NYFIKEN - BLÅ (13.11.13 )
Den gullpalmevinnande filmen «Blå er den Varmeste Fargen» har norsk premiere på fredag. Serienett har sett på teikneserieromanen som var grunnlaget for filmen.
Det lille forlaget Minuskel har i løpet av nokre få år klart å plassere seg på høgde med andre etablerte kvalitetsforlag som Jippi og No Comprendo, med sine flotte oversettingar av gode skjønnlitterære, men tilgjengelege teikneserieromanar.
Med boka « Blå er den Varmeste Fargen » har dei gjort eit lite kupp. Filmadapsjonen av denne historia vann gullpalmen i Cannes, og ein skulle tru at store, etablerte forlag ville kjempe om å få utgi den på norsk.
Ramma for forteljinga er Emma, som besøker foreldreheimen til hovudpersonen Clèmentine, hennar kjærast, for å lese dagboka hennar. Clèmentine er daud og både Emma og Clèmentines foreldre finn det tungt å måtte forhalde seg til kvarandre, der er for mykje vondt blod mellom dei.
I dagboka som ho startar når ho er 15 år gamal, delar Clèmentine sine tankar om kjærleik, om korleis ho streva med å gjere det som var forventa av henne til ho ein dag passerte Emma, jenta med det blå håret, på gata. Historia vidare er eit oppgjer med fordommar, med tvil, frykt og isolasjon. Det handlar om å kjempe seg igjennom lag på lag med hindringar berre for å få lov til å vere forelska eller vere seg sjølv. Daglegdagse ting for einkvar ungdom.
Denne boka er til tider øm og romantisk og til tider sår og vond. Forholda kring Clèmentine framstår som kompliserte og truverdige og det er lett å få sympati for både henne og Emma.
Boka er velteikna i ein lett illustrasjonsprega akvarellstil, med strategisk bruk av blått på ein måte som faktisk får den til å skilje seg ut som ein varm farge. Historia er veloppbygd, men på ein laus og organisk måte, og dialogen er i Christina Revolds norske oversetting særs naturleg og truverdig.
Både i innhald og framstilling er boka best eigna som ein ungdomsroman. Ein del av identitetssøkinga her er nesten universell for ungdommeleg forvirring og språket og situasjonane reflekterer den til tider banale og intense måten ungdom opplever verda på. Det vil ikkje seie at den ikkje er vel så god for dei meir vaksne av oss.
Sjølv om der er markante skilnader i teiknestil og tematikk, så har denne historia ein del til felles med Inga Sætre sin «Fallteknikk» i si utilslørte skildring av overgangen frå ungdom til vaksenliv.
Grafisk og designmessig er boka utsøkt, som andre Minuskelprodukt; fonten er ei velvald «handskriftsfont» og papiret gir ei perfekt gjengiving av originalens akvarelltonar. Dette, meir enn noko anna, gjer at eg er særs glad for at det er Minuskel som har stått for utgivinga. Alt for ofte vert teikneserieromanar lemfeldig behandla av store forlag, og det ville ha vore ei skam om det hadde skjedd med ei slik vakker bok.
Blå er den varmeste fargen
Av Julie Maroh
Norsk oversetting av Christina Revold
ISBN 9788292796214
160 Sider
269 Kroner
Minuskel Forlag
NY STIL FRA KALTENBORN <- Eldre | Nyere -> I BLADHYLLENE NÅ.
Enig i at dette er blitt en nydelig bok. Håper at mange som vanligvis ikke leser tegneserier finner frem til denne boken i kjølvannet av filmen.
Håper Minuskel forlag fortsetter å finne frem til å gi ut nyere europeiske serieromaner.
— Frank Flæsland 18. November 2013, 06:15 #