FANTOMET HER OG NÅ (10.03.15 )
Fantomet har det ikke så bra her og nå.
Det er synd å si det, men jeg har aldri vært så nær ved å slutte å kjøpe Fantomet fast som i løpet av det siste året. Omleggingen fra tynnere numre med en blandet pakke til tykkere utgaver med mer ensrettet innhold ser ut til å funke for Egmont, med tanke på hvordan det nye formatet har festet seg; men det har medført en ganske så svingende kvalitet fra nummer til nummer. For noen år siden kunne jeg føle at jeg fikk noe interessant i omtrent hvert eneste Fantomet-hefte, gjerne i form av en god biserie hvis Fantomet-historien sviktet. I dag føles det ikke slik lenger. Spesielt de utgavene som stolt reklamerer med ”Fantomet fra perm til perm” ser jeg lite frem til, med tanke på det uengasjerende nivået mange av de nye Fantomet-seriene holder. Det er som om flere av numrene maner til meg fra Rema 1000-hyllen: ”IIIIKKE KJØØØP MEEEEEEG…… VENT TIL NESTE NUMMER MED JEROME K. BLOCHE ELLER THOOOORGAAAAAAAL.” Og det er dessverre akkurat et slikt nummer Fantomet nr. 3-2015 er – til tross for at heftet inneholder ikke bare en, men to biserier (mer om dem snart).
Hovedhistorien “Bourbonernes skatt” av Hansegård og Bade er kort fortalt Fantomet ”going through the motions”. Vi har å gjøre med en ny forfarhistorie, lagt til Belgia på tidlig 1800-tall, der det 14. Fantomet etterforsker begivenheter rundt en venns død i et politisk komplott. Storyen er grei nok, men, som så ofte når det gjelder de nyere skandinaviske historiene, uten nevneverdig energi. Det er her det røpes tydeligst at dette er nok en rutinepreget affære, komplett med overbrukte ingredienser: Fantomet slår ut skurker en etter en, han skremmer dem med myten om ånden som går, og hovedskurken dør ved en tilfeldighet (unnskyld til dem som måtte se dette som en enorm spoiler).
Biserien “De utvalgte” er dessverre innvalgt i bladet igjen, med episoden ”Maskinverdenen”. Jeg skal ærlig talt innrømme at det er noen år siden jeg sist fullførte et av de nye kapitlene i denne svenske sci-fi-serien av Gösta Lindwall og Nils Lindgren, ettersom det meste jeg har prøvd å tråle gjennom tidligere har vært dørgende kjedelig. Og jeg er ikke den eneste som mener dette. For noen år siden lovet Sjefen i Fantometklubben at vi hadde sett det siste av denne serien, begrunnet med at leserne hadde sagt sin tydelige mening om den; men det bryr visst ikke den svenske moderredaksjonen seg noe om. ”De utvalgte” dukker nemlig opp igjen og igjen uten at noen helt skjønner hvorfor. Men kanskje det er annerledes i Sverige. Kanskje de svenske leserne føler behov for å opptre patriotisk og sende inn leserbrev der de later som de elsker serien…?
Problemet med ”De utvalgte” er at selv om universet føles komplekst utarbeidet, er fortellestilen møysommelig og kjedelig. Lindwall og Lindgren forstår ikke hvor viktig det er å underholde leserne når de presenterer dem for space-verdenen sin. Det blir altfor mange lange og forklarende replikker, altfor få spenningspunkter. Ingen av figurene er heller spesielt interessante eller relaterbare i dette nummerets historie. Skurken som må bekjempes i klimakset introduseres ikke som et plottelement før de siste få sidene, noe som gjør spenningen enda mer ikkeeksisterende.
