MOT KOMPLETT CORTO? (15.12.14 )
Minuskel forlag har store planer for neste år. Serienett har snakket med forlegger Alexander Leborg om den nye Corto Maltese-satsingen.
Aller første bør vi vel påpeke at det ikke er så lenge siden Egmont kom med en Corto Maltese bokserie, det var i 2006. Hva skiller den serien Minuskel har planlagt fra Egmonts?
Dette er tenkt å være en komplett utgave. Alle fortellingene oversettes (ev. nyoversettes) fra italiensk. Albumene er i svarthvitt og i stort albumformat.
Kan vi vente noe ekstramateriale?
Allerede i første album er det bakgrunnsmateriale om Corto Malteses spesielle utgivelseshistorie. Jeg vurderer også å ha med et nyskrevet essay av en norsk forfatter, men det er uavklart. Hvert album er forsynt med kart over Cortos reiser. Ellers er det sparsomt med ekstramateriale; her er det fortellingene og tegningene som står i sentrum.
La oss så se på det rent praktiske: Når kommer de første bøkene, og hva er den planlagte utgivelsesfrekvensen?
De to første albumene – Unge år og Balladen om det salte hav – kommer til våren. De neste to er planlagt utgitt i løpet av høsten. Fire album i året i tre år er planen, men det er mulig at jeg justerer den. Det kommer for øvrig ut et flunkende nytt Corto-album på italiensk i 2015 – for første gang siden Pratts død. Jeg håper jeg får anledning til å utgi det så raskt som mulig etter verdenspremieren.
Manus til «nye» Corto Maltese er av spanske Juan Diaz Canales (Blacksad) og illustrasjonene av Ruben Pellejero (Dieter Lumpen). Jeg har ikke sett en eneste side, aner ingenting om omfang eller tema. Men det skal lanseres samtidig på fransk, nederlandsk, spansk og italiensk i oktober. Håper å kunne utgi det samtidig på norsk – men det blir jo utenfor den klassikerserien vi snakker om her.
Hvor mange bind må til for å få Corto Maltese komplett på norsk?
Casterman-serien som vi baserer oss på, teller tolv fyldige bind.
Bøkene er nyoversatt av Jon Rognlien. Hva slags bakgrunn har han?
Jon Rognlien er en erfaren oversetter, filmtekster og litteraturkritiker. Han har bodd i Italia og han har jobbet mye med tegneserier tidligere. Han har gode forutsetninger for å fange opp de mange historiske og litterære referansene i serien.
Alle er vel enige i at Corto Maltese er en klassiker, men hva er ditt personlige forhold til serien? Kjenner du du din Hugo Pratt?
Jeg har en sju år eldre fetter som introduserte meg for europeiske kvalitetstegneserier da jeg var i åtteårsalderen. Han hadde en imponerende samling tegneserier – og en pappfigur av Corto i full størrelse. Jeg har vært fascinert av Pratts stil og Corto-universet helt siden jeg lånte bladene til fetteren min. Ved siden av Corto Maltese setter jeg også Fort Wheeling høyt. Men min Pratt-kunnskap har åpenbart mange hull.
Kan du røpe noe om Minuskel sine øvrige utgivelsesplaner for neste år?
Jeg vurderer flere spennende norske manus, og jeg gleder meg til videre samarbeid med Geir Moen på minst to prosjekter. Blant våre oversatte titler utgir vi første bind av Tardis nye storverk fra annen verdenskrig, Stalag II B, og en selvbiografisk tegneserieroman i tre bind av fransk-syriske Riad Sattouf – En fremtidens araber (L’arabe du futur) – som handler om forfatterens barndom i Libya og Syria fra slutten av 1970-tallet. Denne tegneserieromanen har fått enorm oppmerksomhet i Frankrike siden den kom ut våren 2014, og er under oversettelse til en rekke språk.
**
Corto Maltese dukket først opp på norsk i Serie-Fokus (1980), deretter som biserie i Fantomet (1985). Cappelen ga ut fire album fra 1986 til 1990. Egmont har hittil vært de mest ambisiøse, da de ga ut en boks med sju bøker i 2006, i tillegg til separatutgivelsen “Eventyr i Venezia” samme år.
