Tittelserien selv står i sentrum, og de ulike beboerne i huset handlingen dreier seg rundt får vise seg frem i ulike morsomme konflikter og i utgangspunktet trivielle situasjoner. På mange måter er det deathmetalrockeren Ronny som er hovedpersonen i Kollektivet. Mang en sekvens har handlet om ham og hans opplevelser rundt sjekking, alkohol og prøvelser som far. Med seg i persongalleriet har han blant andre den vestlig orienterte muslimen Mounir, det umake lesbiske paret Emma og Gry samt Bob Dylan-dyrkeren Tobben.
I dette heftet er det Ronnys sønn Balder som er i fokus. Torbjørn Lien har gode og morsomme skildringer av oppvekst og hverdagssituasjoner. I tillegg får vi også noen doser med klassiske «Kollektivet»-forviklinger der de ulike karakterene spiller på hverandre.
Biseriene er varierte og hentet fra forskjellige land. Fra Danmark kan man lese de artige vitsetegningene «WuMo» og den trauste og lite oppfinnsomme øde øy-tegneserien «Robinson» av Rasmus Julius. Sverige er representert med den absurde tegneserien «Rogert» og enruterne «Lindström», men finske «Fingerpori» tar til tider helt av i sine surrealistiske skildringer. Fra Norge holder Karine Haaland stand med sine samfunnskritiske skildringer av blant andre de selvsentrerte karakterene Louïs og Melis, og Kristian Nygårds «Optipess» er fremdeles unik og annerledes som tegneserie der han drar veksler på at en hendelse både kan være god og dårlig på én gang. Men best blant de utenlandske bidragene er de stumme tegneseriene til Sergio Aragonés.
I «Kollektivet» nr. 9/2013 er det også noen nye biserier. Endelig er Mads Eriksens «M» tilbake i et norsk tegneseriehefte. Eriksen har knapt nok laget nytt stoff de siste årene, og tegneserieheftet «M» ble lagt ned i fjor. «M» er en absurd, selvbiografisk stripetegneserie med fabelaktige tegninger. Dessverre er det ikke nytt stoff her, men sekvensene er morsomme og har blant annet handling fra den bergenske tegneseriefestivalen Raptus. Eriksen har heldigvis ikke lagt tegneblyanten ned for godt. Denne uken ble det kjent at han står bak plakatene til en skrekkfilmfestival på Oppdal senere i høst.
Vantina lager tegneserien om «Veslemøy». Da den dukket opp for noen år siden, var den mest et delvis vittig prosjekt som viste en serieskaper som lette etter et uttrykk og en form. Den moderne «Veslemøy» er mye sprekere. Tegneserien er bedre tegnet, og poengene er mer sarkastiske og morsommere. Fremdeles er Vantina en serieskaper som er i utvikling, og «Veslemøy» hadde kledd en mer realistisk tegnestil.
Tegneserieheftet «Kollektivet» er verdt å plukke opp for tiden. En god miks av flere gode tegneserier og vitsetegninger gjør det til et godt alternativ i bladhyllen. Og da skader det heller ikke med gode bakgrunnsartikler om tegneserien «Kollektivet» av Torbjørn Lien selv. Men jeg vil ha mer av Karine Haaland og Sergio Aragonés i bladet!
Kollektivet nr. 9/2013
44 sider
39,90 kroner
Schibsted Forlag
(Anmeldelsen er tidligere trykt i avisen Lyderhorn 6. september 2013.)
SERIETREFF RULLER VIDERE <- Eldre | Nyere -> HAMMERSTAD VANT DEBUTANTPRISEN
Selv om jeg er aldri så mye M-fan, synes jeg Schibsted har tørrmelket den kua blodig lenge nå. Men det heter selvsagt “til glede for nye lesere” … Vanntett alibi for gjenbruk til verdens undergang.
Lien fortjener honnør for utrettelig arbeid.
— Bodil Revhaug 15. September 2013, 02:37 #