Neste biserie er hakket mer interessant. Maria Fröhlichs ”Eventyr fra Mirakelbyen” er en primært visuell spenningsserie, noe som gir den en automatisk fordel fremfor den overforklarende ”De utvalgte”. Historien om storesøster Sora som må prøve å forhindre at de spesielle psy-evnene til lillebroren hennes (se del 1 og 2) avsløres og straffes av myndighetene, er også relaterbar nok til at jeg ikke kjedet meg under gjennomlesingen. Men figurtegningene er noe svake, og alt i alt gir heller ikke denne serien meg noen stor aha-opplevelse. Jeg begynner også å lure på om det er på tide med en lengre historie enn 14 sider hvis ”Mirakelbyen” virkelig skal få fotfeste; jeg husket bare så vidt nok av det som skjedde i de to første, korte kapitlene.
Heftets største problem i mine øyne kommer imidlertid med Fantomet-historie nummer to, søndagsserien ”Avaria” av Tony DePaul og Paul Ryan (engelsk originaltittel: ”The Lost Kingdom of Avaria”). Hovedproblemet er ikke historien, selv om denne både er litt corny og ikke så enormt spennende (etter at fyrst Rex’ kartografer utsettes for et overfall, ender Fantomet og sønnen Kit opp i Avaria, et hemmelig rike som styres og ledes av topptrente krigerkvinner. Litt drama oppstår). Det er derimot presentasjonen av serien som blir problematisk.
Det følgende er en tendens jeg har observert i flere numre den siste tiden, omtrent hver gang Egmont har brukt en søndagssidehistorie av nyere dato som ”hovedserie” (de fleste numrene har jo nå to hovedserier med tittelhelten): Søndagssidenes ruter beskjæres, omredigeres og kuttes i, tydeligvis for at de skal fremstå mer som en original bladserie. Dette er problematisk av mange årsaker – én av dem er en grunnleggende mangel på respekt for serienes originalform. Gjennom hele presentasjonen av ”Avaria” er massevis av ruter beskåret slik at deler av tegningene forsvinner; signaturene til DePaul og Ryan er konsekvent fjernet (bladet oppgir faktisk ikke noe sted hvem som har skrevet eller tegnet historien – i seg selv ganske uprofesjonelt); og flere ruter har blitt kuttet fullstendig. I tillegg er snakkebobler som ikke eksisterte i originalen blitt tegnet inn enkelte steder der redaksjonen fant det for godt.
Hva gjør man når man vil ha snakkebobler istedenfor originalrutens fortelletekst? Tegner dem inn, så klart! Fra den norske bladutgaven av ”Avaria” (i Fantomet nr. 3-2015), sammenlignet med den amerikanske originalversjonen.
Redigeringen gjøres nok dels for å bedre flyten i søndagssidene når de leses sammenhengende (samt for å spare plass: originalversjonen av ”Avaria” er 26 sider lang, den nedredigerte norske versjonen 24). Men jeg foretrekker faktisk å lese avisstriper i ukuttet form; og jeg vil tro at de fleste Fantomet-lesere i dag har forståelse for at avisserier krever en annen type oppbygging enn en serie laget direkte for bladpublisering. Fantomet-heftets meget respektfulle presentasjon av dagsstriper fra 30- og 40-tallet for noen år siden skulle også vitne om en slik forståelse. Behandlingen av ”Avaria”, derimot – samt andre, nyere søndagshistorier som har vært i bladet den siste tiden – er et enormt tilbakesteg. Det føles som Fantomet-redaksjonen har dratt tilbake til 80-tallet.
Det absurde med denne maltrakteringen av søndagssidene er at den ikke engang er nødvendig. Det hadde vært én ting hvis det var snakk om dagsstriper; de kan være vanskelige å få inn i bladformat uredigerte. Men søndagssidene av DePaul og Ryan er laget slik at de fint kan trykkes både i bredde- og høydeformat uten at selve rutene trenger beskjæring. Like fullt har bladredaksjonen sittet og klippet, kuttet og omformatert. Rosinen i pølsa kommer dog i form av enkelte ruter som ikke bare er klippet i, men i tillegg har fått strekte proporsjoner. Det var dette som fikk meg til å lete etter originalversjonen på internett og finne ut, som jeg trodde, at ting virkelig ikke var som de skulle være:
I den norske bladutgaven av søndagsserien ”Avaria” (i Fantomet nr. 3-2015) er serierutene ikke bare blitt beskåret, men også i enkelte tilfeller strekt proporsjonsmessig sammenlignet med den amerikanske originalversjonen (t.h.).
