TEX WILLER I (6) HUNDRE (16.04.15 )
Helt siden 1971 har den italienske westernhelten Tex Willer med rykende revolvere sørget for lov og orden i norske tegneseriehyller. Denne uka foreligger blad nummer 600, en prestasjon få tegneserier har oppnådd i Norge. Tex Willer er det eldste nålevende westernbladet i kontinuerlig utgivelse.
Den hardtslående rettferdighetsforkjemperen Tex Willers norske tegneserieblad er kommet ut hver eneste måned i 44 år, en bragd i norsk tegneseriesammenheng. Texas-rangeren tilhører nå samme kategori som Fantomet, Donald Duck & Co, Billy og Agent X9 når det gjelder utholdenhet blant norske tegneserielesere. Som eneste westernblad som uavbrutt er utkommet siden tegneserienes glansdager er Tex Willer blitt et referansepunkt i den moderne norske kulturhistorien. Til tross for at eventyr i det Ville Vesten for lengst er gått av moten i de fleste medier, etter å ha vært det mest spennende man kunne underholde seg med i flere tiår, har Tex og hans partnere Carson, Kit og Tiger Jack funnet trygg dekning i norske bladhyller. Som fra en høytliggende ørkenmesa yter de så god motstand mot nedleggelse at det månedlige bladet har fått følge av ikke mindre enn fire andre Tex Willer-bøker siden år 2000. Tex Willer er nermest blitt en egen nisje, stikk i strid med tegneseriemarkedet forøvrig, og har gitt liv til både spin-offs og andre retroutgivelser som Pionér og Davy & Miki.
Tex Willer er Italias eldste og mest populære tegneserie gjennom tidene, og produseres av Sergio Bonelli Editore, et av italias største tegneserieforlag. Forfatteren og redaktøren Giovanni Luigi Bonelli skapte Tex-universet i 1948, og tok selv på seg jobben med å skrive manus til historiene. Han fortsatte med det til langt innpå 80-tallet. Som tegner hanket Bonelli inn Aurelio Galleppini, som tegnet alle Tex-historiene alene i mange år, og samtlige omslag fram til 1994. Tex var i begynnelsen en lovløs banditt, men ble raskt omskapt til en Texas ranger som rydder opp i mysterier, konflikter og organisert kriminalitet når lokale sheriffer ikke strekker til.
Det første nummeret
Tex Willer kom til Norge allerede i 1951, som gjesteserie i SerieMagasinet. Det holdt fram til 1954, men i 1971 startet Williams Forlag utgivelse av et eget blad, oppkalt etter hovedpersonen. Senere tok SEMIC over utgivelsen, mens det i dag er mediakjempen Egmont som står bak de ulike Tex-utgivelsene. Hundrevis av tegneserier har kommet og gått siden 70-tallet, men Tex Willer er seig som seletøy. At nettopp en westernserie har klart å fenge publikum så lenge har en litt uklar forklaring, for serien regnes hverken som nyskapende eller den best tegnede i sin sjanger. Kanskje er det tradisjonen og stabiliteten som lokker kjøperne. Tex-versjonen av det ville vesten byr på klassisk westerneskapisme, i kombinasjon med varierte historier og idealer som er såpass enkle at de ikke kan mislikes. Riktignok er rangeren i gul skjorte delvis en antihelt som ofte bryter loven for å gjenopprette fred og rettferdighet, men dette kan ha skapt en fordelaktig kontrast til den mer barnevennlige og naive Sølvpilen, som gikk inn som blad etter 20 år i 1991. Et annet særpreg ved Tex Willer-bladene er at de kun inneholder lengre historier om og med hovedfigurene, uten biserier eller korthistorier, slik westernblader gjerne hadde på 60-, 70- og 80-tallet. Man får altså mest mulig Tex for pengene, i et format som nermer seg grafiske romaner; lengre fortellinger som ikke er laget som striper eller for de relativt tynne tegneseriebladene som var standardlektyre for gutter og jenter for 30-40 år siden. En annen attraksjon kan være at Tex og vennene hans retter seksløperne mot svært ulike fiender. Smuglere, slavehandlere, politiske konspirasjoner, organisert kriminalitet, hemmelige ordener, undertrykkere og ymse ranere kan aldri føle seg trygge når Tex, Carson, Kit eller Tiger svinger seg i salene. Bonellis kreative stall består av 20 tegnere og tre forfattere som også bidrar til å gjøre serien variert i uttrykket.