PIIPSHOW <- Eldre | Nyere -> DISNEY-JUL PÅ ITALIENSK
Liker at casterman har valgt å sette “La Jeunesse de Corto” som album 1. Det betyr at vi starter med et album som ikke har kommet på norsk før.
Kommer definitivt til å kjøpe alle album selv om jeg har de fra før på norsk, engelsk eller dansk og oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Det er virkelig på tide at denne fantastiske serien blir komplett utgitt på norsk. :)
— Chris R 17. December 2014, 13:29 #
“Alle er vel enige i at Corto Maltese er en klassiker…”.
Neppe alle, ihvertfall Knut Nærum har uttalt at han ikke er så begeistret for den spesielle fortellerstilen.
Men slik er det, ingen kan like alt. Selv setter jeg stor pris på Corto Maltese-boksen (fargekledningen er helt topp) fra Egmont Serieforlaget, og “Fort Wheeling” fra Faraos Cigarer er en mesterverk av en grafisk tegneserieroman fra lenge før ordet ble tatt i bruk.
— Jostein Hansen 17. December 2014, 17:32 #
Hadde egentlig tenkt å prøve å ikke kommentere den håpløse Corto Maltese-boksen, men her kommer det allikevel:
Den er for liten, for trang, for knøtt, bøkene for små osv. Den største fordelen med europeiske album er nettopp formatet. Det skal være stort og flott, deilig å lese. Jeg var så heldig å komme over det danske albumet “Balladen om det fordømte hav” da dette kom i 1977. Corto Maltese hadde jeg den gang ikke hørt om, men dette albumet så så stort og flott ut, at det måtte jeg bare ha. I 1977 var vi ennå ikke så bortskjemte med album, så dette var en begivenhet som satte store spor. Cappelen kom med fire album, og endelig kan vi få resten av albumene på norsk. Om jeg så må kvitte meg med utgavene fra danske Faraos sigarer, så skal disse albumene inn i hylla.(internt til Ivan: Jeg vet hva du skal si, så du trenger ikke å si det)
— Øyvind B 22. December 2014, 18:27 #
Øyvind, du har tatt feil av meg. Jeg kulle ikke si noe. Jeg unner deg CM-albumene og håper de kommer flott ut av dette. Jeg tror også at CM gjorde at jeg fattet mer interesse for albumserier for voksne den gang sent på 70-tallet. Jeg har ikke sett de små bøkene (og min bemerkning om opptrykk var et personlig spark til visse herrer). På fransk finnes CM i to forskjellige versjoner, har jeg sett, en med 6 (eller 9) ruter pr. side og farger. En annen (nyere tror jeg) med flere ruter i striper. Kan det være at Egmont har brukt den med færre ruter pr. side? Album-størrelse er et bra format som jeg setter pris på (har privat fått trykket thorgal i “Letter” på norsk og det koster).
Men jeg mener fortsatt at alle serier fortjener å bli satset på, på lik linje, la etterspørsel bestemme. :)
Så sier jeg God Jul. Kanskje var det det du siktet til, Øyvind?
— IpComics 22. December 2014, 23:22 #
Ivan: Jeg siktet til alt det du sa!! :) Vel, unntatt det med Thorgal i “Letter”, det var en overraskelse. Kan du fortelle mer om det? Nå blir jeg altfor off topic, så jeg skal prøve å spore inn igjen. Ja, Egmont hevdet før maltese-boksen kom at de skulle bruke en allerede modernisert utgave av CM. Allerede da hørte jeg at det ikke kom til å gå bra. Jeg har mer eder og galle, og humbug på lur. Men det er nok bedre å avrunde med en God Jul til Ivan, Minuskel, Trond, Corto og alle andre.
— Øyvind B 22. December 2014, 23:38 #
Nå er Julen overstått og det er på tide å se fremover.
Dette med format er en finurlig sak. Så det hadde vært litt moro å tydeliggjøre ulike formatvalg med gode eksempler, så kunne følgerne på Serienett gitt sine vurderinger utifra hva de selv ser.
