FANTOMET NETTOPP NÅ (21.03.15 )
Anmelderen må spise hatten sin. Hva har skjedd? Følg med!!
Bak denne litt flåsete headingen skjuler det seg en sannhet – jeg hadde aldri trodd jeg noensinne ville få lese en «forfarhistorie» og gi den tommelen opp. Alt for mange ganger har vi fått servert de tradisjonelle «Det X…. Fantomet på besøk hos slektninger/venner i England/Frankrike/Italia og problemer oppstår som mannen med spisshatt/flosshatt og blå briller må bekjempe». Oppskriftsmessige og uinteressante historier, stort sett.
Så serverer man altså, i #4, en suveren og gripende historie om det andre Fantomet på ufrivillig besøk i et pestbefengt Venezia på 1500-tallet. Borte er den nådeløse og uovervinnelige hevneren, som nedkjemper urett og fantestreker effektivt – altså nokså forutsigbart og kjedelig. Her er Fantomet som vi sjelden ser ham: usikker, sårbar, ved et tilfelle dødssyk, alene – og er faktisk i ferd med å gi totalt opp. Ikke bare er han blitt såpass gammel at han frykter for ættens videre forløp – han forelsker seg i en uoppnåelig kvinne og forfølger henne gjennom pest og plager og kamp på liv og død. En figur det er lett å finne sympati for, forvirret og desperat i et marerittaktig landskap. Og slutten kommer overraskende på den som forventer grei avslutning.
Forfatteren Lundstrøm har skrevet en historie som vil bli husket, og tegneren Lindahl er helt i toppform. En suverén innledning på heftet, og ti tomler opp!
Videre, til en mer moderne historie, der Fantomet blir bedt om å gripe inn i en brutal bandekonflikt i Morristown. Spennende og dyster historie med overraskende avslutning.
Den tredje Fantomethistorien er hentet fra avisstripene, en spennende og rar fortelling om vår helt som redder en ung og genial nerd kidnappet av gangstere. Ferden gjennom jungelen kompliseres ved at Fantomet blir offer for et streifskudd, som denne gang viser seg farligere enn vanlig. Og gutten møter legenden om Ånden som ikke kan dø, men som blør så det siler. Sterk historie, flott fortalt og tegnet av DePaul og Ryan.
Alle tre fortellingene viser et aspekt av Fantomet som gir en mer troverdig og interessant helt enn den uovervinnelige stålkjempen som Falk/Barry definerte. Av og til usikker, kan bli overrasket, har ikke alle svarene, må gi seg midlertidig for overmakten, sårbar … kort sagt, en mer menneskelig versjon. Dette ser vi gjerne mer av.
Heftet avsluttes med en svensk spesialhistorie om noen små, tette troll som bor i de svenske skoger. Mer som en smakebit, men ga meg lyst til å lese mer. Uendelig mye bedre enn de forferdelige «Mirakelbyen» og «De Utvalgte» fra forrige nummer, som jeg virkelig håper vi har sett siste snurt av nå.
Et veldig bra hefte, årets beste til nå, med tre virkelig gode Fantomet-historier; dette lover godt for resten av 2015. Håper mange nye og gamle lesere får fatt i dette nummeret!
Fantomet # 4/2015
100 sider
65 kr.
Egmont
FIREKANTA GÅR I GULT <- Eldre | Nyere -> INGER, LISE OG NEMI
Er helt enig, Lundström gjør det bestandig bra når han skriver èn historie i året. Jeg likte også historien med det 21. Fantomet, litt underfundig når han bestiller øl for å gli inn, men han trenger jo ikke drikke den. Ellers trenger han jo litt hjelp med mobilen, er jo ny teknologi for Fantis. Semb hadde skrevet en klassisk avslutning, men redaksjonen ba han endre på den, og resultatet ble jo bra!
Er ikke så begeistret for den trollhistorien, men som sagt, er bedre hvis alternativet er de de andre svenske seriene. Og jeg ser på Prasselsorks Facebookside at Fantomen har fått en ny leser akkurat pga den serien.
Redaksjonen synes sikkert at det fenget med å skrive “fire fengende Fantomet-historier” når det faktisk bare er tre, men vi kan tilgi de for den fantastiske forsida!
— Thomas Askjellerud 21. March 2015, 20:10 #
Fin anmeldelse, for en fantastisk åpningshistorie!!
Fantomet varierer veldig fra nummer til nummer, vi får håpe på en stabilitet med kvalitet fremover.
Neste nummer lover Skorpionen, meget bra.