Tex Willers spennende eventyr i all ære; kanskje er det en spesiell norsk joker som bidrar til populariteten her på berget. I forrige årtusen kom de månedlige Texbladene ut i Tyskland, Nederland, Sverige, England, Spania, Israel og en rekke andre land, men nordmenn kan skilte med en helt egen litterær westerntradisjon, ved navn Morgan Kane. Kjell Hallbings 83 romaner om US Marshall Kane kan ha vært såjord for den norske westernscenen, som til tross for at den er nokså tynnslitt holder liv i åtte westerntegneserier, hvorav fem med Tex-logo. At Hallbing skal ha noe av æren for å ha oppdratt nordmenn til å like westernunderholdning er neppe kontroversielt, og i kjølvannet etter Morgan Kane holder Tex Willer saloondørene åpne. Hverken Sverige eller Danmark har hatt en bred, folkelig innfødt westerntradisjon, og Tex-bladene ble da også kortvarig i nabolandene. Trond Sätre, redaktør for tegneserieportalen serienett.no, mener det er to hovedgrunner til at vi fortsatt kan lese italiensk western i Norge. -For det første er serien preget av en jevn kvalitet. Utgiverne helt fram til vår tid har gjort et bevisst arbeid med å hente inn folk som er ledende på feltet. For det andre har serien vært forsiktig revisjonistisk uten å gå for langt i den retning. Det er en god balanse som serien har holdt fast på. Sätre mener også at leserne har en lojalitet til sin helt som er verdifull, og at dette er noe vi generelt ser stadig mindre av blant norske tegneserielesere.
Lederen i Norsk Tegneserieforum, Jan P. Krogh, har en litt annen teori om rangerens tiltrekningskraft. -Det er mange grunner til at Tex Willer er det eneste norske westernblad i 2015. Tex er det eneste westernbladet for unge og voksne med fast og velkjent persongalleri. Humoren i serien er også viktig, heltene har humør. Serien er ikke dystopisk og trist. En annen grunn til seriens popularitet er at Tex bruker rå makt ved behov, i motsetning til en annen helt som har svunnet hen, Fantomet. Tex har derfor lykkes i å beholde svært mange av sine lesere. Det gjør godt å se at skurkene ikke bare blir bundet og levert til et lemfeldig rettsvesen, men faktisk blir satt ut av spillet permanent. Tegneserier kan fungerer både som lykkepiller og sinnemestringsterapi. Det er noen av mediets mange fortrinn. Men de aller fleste lesere gleder seg bare over spennende og velkomponerte historier med gode tegninger.
I Tex Willers fødeby Milano i Norditalia utgir Bonelli både nye Tex-historier og en rekke ulike opptrykk av eldre klassikere. Tex er fyrtårnet blant de 20-talls ulike titlene forlaget produserer og utgir hver måned, og selger 300.000 eksemplarer av hver utgave. Michele Masiero er Tex Willers sjefredaktør. – Tex Willer var på 40- og 50-tallet en nødvendig virkelighetsflukt og et svar på italienernes følelser i etterkrigstiden. I dag er tegneserien mer tradisjon enn nostalgi. De fleste leserne er godt voksne som vet nøyaktig hva de får. Men Tex kan også være relevant i dagens samfunn. Vi har ikke noe konkret, tydelig budskap i historiene, men et tema som toleranse og antirasisme ligger i bakgrunnen som en naturlig del av handlingen. Tex giftet seg jo med en indianerkvinne og har en sønn med henne. I eldre westernfilmer var indianere og hvite segregerte, men slik har det aldri vært i Tex sin verden, analyserer Masiero.
