JULEHEFTER 2014: KLASSISK NORSK (23.12.14 )
I denne runden med julehefteanmeldelser tar Kristian Hellesund for seg klassiske, norske titler.
«Smørbukk»
«Smørbukk» har vært en del av den norske juleheftebunken siden 1941. I år byr Egmont på to historier. Den ene er nyskrevet, og den har Håkon Aasnes ansvaret for. Her får vi se forviklingene som dukker opp når Smørbukk skal hjelpe en alpakka som har forvillet seg bort fra en naturpark. Her er det både spenningselementer og humorinnslag, og det hele er en artig historie. Johannes Farestveit (tekst) og Solveig Muren Sanden (tegning) tar oss tilbake til 1964 i den andre historien i juleheftet. Med klassisk, norsk tegneseriestil med solide og grundige tekster under tegningene er denne historien noe mer rigid å lese, selv om det er humorinnslag med alt fra knall og fall på ski til mus som forviller seg inn i trekkspill. Sandens tegninger er en fryd for øyet. De er mer detaljerte enn Aasnes’ moderne utgave, men de to stilene utfyller hverandre og viser frem ulik fortellerteknikk på en bra måte.
«Jens von Bustenskjold»
Noe av det mest klassiske av norske tegneserier er «Jens von Bustenskjold» av Sigurd Lybeck (manus) og Anders Bjørgaard (tegninger). De første historiene var på trykk allerede i 1935, men julehefte fikk ikke adelsmannen fra Oladalen før i 1972. Årets julehefte består av tre tegneserier og en novelle. Det er storbonden Myrenggubben som står i fokus denne gangen, der vi blant annet får følge ham på en ufrivillig svevetur, et håndgemeng med skomakerfruen og drikkfeldigheter med konsekvenser sammen med Plassbakk-kallen. Karakterene er herlige og sammensatte, replikkene er slående, og kreativiteten i påfunnene fra manusforfatter Lybeck er stor. I tillegg byr Anders Bjørgaard på lekre tegninger. «Jens von Bustenskjold» er helt klart preget av sin tid med klassisk, norsk fortellerteknikk for tegninger og tematikk som kan føles fjern fra dagens samfunn. Samtidig er det en tegneserie med varme, der den skildrer både trivialiteter, datidens bygdesamfunn og avbrekk fra hverdagslivet på en fin måte.
«Vangsgutane»
«Vangsgutane» ble skapt i 1940, og det første juleheftet dukket opp året etter. Årets julehefte består av en ny historie av Sverre Årnes (tekst) og Ivan Andreassen (tegning) samt «Vangsgutane»-sider av Leif Halse og Jens R. Nilssen fra 1950 og 1951. Nilssens virke som serieskaper i Norge er unik. Han var en fantastisk tegner som blant annet laget illustrasjoner for vittighetsblader, men han tegnet også tegneserier som «Smørbukk», «Tuss og troll» og «Haukepatruljen». I «Vangsgutane»-juleheftet får vi se Jens R. Nilssen i storslag med god komposisjon og dyktig utført tegnearbeid. Manuskriptene til Leif Halse er gode med både spenningsmomenter og humor, men også dette er en tegneserie som er teksttung å lese for en moderne leser. Den nye «Vangsgutane»-historien, der handlingen er satt til den tyske okkupasjonen av Norge, har et mye lettere preg. Steinar og Kåre tilbringer sommeren på sæteren, men underveis blir det problemer med en mannevond geit samt ugangskråkene Larris og Klure. I bakgrunnen truer den tyske okkupasjonsmakten, men det hele ender opp som en fin bygdefortelling fra krigsårene godt illustrert av Ivan Andreassen.
«Ingeniør Knut Berg»
Det er noe nostalgisk ved «Ingeniør Knut Berg». Science fiction-tegneserien er ved første øyekast en tradisjonell, norsk tegneserie uten snakkebobler men med forklaringstekst under tegningene. Knut Berg er havnet i landet Kalimanko, der han kjemper mot den doktor Panga. Den vakre prinsessen Aima av Kalimanko er også involvert, og det hele er en storslagen saga der de onde kjemper mot de gode. «Ingeniør Knut Berg» er en tegneserie som det kan for moderne lesere ta tid å komme seg inn i på grunn av fortellerteknikken, men Vigleik Vikli (tekst) og Ronald Stone (tegninger) står for kreativitet og overraskende vendinger i handlingen. Årets julehefte består i hovedsak av materiale fra 1944. Dette er en sjarmerende og flott fremtidsvisjon fra den gang som også får bonuspoeng for ikke å være en humortegneserie.
«Nr. 91 Stomperud»
Håkon Aasnes har gjennom flere år fornyet juleheftene med «Nr. 91 Stomperud». Også i år byr Aasnes på en spenstig strek, gode morsomheter og videreutvikling av karakterene. Årets julehefte har flere småhistorier som går opp i en større helhet. Vi opplever kompaniet på manøver, August Stomperud på skytetrening og i bad, en episode med blodprøvetaking og selvsagt reisen hjem til julefeiring i Sørum. Underveis er det antydninger til en utvikling av forholdet mellom Petra og Stomperud, og leserne får et lengre møte med Mor Stomperud i felt. Selv om mye er modernisert i «Nr. 91 Stomperud», er fortellerteknikken den gamle med tekst under rutene. Det gir en noe statisk leseopplevelse av tegneserien selv om Aasnes serverer gode poenger underveis.
«Stomperud på eventyr»
Der «Nr. 91 Stomperud» har hatt en viss fornyelse, byr forlaget Egmont på en annen videreutvikling av tegneserien i det nye juleheftet «Stomperud på eventyr». «Stomperud på eventyr» er laget av Terje Nordberg (manus) og Magne Taraldsen (tegninger). I hovedsak er dette det samme teamet som var involvert i fjorårets «Stomperud Sommeralbum». Denne gangen får vi stifte bekjentskap med Stomperuds forfar Augustus Stomperud, som var involvert i kampene mot svenskekongen Karl 12. i 1717. Det er en spenstig og morsom historie i en noe mer moderne fortellerstil enn det vi finner i «Nr. 91 Stomperud»-juleheftet. Taraldsen tegner godt, men her og der virker stilen noe stiv. Like fullt er dette julens beste leseopplevelse med Stomperud, og det blir spennende å se hvordan denne utgaven kan utvikles videre. Dette er i alle fall et flott skritt videre i forhold til «Stomperud Sommeralbum».
Anmeldelsene er tidligere trykt i Lyderhorn 19. desember 2014. Unntaket er anmeldelsen av «Ingeniør Knut Berg», som var på trykk i Lyderhorn 12. desember 2014.
JULEHEFTER 2014: EN SMAK AV DISNEY <- Eldre | Nyere -> JULEHEFTER 2014: ET OPPSAMLINGSHEAT