OVERSETT: PHOEBE AND HER UNICORN ( 7.09.14 )
Enhjørninger er ålreite dyr. Selv om de ikke er fornøyde med bare å være det.
Heavenly Nostrils er en av de desiderte favorittene mine på gocomics.com, men serien har ikke blitt oversatt til norsk ennå. Kanskje kom den bare litt for seint. På 90-tallet hadde den vært en selvskreven biserie i Tommy & Tigern.
Ozy & Millie
Serien ble startet så seint som i 2012 av Dana Simpson, en serieskaper jeg har fulgt siden starten av karrieren hennes. Hun fikk et slags gjennombrudd med den populære funny animal-serien Ozy & Millie (1998-2008) under navnet D.C. Simpson. Heavenly Nostrils er hennes første syndikatbaserte tegneserie, og den ferske utgivelsen Phoebe and her Unicorn er den første samlingen. Den er utgitt av Andrews McMeel Publishing, som har utgitt samlinger av enhver amerikansk stripeserie du har giddet å lese siden, ca 1989. Inkludert Tommy & Tiger’n, selvsagt.
Og uten at det er snakk om noe plagiat så har serien visse, klare fellestrekk med Wattersons moderne klassiker. I likhet med Tigern’n har enhjørningen Marigold Heavnly Nostrils (et navn som ville vært en utfordring for oversetteren; den hadde i alle fall fortjent noe bedre enn «Enhjørning’n») et kolossalt ego på vegne av sin rase mer enn seg selv. Som Tiger’n regner hun sin egen rase som det ytterste i skaperverket, mens mennesket hennes Phoebe – i likhet med Tommy – ser på sin bestevenn med en blanding av overbærenhet og beundring. Også i likhet med Tommy kan Phoebe være både eksentrisk, nesevis og selvsentrert, om ikke i samme grad som den blonde pigghåringen. Det skulle da også tatt seg ut.
En viktig forskjell er imidlertid at mens Tommys samhandling med Tiger’n etter alt å dømme er ment å foregå kun inne i hans eget hode (selv om jeg vet at dette er sterkt omdiskutert), er det utvetydig at Marigold er en lys levende enhjørning. Så hvorfor vekker hun ikke mer oppsikt? Takket være en deus ex machina som heter «Shield of Boringness», og som gjør mennesker likegyldige ovenfor enhjørninger. Slik kan de vandre blant oss uten å skape sensasjon. Det forklarer også hvorfor Phoebe ikke blir mer populær når hun kommer ridende til skolen på en enhjørning. For selvsagt er Phoebe outsideren, hun som er for sær til å bli likt av de populære jentene. Omtanken for outsiderne, for de upopulære barna som skiller seg fra mengden, er noe som går igjen i Simpsons serier. Det var også et tilbakevendende tema i Ozy & Millie.
I likhet med Tiger’n skryter Marigold litt mer av sin rases fortreffelighet enn hun kan framlegge bevis for, men hun har magiske evner, og hun er en vakker og elegant skapning. Simpson har modellert henne etter enhjørninger fra middelalderens illustrasjoner, så hun ser slett ikke bare ut som bare en hest med horn. Hennes største feil er sjølgodhet og narsissisme; Phoebe blir først kjent med Marigold når hun redder henne fra å fortape seg i beundringen av sitt eget speilbilde.
Marigold er en enhjørning. Hun tenker bare på en ting – Hvor vakker hun er.
Seriens største svakhet er at den gjør seg litt for avhengig av noen få trekk ved Marigolds personlighet: Hun er arrogant, narsissistisk og tar ting litt for bokstavelig. Sånn sett var Ozy & Millie mer variert i sin skildring av figurenes personlighet. Det som redder serien er en kombinasjon av hjertevarme og treffsikker verbal komikk. Simpson kombinerer gode replikker – ofte forsterket gjennom fontvalg – med enkle, men effektive ansiktsuttrykk.
Heavenly Nostrils kan lese i sin helhet her, men jeg kjøpte denne samlingen fordi noen ganger er det hyggelig å kunne ha stripene samlet og for hånden. Dessuten er de fargelagte* spesielt for denne utgivelsen. Skjønt jeg har en mistanke om at Simpson ikke kan ha vært 100 % fornøyd med designet på boka – Sannsynligvis var det noen i forlaget som tenkte «ah, dette handler om jenter og enhjørninger. Da må boka ha rosa cover med glitter på. Og aktivitetssider». Men Phoebe er ikke en spesielt «jentete» jente. I alle fall er hun ikke noen typisk «liten prinsesse»-type. Foreldrene hennes er hipstere og nerder, og hun tar etter dem. Serien er ikke utpreget feminin. Som alle de beste stripeseriene krysser den kjønns-og alderssegmenter.
PS: Mer fornøyd er nok Simpson med forordet, forfattet av Peter S. Beagle – Forfatteren av «Den Siste Enhjørningen».
Phoeve and Her Unicorn: A Heavenly Nostrils Chronicle
Av Dana Simpson
ISBN: 978-1-4491-4620
224 sider
62 kr. (USD 10)
Andrews McMeel Publishing
Boka er kjøpt inn via The Book Depository
*Av praktiske årsaker er de fleste illustrasjonene i denne omtalen klippet fra seriens nettsted, der dagsstripene er i svart-hvitt. Men boka er helt i farger.
RED. ANM: Under vignetten OVERSETT anmelder Serienetts medarbeidere tegneserier som ikke er oversatt til norsk, men som vi mener kan være av interesse for norske lesere.
HOVEDRETTEN? <- Eldre | Nyere -> HØST ER FESTIVALTID