ALT OM MIN FAR – OG LUCIAS ( 1.05.15 )
Vi ser på to ulike tolkninger av livet til James Joyce og familien hans i tegneserieform.
James Joyce blir regnet som en av de viktigste engelskspråklige forfatterne i det tjuende århundre. Derfor er det ikke overraskende at han også har inspirert serieskapere.
De to bøkene jeg vil omtale her, er imidlertid ikke litterære analyser, men handler mer om Joyce som person og fenomen. James Joyce – Portrait of a Dubliner er ganske enkelt en Joyce-biografi i tegneserieform. Tegneserieformatet rommer vanligvis ikke like mange detaljer som en prosabok, men Alfonso Zapico greier å presse inn svært mye i sin 220 siders tegnete biografi. Han er likevel en overveiende grafisk serieskaper som særlig utmerker seg med ansiktsuttrykkene, og han tilstreber på ingen fotorealisme. En mer realistisk stil ville gjort denne boka til langt tørrere lesning.
Spanske Alfonso Zapico er den eneste serieskaperen som er kreditert på boka, så en må anta at han også skrev teksten. Et raskt søk på nettet viser at han studerte kunst og design, ikke litteratur. At han valgte å lage en biografi om Joyce kan derfor bare bety at han har et nært og personlig forhold til Joyces forfatterskap. Enten det, eller så lagde han boka på oppdrag. Som leseren kan se bakerst i boka, har forlaget, irske O’Brien Press, utgitt flere tegneserieromaner, og alle sammen omhandler irsk historie, presentert med kraftpatriotiske undertoner. Det er ingen grunn til å tvile på Zapicos uavhengighet i forhold til sin forlegger, men en passasje om den irske statsmannen Charles Stewart Parnell tidlig i boka har en ganske tydelig politisk slagside. Slike er det imidlertid få av; Joyce var en kosmopolitt som bodde mest på kontinentet, og det er her historiens fokus ligger. Zapico legger ellers mer vekt på humor enn en typisk Joyce-biograf trolig ville gjort, noe som helt tydelig er muliggjort av at han jobber innen et medium som kombinerer tekst og bilder.
Dotter of her Father’s Eyes er en blanding av Mary Talbots selvbiografi og en biografi om James Joyces ulykksalige datter. Lucia Joyce (1907-1982) ble diagnostisert med schizofreni og sendt på institusjon i 1935. Hun var institusjonalisert resten av livet.
Talbot fokuserer særlig på Lucias besettelse om å bli en danserinne, og på foreldrenes manglende forståelse for dette. Men hun kommer også inn på Lucias forhold til en annen litterær gigant, nemlig Samuel Beckett. Ingen bestemte hendelser får skylda for Lucias sinnssykdom, men Talbot antyder mange sammenhenger, inkludert familiens omflakkende tilværelse og sjokket over å oppdage at hun var en «lausunge» (som det het på den tiden…) – James og Nora Joyce giftet seg først da begge barna deres var over 20.
Sammenhengen mellom Lucias liv og Marys er at faren hennes var en pasjonert James Joyce-ekspert, og forfatter av The Books at the Wake, et analytisk verk som fortsatt blir brukt i Joyce-studier. Og det er faren som først og fremst interesserer henne. En mulig analyse er at hun bruker denne serien til å bearbeide forholdet til faren, som ikke akkurat blir framstilt som et monster, men definitivt som en selvsentrert hustyrann. Han levde først og fremst for litteraturen og undervisningen, og elevene var trolig de som fikk se hans beste side. Som Mary sier det mot slutten av historien: «Faren min spilte på sjarmen overalt, virker det som, bare veldig sjeldent hjemme».
«Dotter» er tegnet av Marys ektemann, Bryan Talbot (erfaren serieskaper kjent fra, blant mye annet, Slàine, Judge Dredd og Sandman). Streken hans her er renere og mer naturalistisk enn Zapicos, om igjen ikke direkte fotorealistisk. Grunnen til at Bryan tegner forsøksvis realistisk kan ha å gjøre med at dette også er hans historie – Ettersom han har vært sammen med Mary siden 1970, blir han etter hvert en del av tegneserien.
Sammenliknet med «Portrait « er «Dotter» mer fragmentarisk, og slutten er en smule antiklimatisk. Men ved å lese de to bøkene etter hverandre utfyller de hverandre på en utmerket måte. Det forekommer svært få overlappinger, samtidig som selve fortellerstilene er like nok til å gi en leseerfaring med god flyt. Men som sagt, disse bøkene hjelper deg til å forstå James Joyce mer som person enn som forfatter.
Når det gjelder James Joyces forfatterskap vet nok far best, for å si det sånn.
James Joyce- Portrait of a Dubliner
Av Alfonso Zapico
Oversatt til engelsk av David Prendergast
220 sider, paperback
O’Brien Press, Dublin
Dotter of her Father’s Eyes
Av Mary M. og Bryan Talbot
90 sider, innbundet
Jonathan Cape, London
ROCKY PÅ DAMEJAKT <- Eldre | Nyere -> FANTOMETS FØRSTE ÅR I NORGE