ALF PRØYSEN 100 ÅR (23.07.14 )
Vi markerer dagen med å se på Prøysens riktignok beskjedne bidrag til norsk tegneserieflora.
Alf Prøysen var alle mediers mann: tidsskrifter, bøker, plater, teater, film, radio og fjernsyn. Tegneserier er vel omtrent det enste han ikke var innom i sin egen samtid. Hvis Serienett skal hylle Prøysen på hans 100. fødselsdag, den 23. juli, må jeg derfor gå til posthume utgivelser, og til en helt annen årstid. For selv om Prøysen diktet for alle årstider, kan det ikke nektes for at det er i samband med én høytid at vi særlig har ham kjær.
Altså: På tide å grave i samlingen med julehefter.
Julehefteserien Alf Prøysens Jul ble laget tidlig på 90-tallet, og heftene har det til felles at hvert av dem inneholder nye tegneserietolkninger av Prøysens barnefortellinger, samt en eller to juleviser, for anledningen illustrert av samme person som lagde tegneserien. 90, 92 og 93-utgaven inneholder også et etterord om Alf Prøysens liv og virke. Ingen redaktør er oppgitt, så jeg må derfor legge ta utgangspunkt i at tegnerne også har tilrettelagt manus, selv om det kan være ukrediterte redaksjonsmedlemmer involvert.
Disse heftene er ikke å forveksle med juleheftene Prøysens Jul (Schibsted) fra seinere år; de inneholder bare noveller, ikke tegneserier.
Alf Prøysens Jul: Snekker Andersen & Julenissen
Av Arild Midthun
Utgitt av Semic i 1990 og Egmont i 2001
Å lage en nytolkning av «Snekker Andersen og Julenissen» må ha vært en temmelig dristig handling. Ingen ting er mer hellig for nordmenn enn juletradisjoner, og få julefortellinger er mer elsket enn denne. For mange blir det ikke jul uten Snekker Andersen og Julenissen, og historien skal (i manges øyne må) være ledsaget av Hans Normann Dahls tegninger og lest av Sven Erik Brodal.
Julenissestua er blitt noe mer detaljert i Arild Midthuns strek. Legg merke til musene.
Men Arild Midthuns versjon greide seg bra. Riktignok har den ikke overtatt Dahls status, men det tror jeg ikke noen ventet. Det ser vi også på andre serieskaperes tolkninger av historien. En Pyton-parodi fra 90-tallet (fortalt i tegneserieform) bruker Dahls illustrasjoner som utgangspunkt. Likeså er Mads Eriksens mer uskyldige Snekker Andersen-parodi fra M nr. 12/2008 (fortalt i bildebokform) gjenskapt mest mulig nøyaktig etter Dahl.
Tegner Eriksen og Julenissen
Dahls røslige Andersen ser i større grad ut som en snekker enn Midthuns lange, tynne Andersen, som likner mer på en lærer (og ikke en lærer i sløyd). Den likeså røslige fru Andersen er blitt slank og bildeskjønn i Midthuns strek. Men for øvrig endret han på lite. Nesten ingen ting er modernisert (et rullebrett som Andersen eldste sønn får i julegave, er unntaket). Andersens møte med Julenissen og nissefamilien er ordrett og nesten bilde for bilde som i boka. Størst friheter tok han seg i scenene med Snekker Andersens familie, der han la til mange nye replikker. Interessant nok plasserte han også Andersen-familien i mer landlige omgivelser enn Dahl.
Teskjekjerringa er Alf Prøysens eneste, internasjonale suksess. Den er blitt oversatt til 23 språk, og har blant annet vært svært populær i Japan. Og alle tegneserie-og animasjonsentusiaster vet hva som skjer med vestlige ting som blir populære i Japan…?
Supun Obasan («Tante Skje») ble aldri manga, men anime-serien gikk i 130 episoder fra 1983 til 1984. Ikke overraskende skilte serien seg ut fra Prøysens historier på flere måter, men den var ikke mer fremmedartet enn at en dubbet, norsk versjon gikk på NRK og var tilgjengelig på VHS.
Imidlertid skulle det gå enda noen år før Teskjekjerringa ble til en rotekte, norsk tegneserie.
Alf Prøysens Jul: Teskjekjerringa Gir Julegave & Teskjekjerringa På Blåbærtur
Av Erik Nordgård
Utgitt av Semic 1991
Å finne biografiske opplysninger om Erik Nordgård er ikke lett. Det jeg kan konkludere, er at stilen hans ligner litt på den til Björn Berg, som illustrerte bøkene i Sverige og de fleste andre lands utgaver. Berg illustrerte også flere bøker av Astrid Lindgren, så du har sikkert sett tegningene hans et sted. Det kan ha vært grunnen til at han fikk jobben med å tegne dette heftet. Nordgård framstår likevel mer som en ekte serieskaper enn en bokillustratør. I seriene hans er det lite stillstand og mye variasjon i synsvinkler og komposisjon.
Alf Prøysens Jul: Teskjekjerringa
Av Per Trystad
Utgitt av Semic i 1992 og Egmont i 2002
Teskjekjerring-historier er det flere å ta av, men neste år var Nordgård erstattet av Per Trystad. Trystad er det lettere å finn stoff på, da han i hvert fall har sin egen blogg Som vi ser både av den og av juleheftet fra 1992 har Trystad en mer moderne stil enn Nordgård. Streken hans ligger tettere opp til Arild Midthun og europeiske serieskapere.
Teskjekjerringa av (f.v.) Erik Nordgård og Per Trystad
Alf Prøysens Jul
Av Per Trystad
Utgitt av A/S Idé og Strek i 1993
Så fikk da Alf sjøl portrettet sitt på forsida, til slutt. Ved siden av å mangle undertittel skiller dette heftet seg ut ved at det ikke er utgitt av Semic/Egmont, men direkte av A/S Idé og Strek, produksjonsselskapet som sto bak alle heftene. Mangelen på undertittel kan også skyldes at Trystad til denne utgaven tegnet to ulike historier: «Teskjekjerringa blir med i langrenn» og «Den vesle gutten og julenissetoget» – Sistnevnte har ingen ting med Teskjekerringa å gjøre.
Enda hadde Prøysen flere fortellinger å ta av, både når det gjaldt jul og Teskjekjerringa, men med unntak av gjenopptrykkene så slutter historien der.
ET ANNET BLIKK PÅ MIDTØSTEN <- Eldre | Nyere -> SKOLEN SOM VILLE BLI FESTIVAL
Saksopplysninger:
Undertegnede var redaktør for de Alf Prøysen-juleheftene Semic ga ut, skjønt redakjsonell kontakt er mer korrekt. Det var Per Hollstedt i Idé og Strek AS som sto for ideen, konseptet og den redaksjonelle produksjonen.
Erik Nordgård (tidl. Knut Jacobsen) tegnet bl.a. mye for Norsk Mad og Pyton – og en stor bunke Pink Panter-historier (PP var et svært populært blad i en periode), gjerne etter manus av Robert Wood.
— Haakon W. Isachsen 12. August 2014, 10:54 #
Takk for oppklaringen, Haakon. At Erik Nordgård er identisk med Knut Jacobsen gjør ham straks mye mer gjenkjennelig som serieskaper.
— Trond Sätre 12. August 2014, 14:17 #