***
FLORØ
John Egil Svortevik i Florø er en av de faste leserne av Tex Willer. Hans hobby har lenge vært å lese tegneserier, blant annet takket være tegneserieavdelingen i bruktbutikken han tidligere drev i byen. I dag leser han Tex Willer årgang for årgang. -Det finnes ikke noe bedre enn Tex når det gjelder western. Jeg best de eldre utgavene, men noen av de nyere i farger er også bra, synes Svortevik.
LARVIK
Einar Wilfred Thorsen i Larvik er en av de faste leserne av Tex Willer. Han har samlet på bladet siden det begynte å komme ut på begynnelseb av 70-tallet. På et tidspunkt kastet han hele samlingen, men bygger nå opp sitt “bibliotex” på nytt. -Jeg liker best de eldre seriene, hvor tegningene er finere. Og demonen Mefisto var med, det var de beste historiene, synes Thorsen.
SANDNES
Ove Lura på Lura i Sandnes er en av de faste leserne av Tex Willer. Han har samlet på bladet siden slutten av 70-tallet, og nermer seg komplett samling, noe som er et mål for mange av leserne. -Jeg mangler nå ca 20 blader på å ha alle 600 utgavene. Jeg leser helst svart/hvitt-utgavene, sier Ove Lura.
ØSTLANDET
Finn Roar Andersen på Jessheim er en av de faste leserne av Tex Willer. Han har lest bladet siden 1971, da han ved et sykehusopphold fikk en av de første nummerne av sin far. -Det er nok derfor jeg liker de eldre historiene best. Ellers er det mange forskjellige typer fortellinger, med alt fra magiske krefter til slagsmål i baren. Det tas også opp forholdet mellom indianere og de hvite, og mange av historiene inneholder spor av virkelige hendelser, sier Finn Roar Andersen om hva han synes er spennende med Tex & co.
TRONDHEIMSREGIONEN
John Richard Tørhaug på Kattem har lest Tex Willer fast siden 1994, da han byttet bort Donald Duck med en venn og fikk Tex-blader tilbake. -Serien appellerer fordi den har det grunnleggende, en rettferdighet som aldri feiler og lar de slemme svi. Serien er også troverdig fordi den er balansert, seriøs men med litt humor, sier John Richard Tørhaug. Han trekker også fram variasjonen i historiene, som strekker seg fra mystiske fenomener til knallhard jakt på forbrytere.
BERGEN
Trond Stien fra Sletten i Bergen er en av Norges største Tex-samlere. Han har lest bladet siden det første nummeret kom ut i 1971, og mangler kun 9 nummer på å ha komplett samling. For Trond er det realismen i samspill med humoren som gjør bladet spesielt. -Alle tekstforfatterne og tegnerne skaper også en atmosfære som en blir totalt avhengig av. De fire hovedpersonenes personligheter har vokst etter hvert som tiden har gått, og en rekke fargerike bifigurer dukker fra tid til annen opp, noe som gjør historiene levende, synes Trond, som også samler på andre westernblader. Nesten 3000 blader teller samlingen, Tex Willer inkludert.
FØRDE
Hans Yndestad i Stongfjorden er en av de faste leserne av Tex Willer. Han begynte å lese bladet på 70-tallet, og har komplett samling fra 1976. -Det er spennende westernhistorier, helt enkelt, sier Hans Yndestad. Han liker alle bladets varianter, både de med eldre historier og nyere med farger.
MOLDE
Ole Martin Måløy fra Molde er en av de faste leserne av Tex Willer. Han stiftet bekjentskap med westernsjangeren gjennom hardkokte pocketbøker arvet fra en onkel, og oppdaget Tex Willer på midten av 80-tallet. -Det som slo meg med den serien var detaljerikdomen i tegningene. Man følte at man var til stede og opplevde eventyrene selv. Jeg liker også den litt røffe humoren i bladet. Er veldig glad i svart hvite tegneserier der detalje rikdom og spillet mellom lys og skygge kommer tydelig frem, forklarer Ole Martin Måløy.
