MIN FORUNDERLIGE ONKEL (15.11.13 )
Norges nyeste serie-“helt” er en gammeldags gentleman på både ondt og…ikke fullt så ondt.
En av årets mest spesielle norske tegneserieutgivelser dumpet ned postkassa mi forleden. Det var Onkel Herbarts Fortrolige Nedtegnelser fra Violent Publishing et nytt forlag fra Stjørdal. Bladet er en serie kort epistler fortalt om og av Onkel Herbart – «En av de siste sanne Gentlemen og en staut forsvarer av adelen.»
Heftet åpner med en episode der Herbart tar livet av et nyfødt mongoloid barn, til alles bifall. Akkurat denne episoden skaper en litt feil stemning, for resten av bladet framstiller ikke mannen fullt så kynisk. Det vil si, han er kynisk nok, og har flust av negative egenskaper. Han er grådig, selvopptatt, lat, hedonistisk og mangler empati. En sann antihelt.
Likevel har han, som alle velfungerende antihelter, en uutgrunnelig sjarm. Og en episode der han morer seg stort over Homer Simpson (idet han for første gang bivåner en farge-tv), minner oss om hvem han likner på: I likhet med Homer veksler Herbart mellom umoden egoisme og barnlig entusiasme. Og i likhet med Mr. Burns lever han i en moderne verden, men tviholder på et 30-talls sinn med der tilhørende vokabular. Språket er høytidelig og gammeldags, skjønt et «fram» har greide å smyge seg inn i Herbarts ellers plettfrie riksmål En glipp fra forfatterens side, eller et subtilt, ironisk poeng?
“Simpson, eh? I’ll remember that name”
Verket er signert Ulf Stokke (manus) og Dagfinn Ødegård (tegner), to serieskapere som er nye navn for meg, og som du ikke kommer til å finne overvettes mye informasjon om på internett. Stokke har, tross i noen tunglabbete poenger, sansen for det underfundige og balanserer fint mellom det misantropiske og det komiske. Ødegårds figurer er stygge, på grensen til det groteske, men han er stilsikker og utsøkt detaljert. Den verdenen han har skapt for Herbart er befolket av markante karikaturer og nedslitt, triste bakgrunner som forsterker den tragikomiske stemningen Stokke prøver å formidle. Også den snirklete og forvokste tekstingen til Paul Ålgård er med på å sette rett stemning. Den er like karikert som resten av serien, og egentlig er det ikke rart at Ålgård er kreditert på linje med tegner og forfatter.
Herbart er en mann av fortiden, og stolt av det. Men er han likevel en seriefigur med framtid? Serien hans er i grenselandet mellom det kommersielle og det kuriøse, men formatet gjør den velegnet som biserie i blader med langt større utbredelse. Og kanskje et album på sikt?
Onkel Herbarts Fortrolige Nedtegnelser
Srevet av Ulf Stokke, tegnet av Dagfinn Ødegård og tekstet av Paul Ålgård
32 sider
50 kr.
Violent Publishing
Bladet kan bestilles fra forlaget: http://violentpublishing.com
I BLADHYLLENE NÅ. <- Eldre | Nyere -> TEGNESERIEKVELD PÅ SØNDAG
Interessant. Ser ut som noe som kunne ha passet i NEMI den gang bladet var et friskt pust i seriejungelen.
— arild 18. November 2013, 11:21 #