TEMPO VENDER TILBAKE ( 2.02.14 )
Egmont relanserer de gamle Tempo-historiene. Men er det kun til glede for gamle lesere?
Fransk-belgiske serier er en av de kategoriene som alle for så vidt er enige om at er en verdifull del av tegneseriekulturen, men som ingen lenger kan skape noen nevneverdig, folkelig interesse for i Norge lenger. Men akkurat som superheltseriene hadde de fransk-belgiske seriene sine gull-og sølvaldre. Cappelens storstilte satsing på voksne serier fra Europa resulterte i en flom av norske oversettelser på bare noen få år. Vignetten Serie-album resulterte i nærmere 30 oversatte, europeiske album i alle sjangrer. Og Tegneseriebokklubben, selv om den ikke alltid var like kvalitetsbevisst, brakte et enda større antall europeiske serier, igjen i alle sjangrer, til Norge.
Alt dette var på 80-tallet, og kan gjerne kalles for den andre gullalderen – Eller i alle fall en god sølvalder. Den første gullalderen kom med Tempo.
Første nummer kom på norsk i oktober 1966, og ga de norske leserne sine første smakebiter på fransk-belgiske serier. Og «smakebiter» er et svært passende ordvalg her, ettersom formatet bare bød på litt og litt om gangen. Hvert nummer av Tempo hadde en gitt mengde serier, men bare maks 5-6 sider av hver. Tempo var nemlig et føljetongmagasin, der du måtte kjøpe hvert nummer for ikke å komme ut av handlingen. Ettersom det kom nytt nummer hver uke, fikk ikke leseren tid til å glemme de til enhver tid pågående historiene.
I dagens medievirkelighet ville maks seks (ofte helt ned i to) sider om gangen av en fortsettelsesserie fortont seg som en dårlig markedsstrategi. Folk er vant til å få mer, fortere. Men det fungerte den gangen, og introduserte det norske markedet for flere ubetingete klassikere som Asterix, Lucky Luke og Blueberry. Disse har selvsagt for lengst fått sine egne bokserier. Når Egmont på mandag lanserer sin Tempo bokserie, er det de litt mindre kjente titlene som står i fokus. Første bok inneholder historier med Allan Falk og Mark Breton. Allan Falk er en detektivserie som sist ble sett i et Magnum Spesial på 90-tallet. Mark Breton er en serie fra rallymiljøet, et miljø og en sjanger som vi i ettertid første og fremst forbinder med manga, når et gjelder tegneserier.
Egmont skal ha ros for at de satser på en litt mer fleksibel ordning enn den vi ofte forbinder med disse samlebøkene: Utsalgsprisen er på 150 kr for ei 128 siders bok, og bøkene vil også være i salg i dagligvarebutikker og Narvesen. Som dere sikkert skjønner ut fra presentasjon og kontekst, er det heller ikke snakk om et rent opptrykk av gamle Tempo-blader, men samlinger av hele historier- Med nytt, redaksjonelt stoff lagt til, selvsagt. Ennå gjenstår det å se om denne bokserien kan appellere til andre enn nostalgikere (eventuelt, om disse er nok til å holde liv i serien), men presentasjonen virker mer innbydende enn det som er vanlig for samlebøker og retroutgivelser.
ANGOULÊME BEGYNNER I DAG <- Eldre | Nyere -> TUNG OPPVEKST
En liten korreksjon; Tempo kom ut hver uke.
— Einar H. 3. February 2014, 09:32 #
Som en forlengelse av Tempos gullalder startet Seriesamlerklubben opp i 1986 og førte flere av Tempo-seriene, og mange andre titler inn i en meget sterk sølvalder. SSK, som alltid var kvalitetsbevisst, la seg på en linje med toppserier fra både Frankrike/Belgia (Europas beste tegneserier) og amerikanske stripeserier (husk at også Tempo inneholdt en del stripeserier fra England og USA) i albumformat, noe som er imponerende i seg selv, nesten like imponerende som at klubben utga flere hundre titler i over tjue år.
Men uten gode gamle Tempo (og senere Super-Tempo) til å stake ut kursen, neppe noen Seriesamlerklubben.
— Jostein Hansen 3. February 2014, 10:06 #
Jeg skulle elsket å se Les Casseurs/Al et Brock i TEMPO!
Dette var en av favorittseriene mine når jeg var yngre og bodde i Sverige. Fete biler, masse action, meget bra tegnet og humor.
Lenge siden jeg leste serien nå, men det finnes flere episoder som ikke vært utgitt i Skandinavia tidligere.
— Jonas O 3. February 2014, 12:02 #
Al & Brock gikk i Tempo fra 1976-79, samt Supertempo, Spider II og tre egne album (Brockmakerne; hvilket navn!).
Forfatteren er den samme som står bak Allan Falk, mens tegneren Christian Denayer også har laget Wayne Shelton (manus av bl.a. Van Hamme), som du kan finne i Agent X9.
Sistnevnte anbefales for alle som liker: Fete biler, masse action, meget gode tegninger og humor. Med andre ord ikke så helt fjernt fra stilen til “Les Casseurs”.
— Jostein Hansen 3. February 2014, 14:37 #
Nok en gang sliter utgiveren i lommeforet på distributøren: på min lokale MENY (stor butikk) fikk de inn 2 bøker. Begge forsvant i løpet av en time samme dag. Hvordan kan NOE salg forventes av en slik tynn fordeling?
— arild* 3. February 2014, 22:55 #
Og fargene ser bedre ut enn i Tempo. Håper virkelig at denne selger godt nok til å fortsette. Virkelig en flott utgivelse, men det lukter litt for mye av trykksverten.