***
Davide Bonelli, tredje generasjons Tex-sjef (Foto: Glenn Folkvord)
Mandag denne uken kom Tex Willer nummer 600 ut i norske butikker. I snart to generasjoner har Ville Vestens svar på James Bond uavbrutt underholdt norske kugutter og hestejenter. De får en hilsen fra Davide Bonelli, tredje generasjons forlagssjef. – Jeg setter virkelig stor pris på at skaperverket til min farfar og far fortsatt finnes i Norge. Det er rørende å tenke på at man kan reise helt til Norge og finne Tex Willer hjemme hos folk eller i kioskene. Jeg skylder norske tegneserielesere en stor takk for å ha lest Tex så lenge.
FAKTA:
– Tex Willer ble skapt av forfatteren og redaktøren Giovanni Luigi Bonelli i 1948, sammen med tegneren Aurelio Gallepini. Tex er dermed en av verdens eldste tegneseriehelter.- Hovedpersonene er Texas Ranger Tex Willer, hans sønn Kit, rangerkollega Kit Carson (oppkalt etter den virkelige westernhelten Christopher Carson), og indianeren Tiger Jack.
- Tex er også indianeragent og høvding for Navajoindianerne, og enkemann.
- Handlingen foregår i andre halvdel av 1800-tallet.
- Egmont utgir i Norge bladene Tex Willer, MaxiTex, Tex Willer Spesial, Tex Kronologisk, og fargeboken Tex Willer.
- Foruten Norge og hjemlandet Italia, kommer Tex Willer også ut hver måned i Finland, Portugal, Tyrkia og Brasil. Spesialutgaver kommer ut i India, Spania, Nederland, Frankrike, Kroatia, Serbia, USA og Tyskland.
- 13. april kom Tex Willer nummer 600 ut i butikkene, og er tidenes lengstlevende westerntegneserie i Norge, med 44 år på hesteryggen.
SINNETS MAKT <- Eldre | Nyere -> BACK IN THE SADDLE
«Tex Willer kom til Norge allerede i 1951, som gjesteserie i SerieMagasinet»!
Hva er dette for slags visvas? Seriemagasinet startet opp i 1951, og som tittelen tilsa inneholdt magasinet serier, altså flere enn en!
Fra starten var tre av seriene bladets frontserier, det var Kilroy, Kerry Drake og Tex Willer, i tillegg kom forskjellige andre serier, som alternerte om leserens gunst.
Det er også skivebom å bruke betegnelsen «lovløs» om Tex’ første inntog i egen serie, han var cowboy og fredløs, og med disse, titlene fridde han til unge lesere på den tiden, som svelget dem uten motforestillinger.
Men ettersom tiden gikk måtte Tex få mer «kjøtt» på beina, og få en mer presis bakgrunn.
Serien om Tex Willer ble altså utviklet/laget etter som veien gikk og etter som leser ble mer oppvakt !
— Bjoulv 19. April 2015, 00:18 #
Fabelaktig gjennomgang av en kunnig skribent og spesialist. Spesielt artig med “samlerblikkene” utover landet vårt. Slike oversikter som dette er uvurderlige. Selv om jeg ikke er spesielt opptatt av Willer, og har vel knapt lest 10 hefter på disse årene, har jeg full respekt for en serie som har holdt det godt gående i så mange år.
— *arild* 19. April 2015, 09:11 #
Veldig mye å glede seg over i denne gjennomgangen.
Dette med fredløs kontra lovløs er et godt poeng.
For øvrig nevnes at serien ikke er (var?) nyskapende og ikke regnes som den best tegnede.
Vel, Tex Willer giftet seg med en indianerjente på 50-tallet og bringer inn elementer fra både skrekk, fantasy og sci-fi, så litt nyskapende må den absolutt ha vært.
Dessuten kan jeg nevne minst et dusin tegnere på serien som holder et nivå på høyde med Jean Giraud.
