PIIPSHOW (15.12.14 )
«Jaybird – Redet» er en utrolig vakker tegneseriebok med en lett uhyggelig atmosfære.
Det er mye av den berømte finske tristessen i de finske brødrene Lauri og Jaako Ahonens «Jaybird», men både form og historie har noe internasjonalt over seg. Så har den da også høstet lovord internasjonalt, og vant prisen for beste grafiske roman på den toneangivende Lucca-festivalen tidligere i høst.
«Jaybird» er en fabel fra et ekstremt lukket univers, bestående bare av den lille fuglen Jaybird, en fredelig liten edderkopp som tasler omkring, og Jaybirds syke mor. Der ute fins det slemme fugler, forteller Jaybirds mor ham, og maler fram halvabstrakte, marerittaktige bilder av militære rovfugler for leserne. Derfor har de barrikadert seg inne i dette gamle huset, og derfor må de være så forsiktige og stille. Jaybird tror henne, og ser med ærefrykt opp på endeløse rekker familieportretter av forfedre.
Boka er først og fremst en voldsom visuell kraftutøvelse. Lauri Ahonens tegninger er vakre og klare, og farge-og skyggeleggingen gir dem mye dybde. Og den visuelle styrken ligger ikke bare i det kunstneriske og det tegnetekniske. Forståelsen av hvordan en tegneseriehistorie skal bygges opp med vekt på detaljer ansiktsuttrykk og vinklinger er velutviklet. Boka har bare noen få dialogsekvenser som til gjengjeld er viktige for å forklare handlingen og drive den framover, ingen ord er overflødige. Og fordi seriens univers er så lukket og hemmelighetsfullt er det en reell sjanse for at historiens klimaks kommer til å overraske leseren.
Realismen er viktig; fuglene ser ut som fugler, ikke som halvt menneskelige «cartoon-fugler». Ja, de går fortsatt med klær, sover i senger osv., men et så enkelt grep som bare å tegne tegneseriefugler med ekte fuglers anatomi gir en spesiell effekt. Den øker ubehaget (som faktisk er en viktig del av leseopplevelsen) samtidig som den skaper mer innlevelse hos leseren. Noe av filteret som gjør oss i stand til å si at «det er jo bare tegneseriefigurer» er blitt borte. Forhåpentligvis gjør denne effekten det også lettere for folk å skjønne at dette ikke er en barnebok, selv om jeg frykter at «Jaybird» likevel kan ende i noen billedbokavdelinger ved en misforståelse.
Som sagt er serien egentlig ganske ubehagelig, og den skal være ubehagelig. Slutten er åpen for tolkning. Er det en trist slutt, eller en slags forvrengt lykkelig slutt? Budskapet er tvetydig, men uten tvil vil du se et budskap i serien, og den vil få deg til å tenke.
Jaybird – Redet
Av Lauri og Jaakko Ahonen, oversatt av Anders Vaa
ISBN 78-82-8211-389-2
128 sider
Kr. 299
Vega Forlag
LENGE LEVE BLOKKA! <- Eldre | Nyere -> MOT KOMPLETT CORTO?