De strekte bildeproporsjonene dukker heldigvis opp relativt sjelden, men amatørmessig er det uansett. Og all kuttingen og klippingen av rutene som jeg har nevnt tidligere går som en rød tråd gjennom historien.
Som oppsummering: Fantomet nr. 3-2015 er definitivt årets svakeste utgave så langt. Tittelseriene er under middels, og biseriene for det meste uinteressante (med et diskutabelt unntak i den korte ”Mirakel fra Eventyrbyen”-episoden). Men det er presentasjonen av søndagssidene som tar kaka. Dette nummeret er ikke verdt pengene. Og igjen, det er akkurat slike numre som får meg til å seriøst vurdere å slutte som fast Fantomet-kjøper.
Fantomet nr. 3/2015
100 sider
Kr. 65.00
Egmont Kids Media
EN HELT PÅ NORGESBESØK <- Eldre | Nyere -> NATURALISME OG GRAFFITI
Verdt å nevne at utgaven har et kult omslagsbilde tegnet av Henrik Jonsson. Hadde vært morsomt å se Henrik prøvd seg på en Fantomet episode.
— Jonaso 12. March 2015, 09:01 #
Enig! Marius har glemt å nevne at dette sannsynligvis er “årets forside”. Vi forlanger Jonsson-Fantis NÅ!
— *arild* 12. March 2015, 12:24 #
Ifølge svensk Fantomet kommer Henrik Jonsson med en historie i år!
— Thomas Askjellerud 12. March 2015, 13:36 #
Hasse Lindahl slutter med Fantomet, ifølge Mikael Sol på Serieforum. Hans siste historie kommer i neste Fantomet. Det var veldig synd!
— Thomas Askjellerud 12. March 2015, 13:53 #
Bare så synd at omslagsillustrasjonen er brukt før, på årets kalender.
Hazze har gjort en fenomenal innsats gjennom mange år, med historier om Ånden som går som gir mannen bak masken en genuin identitet.
— Jostein Hansen 12. March 2015, 16:58 #
Skulle gjerne sett Hasse utfolde seg på noen andre actionserier, slik han gjorde i Agent X9 med “Murphys Lag” og “Chuck Riley” på 90-talet. Kanskje Hasse kunne vært flaggskippet i en ny Nordisk actionsatsning! En ny oppdatert versjon av Seriemagasinet! Det hadde vært noe!
F.ø. spennende nyhet om at Henrik kommer med en ny historie i år! Ser frem til det!
— jonaso 12. March 2015, 17:20 #
Tenk dere en komplett Hasse Lindahl Omnibus utgave! Med alle Hasses Fantomet eventyr, trykket i tykke permer og med alle covere i ferg på litt tykkere papir! Mmmmmmm…..DET hadde vært noe….
— jonaso 12. March 2015, 17:26 #
Hazze var mester bak fire ypperlige Fantomet-forsider i fjor som kun prydet de svenske Fantomen-forsidene, merkelig nok.
De som har sett forsiden til nummer 9-2014 spesielt, vet nok hva jeg sikter til.
— Jostein Hansen 12. March 2015, 23:15 #
Marius har viktige obsevasjoner i forhold til redigeringen av nye episoder i søndagsserien.
Slik jeg ser det er AVARIA slett ikke dårlig redigert, det er kuttet ca. 15 bilder og de fleste er repeterende ruter. Der handlingen flyter lett er hele søndagssider beholdt.