— Jostein Hansen 19. April 2015, 09:56 #
Bjoulv; “gjesteserie” er brukt bevisst som en beskrivende snarvei for å indikere at SerieMagasinet ikke utelukkende bestod av Tex Willer, noe uinformerte lesere kan få oppfatningen av, siden TW-bladene består kun av TW. Artikkelen er litt forenklet for å leses av folk som ikke er tegneserieeksperter, og har stått på trykk i noen lokalaviser.
Fredløs vs lovløs; hva er egentlig forskjellen? En fredløs dømmes (av en mer eller mindre formell instans) til sin status, mens en lovløs tar selv beslutningen om å ikke leve etter loven. Tex valgte selv å bli en outlaw for å hevne at medlemmer av familien ble drept. Altså en lovløs.
Jostein; det er vel få som regner serien som nyskapende i dag og gjennom de siste tiårene. Det som var nyskapende for lenge siden er neppe grunnen til at serien har overlevd til dags dato. Fantasyelementene tilhører også fortiden, det har jeg fra Davide Bonelli himself. En historie som den med giftige aliens-kaktuser fra verdensrommet, eller dinosaurer, ville aldri blitt laget i dag, fikk jeg beskjed om :-)
— Glenn 4. May 2015, 17:49 #
Hei, Glenn, kjekt å høre din mening, men …..
Vi forholder jo oss til norske forhold, i alle fall gjør jeg det her i denne tråden og Tex’ debut i Seriemagasinet.
«Fredløs», er som du selv sier en noe annerledes betegnelse enn «lovløs», og Tex henvendte seg til gutter i 8 – 14 års alderen, som var målgruppen for Seriemagasinet. Det går også igjen i bladets kontakt med leserne-spalten.
«Fredløs» kan i deres øyne, være en person som blir misforstått og ettersøkt (Robin Hood) og kanskje noe tøffere og riktigere enn lovløs, som ofte er en kjeltring, forbryter og slikt!
En guttesjel kjente seg igjen i fredløsrollen (jfr. Den forsakte Clark Kent som ble den tøffe Superman). Og i Seriemagasinet – norsk – var Tex fredløs og cowboy! En kar som var fredløs og cowboy var noe «alle» gutter kunne assosiere seg med! De så seg selv i den rollen og kjøpte cowboyrevolver med knall. Hvorfor Tex var fredløs og cowboy og hva som egentlig lå i ordene var det få som tenkte på. Og – det er viktig – det var på det nivået Tex Willer begynte som serie! En cowboy og fredløs som kjempet mot skurker, kunne du få det bedre! En enkel serie uten dybdeboring, men etter som serien med årene skred fram, vokste den seg ut av enkeltheten. Ting måtte forklares Og da også ut av Seriemagasinet, Tex var blitt voksen!
Gjesteserie er noe helt annet, Glenn! Les hva jeg skriver! Tex Willer var en av bladets hovedserier, sammen med Kilroy og Kerry Drake. Men bladet hadde mange gjesteserier foruten dem. Og nettopp derfor Seriemagasinet er det feil å benevnte Tex som gjesteserie i denne bladet
— Bjoulv 5. May 2015, 23:49 #
Svart gull!
Nylig startet NRK en dokumentarserie om Oljens makt. Det sorte gullet har startet kriger og gått fra å være en enkel naturressurs til et ganske så slagkraftig politisk våpen. I dokumentaren får vi innsyn i områdene hvor oljen har sitt utspring og videre fortelles om mennesker som har kjempet for å få kontrollen over oljeressursene.
Og ikke minst: Om hvordan forbruket av dette fossile brenselet er i ferd med å forandre både menneskene og selve planeten vår.
Hva har så dette med Tex Willer å gjøre? Jo, i nummer 607 starter en lengre episode med tittel SVART GULL (Oro Nero)! Ypperlig fortalt av Gianfranco Manfredi og Leomacs, som evner å formidle en historie med ulike nyanser på hvordan makt og forvaltning av ressurser påvirker mennesker i alle sosiale lag. Altså en rykende aktuell serie, som fortsetter med del 2 i november: INFERNO VED OIL SPRINGS.
— Jostein Hansen 31. October 2015, 15:09 #