— Øyvind B 3. February 2014, 23:28 #
Tekstingen er også bedre. I det hele tatt et veldig tiltalende produkt.
Skal nye Tempo nå ut til en større del av befolkningen handler det neppe bare om hvordan bladet er profilert. Uansett om det gjelder Tempo, Fantomet, Agent X9, Pioner eller andre nye eller gamle titler må det noe mer til enn å spre budskapet gjennom sosiale kanaler.
En mulig vei å gå er å lage et “undervisningshefte” med serier for skolen, og tilby titler som Tempo, Pioner, Fantomet, Spider-Man, Nemi m.fl. Disse kan danne grunnlaget for at elevene disktuterer seriens utvikling, ulike helteroller, moral, hvordan de gjenspeiler tiden vi lever i osv.
Mange av dagens lærere “tilhører” den generasjonen av serielesere som vokste opp på 70- og 80-tallet, altså Tempo-generasjonen. Da har de også et godt utgangspunkt for å gjøre tegneserier på ulike plan mer synlig i skolen.
Mange av fremtidens serielesere kan vinnes gjennom skolen, så lenge de får sjansen til å oppleve hvor engasjerende serier for ungdom/voksne kan være.
Nøkkelen til serienes verden kan være Tempo så godt som noe annet, med spenstig krim, motorsport m.m. henger ungdommen med fra første side.
— Jostein Hansen 4. February 2014, 10:49 #
Egmont tilbyr også en abbonnementsordning, se Univers.no
— Little Idiot 4. February 2014, 10:52 #
Det tyder på at vi vil få en historie med Bernard Prince i Tempo 2, som vi kjenner godt fra før, nemlig album nr 2. Dette albumet har vi fra før på norsk som Bernard Prince nr 2, Opprør i Coronado.
— Øyvind B 4. February 2014, 23:02 #
Bernard Prince har vært brukt som biserie i Fantomet opp til ganske nylig, så man skulle tro at det var en lang rekke andre Tempo-serier som stod lenger frem i køen for et gledelig gjensyn:
Familien Franval (Les Franval), Kim og Sabu (Corentin), Kim West (Luc Orient), Stan Lefranc, Bruno Brazil, Tonga (Tounga), Løytnant Storm (Remi Herpelin), Rødskjegg (Barbe Rouge), Domino, Buddy Longway, Jack Thomas (Alain Chevaliers), Max Tailer/Jaktfalkene (Tanguy et Laverdure, den passer neppe inn i nummer to sammen med Dan Cooper; for å unngå to flyverserier i ett og samme album?)
— Jostein Hansen 5. February 2014, 11:10 #
Jeg har inntrykk av at det foreløpig er serier fra rundt 1969 som blir presentert i bøkene, og at serier som “Al og Brock” og “Jack Thomas” ikke kommer med på en stund…
Ellers er de to korte Allan Falk-episodene litt interessant å se, spesielt den første episoden som er veldig karikert i stilen, i motsetning til de senere episodene.
Om redaksjonen vil gi en ny episode av AF senere, hvorfor ikke ta en historie fra senere år som ikke er kommet på norsk tidligere?
Når det gjelder den svenske utgaven (som nevnt i boken gikk de inn året etter den felles oppstarten), kan det være navnet på denne (“Baaang!”) som var medvirkende på dårlig salg. i tillegg hadde en del fransk/belgiske serier kommet i bl.a. “Fantomen” tidligere.
Når det gjelder fargene, synes jeg at metningen av disse ble litt for stor her, spesielt tydelig blir dette med hudfargene fra tid til annen. Jeg har ikke hatt tid til å finne frem de gamle heftene for å sammenligne, så når det gjelder teksting, vil jeg kun kommentere at de oversatte lydeffektene i “Allan Falk ordner opp” blir for brutale i forhold til den nedtonede kontrasten i tegningene (og de originale lydene).
Jeg vet ikke om jeg ville anbefalt disse bøkene til unge lesere, med snart 50 år gamle serier blir det til tider for utdatert stoff. F.eks. i Mark Breton, der biler og det tekniske kanskje lå i forkant av tidens trend, blir det nå som å lese en historiebok.
Ellers var “Tempo-formelen” delvis basert på den franske, der de mest populære seriene senere ble samlet i album med hele historien samlet. I Norge ble det både gitt ut “Tempo-album” som serie og frittstående serier som “Asterix”, “Fort Navaho”/“Blueberry” og “Lucky Luke”.
For meg blir det kvaliteten på det redaksjonelle stoffet som blir avgjørende for om jeg skal fortsette å kjøpe denne bokserien, selv om 150 kr. er grei pris for 2 album, blir det jo stort sett ting jeg har fra før.
— Frank Flæsland 10. February 2014, 11:07 #
Litt usikker her hva som menes med “utdatert stoff”.
Gode tegneserier kan leses til alle tider, enten det er Tintin, Rip Kirby, Blueberry, On Stage eller Allan Falk. Westernserier slipper nok lettere unna “tidens trend”.
Men har ikke dagens unge godt av å lese “historiebøker”; enda bedre kan det bli av å få en spennende fransk/belgisk serieklassiker på kjøpet? Kanskje de til og med synes det er både morsomt, fascinerende, underlig og lærerikt å dykke ned i 60-tallet. Har sett flere artikler fra interiørblader de siste årene hvor både unge og litt eldre har innredet hele rom i huset til å se ut nøyaktig slik det var på slik 60-tallet; der burde Tempo passe fint inn, ikke bare som dekorasjon.
Tror for øvrig Frank kan ha rett i at “Banggg” (ikke Baaang) var et ikke helt passende navn på et serieblad av denne typen.
— Jostein Hansen 10. February 2014, 16:24 #