Her er noen av de bøkene/albumene jeg kunne tenkt med å sette opp som en slags prøvesten i fremste rekke:
* Corto Maltese – La Jeunesse – Fransk pocketutgave i farger, utgitt i 2006.
* Corto Maltese – Eventyr i Venezia – fargeutgave fra Egmont Serieforlaget 2006.
* Corto Maltese i Sibir – Sort/hvitt album fra Cappelen Forlag i 1986.
Som en brukbar sammenligning til de to første utgivelsene vil jeg trekke inn den ordinære utgaven av Tex Willer (omtrent samme format som La Jeunesse) samt Tex Presenterer Magisk Vind og Mohican; sistnevnte er i omtrent samme format som Corto Maltese boksen fra 2006.
Hvordan fungerer antall ruter per side, størrelsen på bildene osv., jfr. med Corto Maltese i mindre format? Kan et for stort format gjøre at bildene blir for oppblåst, eller kan fargene forsvare et mindre format?
Bilder, det viktigste av alt, må legges inn. Skal høre med Øyvind hva vi kan få til sammen.
— Jostein Hansen 23. February 2015, 11:01 #
Corto Maltese Boksen har jo 12-ruters formatet (som er henta frå Amerikanske sundagssider) og sjølv om fargane hjelper ein del, så forsvinner jo samstundes ein del av nyansane i Hugo Pratt sin utsøkte strek.
Eg veit at enkelte Corto utgåver var basert på ein mal som var brutt om til 9 ruter pr side (i snitt) og redigert. Det trur eg var til eit italiensk magasin.
Spørsmålet er oftast kor viktig dei visuelle detaljane er for lesarane. For nokon lesarar er teksten/handlinga viktigast og dei vil ha om lag like mykje gledje av ein serie med same historie men heilt prosaiske teikningar.
Medan for nokon er teikningane ein umisteleg del av historien, det som gjer den verdt å få med seg.
Corto i farger og Corto i svart/kvitt er to forskjellige opplevingar. Kor forskjellige, kva som er best og kva som kan godtakast er ofte høgst personlege vurderingar.
Sjølv så har eg sett mest pris på Corto i storformat og svart/kvitt, men Corto i farger har jo eit visst blikkfang.
Er Corto i storformat og fargar betre? Kanskje, viss ein er forsiktig med fargelegginga.
Kan eit format bli for stort? Ja, det kan bli for stort til at det er enkelt å lese, det har eg erfart med IDW sine Artist Edition bøker som er opptil 40×60 cm.
Ein vanleg teori på teikneserielesing går ut på at den kjappe vekslinga mellom å “lese” heilskapen (sida) og delane (rutene) forsterkar leseopplevinga og gjer at ein held oversikta betre. Eit for stort format motverkar eit slikt “kryssløp” viss serien er lagt opp til hurtig gjennomlesing, men viss ein ser på dei opphavelege tabloide sundagssidene som Little Nemo, Prince Valiant etc så er det store formatet brukt annleis med vilje.
Kvar rute er utsøkt detaljert og det at sida er “for stor” til å fordøyast i eit “blikk” gjer at den delast opp i fleire “sider” og krever meir tid for å lese.
Medvete eller ikkje så gir det ein annan kontroll og disiplin i “timinga” på sida.
Slik kan ein seie at Corto i boks-format med fargar er ein serie som er oversiktleg og “rask” å lese, fordi all informasjonen er klart merka og kan absorberast med første “blikk”.
Medan Corto i svart/kvitt er ein serie som tek tid, må lesast saktare, er tyngre å få overblikk over, slik at den krever eit veldig roleg lesetempo.
No vil jo mange som har lese Corto meine at eit roleg lesetempo er ideelt for store delar av serien.
Håpar det gir meining.
— Knut Robert Knutsen 23. February 2015, 14:36 #
Veldig god mening.
Takk for innsiktsfullt innlegg Knut Robert.
Som jeg pleier å si: Det ene utelukker altså ikke det andre.
Selv ble jeg overrasket over hvor bra Corto Maltese fungerte med en dus og behagelig fargelegging.