I den forrige episoden derimot, “Like barn leker best” fra nummer 1, er det gjort alvorlige inngrep. Hele 54 (!) ruter er skåret bort, med fjerning av hele handlingssekvenser. Helt uforståelig og veldig ødeleggende for serien.
Disse episodene er fra rundt 2010 og både Kit og Heloise er ikke helt oppdatert hva gjelder alder og vekst. Husk at dagens tenåringer ofte er vokst forbi sitt opphav.
Imidlertid, manusforfatter Tony DePaul har gitt noen holdepunkter i bloggen sin (The Nickel of the Man), og påpeker at “big changes are coming for Kit and Heloise…”
— Jostein Hansen 13. March 2015, 12:11 #
Det som Kit/Heloise trenger er BODY MASS, de trenger tyngde og muskler. Selv Heloise må ha dette, hun kan ikke bare være smidig og rask, hun må ha tydelig styrke. Det skal bli interessant å se hvordan tegnerene løser dette.
— *arild* 13. March 2015, 16:55 #
Da kom nr. 4 i posten, noen hakk bedre enn det forrige, mest Fantomet til tross. Super åpningshistorie av Lindahl, trist om dette er hans siste.
Siste historie er ikke fantomet, slik det blir informert om både i på forside og i leder (!). Stilen ligner noe på disse korte fantomet-historiene bakerst i bladene for tiden, mens handlingen er preget av fantasy. Laget av Anders Vegh Blidløv, hvem er det?Da blir det mer Skorpionen neste gang, og et gjensyn med Mandrake. Kun reklamert for to historier, sannsynlig er det at det kommer redaksjonelt stoff.
— HG 13. March 2015, 18:36 #
Håper det da blir noen leserbrev, det er jo ca 15- 20 sider igjen hvis Skorpionenhistorien er 50 sider. I Fantomen 1/2015 står det: En del svenske originalgreier kommer til å dukke opp fordi det er viktig å holde på den “inhemska seriekulturen”. Så fordi svenskene skal bevare sin egen seriekultur skal vi bli prakket på disse bedrøvelige biseriene. Hadde enda det bare vært Lindahl som hadde tegnet en biserie, så hadde ihvertfall tegningene vært bra!
Lindahls forside er bra, men jeg reagerte også på det om fire Fantomethistorier – går det litt for fort i svingene når den norske og svenske redaksjonen skal koordinere? Nesten alt redaksjonelt stoff er det samme, bare spredt utover flere blad. En tendens jeg har sett er det har blitt mindre tekst om hva som er innholdet på forsida. For tegningen sin skyld er det jo bra, ikke noe som dekker over for mye. Men hvordan skal man vite at det er avstemning om beste forside? Målet er vel å få de som ikke er faste kjøpere og i tillegg få nye og hvis man er riktig heldig få noen som har slutta å kjøpe bladet til å begynne igjen.
Er jo bare en hardcore kjerne som følger med på Facebook, Fantometsida og Serienett. Artiklene om figurer og steder i Fatomets verden er jo greit nok for nye lesere, selv om jeg sier: Å NEI, NÅ IGJEN! Litt artig at Sala kommer under kuriositetene til Fantomet… Noe som ikke kan være så interessant er de perifere bifigurene som har vært i bare èn eller få historier. Noen av dem dukket jo bare opp en gang, da de døde i historien…
— Thomas Askjellerud 13. March 2015, 19:37 #
FA nummer 4 har to glitrende historier med Ånden som går.
Pesten i Venezia har både et meget sårbart Fantomet og en overraskende vending på slutten. Bravissimo Lundstrøm og Hazze.
Vidunderbarnet er avis-Fantomet på sitt beste, da Kit Walker også her er sårbar og blir satt på en uvanlig prøve i møte med et lite geni.
— Jostein Hansen 21. March 2015, 07:57 #