— hg 21. March 2015, 21:38 #
Forsiden er jo misvisende med “Fire fengende Fantomet-historier”. En slik forsiden gjør vanligvis at jeg ikke kjøper utgaven av Fantomet. Men jeg gjorde et unntak denne gang fordi dette visstnok skal være den siste historien som Hans Lindahl har laget, og flere bli det ikke. Jeg synes det aller siste bildet i “Pesten i Venezia” ødela litt. Her er det plutselig en helt annen person enn den som vi ble kjent med i historien.
Dessuten er det jo en liten flott biserie i bladet, og så er det avstemning om beste forside.
— Øyvind B 22. March 2015, 09:25 #
Kan bare samstemme i hvert eneste ord som er skrevet av Arild her.
Selv om “Medborger Walker” (The Normal Life) av Falk/Barry fra 1974 også viste et sårbart Fantomet, som grublet fælt på i hvilken retning livet skulle ta (det er kanskje også grunnen til at mange har denne som favoritt).
Et pluss i tillegg er at dagsserien “The College Kid” så og si er komplett.
“Pesten i Venezia” må garantert kvalifisere til neste års Sproing-pris (vel, jeg skal ikke være for skråsikker lenger…).
Kanskje Øyvind vil utdype sin kommentar omkring “…en annen person enn den som vi ble ble kjent med i historien…”?
— Jostein Hansen 22. March 2015, 10:42 #
Kanskje Øyvind vil utdype sin kommentar omkring “…en annen person enn den som vi ble ble kjent med i historien…”?
Klart jeg kan, men med fare for å røpe noe av handlingen.
Fantomet gjennomgår et helt eventyr i Venezia, med farer, pest, karantene og blir på denne måten kjent med Elena som han forlater Venezia sammen med. I nest siste rute blir det også opplyst om at hun blir hans kone. men så i det aller siste bilde så ser vi at han står stolt og ser på sin fjerde kone
som har født ham en sønn. Elena forsvant litt for brått, og vi hopper over et par koner, slik at vi kan se hans første sønn. De tre første konene var enten barnløse eller fikk bare jeg jenter? Det var riktignok kun guttebarn som telte den gang, men i dag er vi mer vane med likestilling. Fantomet og Elena levde ikke lykkelige alle sine dager, slik et eventyr bør slutte?
— Øyvind B 22. March 2015, 22:12 #
Jeg stusset også på denne sluttinformasjonen, men valgte å ikke beskrive den for ikke å røpe poenget… Jeg er ikke så inni Fantomologien, der personalia og koner for alle 21 er beskrevet i stor nøyaktigehet for de som liker slikt. Helt klart at det andre Fantomet er en meget interessant figur, men at han hadde 3 koner uten avkom overrasket meg også. Han må ha nærmet seg 40 da han ble pappa, selv da fikk ikke damene mange år hver i Skallestova.
— *arild* 22. March 2015, 23:34 #
Det er en grusom verden å være hevner i! Bedre blir det ikke når de skandinaviske “team Fantomen” går amok blant forfedre og hustruer. Feil og logiske brister blir det mange av, da må det også mange koner til.
Akkurat dette er noe av det svakeste med Fantomet.
Falk, han skrev og glemte det han hadde skrevet, trengte han en kone, så dukket hun opp og de “andre” var glemt. I avisene leves det i nuet, desverre ikke slik i bladet.
Konklusjon; det er altfor mye “orden” i den svenske versjonen.
— IpComics 23. March 2015, 22:46 #
Nåja, 4 hustruer på 1500-tallet, det var da vel ikke så uvanlig? Barseldød fulgte ofte etter giftermål.
— *arild* 24. March 2015, 00:21 #
Nettopp.
De svenske krønikeopptegnelsene har mer og mer nærmet seg den virkelige verden.
I stedet for et skjematisk og formelbasert oppsett er overleveringene blitt mer slik vi kjenner det fra din og min familie.
Lee Falks originalversjon har mye mer humor og bevisst villedning enn mange er klar over.
— Jostein Hansen 24. March 2015, 13:36 #
Lee Falk var ein god luring og ein stor forteljar!
— *arild* 24. March 2015, 14:28 #
Greit nok at han hadde mange koner. Men jeg synes det var en feil måte å avslutte historien på. Jeg liker at historier får en fin avslutning. Men her ble noe slikt som at Fantomet ble kjent med Elena. Og så giftet de seg. Ikke for å leve lykkelige alle sine dager, for det ble først med kone nr. fire. Elena var ferdig som kone før hun hadde begynt.
— Øyvind B 24. March 2015, 19:51 #
Øyvind, du kjenner det vel igjen, systemet. Her vil svenskene unngå “spørsmål”. Orden er viktig.
Nei, Jostein, jeg synes det er tull å “nærme seg den virkelige verden”! Dessuten, fire koner? Hm! Vel, om man måtte føre en ed videre, kanskje, himmelen forby å komme i en slik situasjon.
— IpComics 24. March 2015, 21:39 #