Som du skriver; et virkelig blikkfang.
— Jostein Hansen 23. February 2015, 15:49 #
Personlig foretrekker jeg stort format. Jo større jo bedre. Men det er alltids flere måter å se ting på. Men jeg foretrekker alltid det største formatet foran alle andre, selv om det av og til kan bli uhåndterlig stort. Rip Kirby samlingene fra IDW er lekre, ikke minst fordi de er store.
Viser her bilder fra de tre forskjellige Corto Maltese som Jostein ba om.
— Øyvind B 25. February 2015, 22:14 #
Supert, her kommer fargene til sin rett.
Leste nylig albumet TANGO (Cappelen 1988), kanskje det aller beste Corto-albumet? Historien er av de kortere langhistoriene (52 sider), men med fire striper per side og fyldig tekst gir dramaet i Argentina en stor leseropplevelse. Samtidig er dette et av albumene som ikke bør komme i mindre format. Det neste derimot, ALKYMIENS ROSE (Carlsen 1989), ble opprinnelig fargelagt og har kun tre striper per side, dermed kan utgivelsen fungere også i andre format.
Forøvrig, kan noen svare på hvorfor ingen av de norske CM-utgivelsene har stukket av med Sproing-prisen?
— Jostein Hansen 26. February 2015, 09:48 #
Forrige Corto-utgiving var under annnan “administrasjon”, så eg kan ikkje seie sikkert kvifor, men nokon av seriene, som “balladen om det salte hav” vart utgitt som biserie i Fantomet på tidleg 80-tal og var difor ikkje “nytt”.
Men resten burde ha vore nominerbart. Såvidt eg kan hugse som utanforståande så syntes Sproingprisen å ha eit anna fokus på den tida.
Utfordringa som kjem med Minuskel sine nye Corto-utgivingar er nettopp det at Egmont allereie har gitt ut Corto-boksen og alt det som er i boksen er difor ikkje “nytt”.
Viss der er enkeltserier, delar av bøker eller liknande i minuskels Corto som IKKJE er utgitt på norsk tidlegare, så er det dei einaste som KAN nominerast i ein slik serie.
Det som eit forskudds-svar viss årets Corto-utgiving heller ikkje dukkar opp blant dei sproingnominerte for 2015.
Utgivingane skal vere nye av året (unnatak gjerast for serier som har vore serialisert på nette eller i hefter eller aviser over dei foregåande åra og så samla, der er det litt manøvreringsrom etter regelendring for nokre år sidan)
— Knut Robert Knutsen 26. February 2015, 10:25 #
På den tiden, i 2006, gjaldt andre regler for Sproing-nominasjonene. Faktum er at juryen hadde et utflytende regelverk som ikke skilte mellom gamle og nye utgivelser. Dessuten brakte Fantomet kun et utdrag på 15-20 sider fra en serieroman på 163 sider, så Balladen om det salte hav var absolutt ny i Norge i 2006.
For øvrig har jeg sans for systemet i USA hvor samlinger med Tarzan av Russ Manning, Li’l Abner av Al Capp, Polly and her Pals av Cliff Sterrett, Little Orphan Annie av Harold Gray, Bringing up Father av George McManus, Miss Fury av Tarpe Mills, Skippy av Percy Crosby, Bloom County av Berkeley Breathead og Terry and the Pirates av Milton Caniff alle har bli nominert til enten Eisner eller Harvey priser.
Kanskje ikke så rart da mange av seriene aldri tidligere er samlet i ett og samme verk. En enorm forskjell fra å lese stripene i gamle, gulnede og sprø aviser.
— Jostein Hansen 26. February 2015, 13:30 #
Eg har fleire av dei samlingane du nemner og er fullstendig einig i at dei er ein pris verdt. (Eller prisverdige, som det òg heiter). :)
— Knut Robert Knutsen 26. February 2015, 15:57 #
Dagbladet har i dag to helsider med presentasjon av Corto Maltese, ført i pennen av Jon Rognlien.
— Jostein Hansen 26. September 2015, 20:44 #