ET BARN I BAKRUS ( 3.05.15 )
Hugleikur Dagsson var høydepunktet under Tegneseriens Dag i Bergen.
Tegneseriens Dag (første lørdag i mai) blir ikke alltid markert, i alle fall ikke av andre enn Outland-butikkene. Men i år var det lagt opp til et anstendig program på Bergen folkebibliotek, bestående av Teikneseriehovudstaden, Überpress, Raptus og Hugleikur Dagsson.
f.v. Are Edvardsen, Eirik Andreas Vik, Kim Holm, Rigmor Hanken og Lars Solbakken.
Tradisjonen tro sporet Teikneseriehovudstaden av ganske ofte, på godt og vondt, med et panel bestående av Are Edvardsen, Eirik Andreas Vik, Kim Holm, Rigmor Hanken og – på lån fra Tights – Lars Solbakken. Panelet diskuterte løst og fast, men med hovedfokus på den nye Avengers-filmen, tv-programmer som burde vært gjort om til tegneserier, nettserien Grapple Seed, tvilsomme vandrehistorier om Donald Duck, og tegneserieåret som gikk (hvis vi regner med at et nytt tegneserieår begynner på Tegneserien Dag). Panelet prøvde også å drøfte tegneserieåret som kommer, men hadde vansker med å komme med noe annet konkret enn årets 24-timersutfordring i forkant av OCX.
Are Edvarsen fikk deretter snakke litt om tegneserieantologier og fantasylitteratur, da årets første Überpress-antologi blir nettopp ÜberFantasy, og den er klar til OCX. Det kommer også en andre antologi i år, men temaet er foreløpig hemmeligholdt. Raptus Tegneseriefestival har ikke så mange hemmeligheter om årets program lenger, og festivalsjef Øyvind Naterstad hadde en kort gjennomgang.
Hugleikur Dagsson (f.h.) og Kristian Hellesund
Hovedattraksjonen var den islandske vitsetegneren, serieskaperen og standup-komikeren Hugleikur Dagsson. I Norge er han trolig mest kjent for innslagene sine i bladet Lunch, selv om han også har fått utgitt to bøker. Island har frambrakt uforholdsmessig mange internasjonalt kjente forfattere og popartister i forhold til folketallet. Men serieskapermiljøet er heller tynt, mener i alle fall Dagsson. Kanskje er det bare ham og et par andre. Han ser imidlertid en voksende interesse for mediet, men den kommersielle distribusjonen er død. Det ble utgitt flere seriehefter på Island da han vokste opp, men virksomheten sluttet ganske brått. Han elsker fortsatt tegneserier, særlig superheltserier, og husker de elendig oversatte, islandske Marvel-heftene fra barndommen med fryd. Av norske tegneserier kjenner han i alle fall Pondus, samt Jasons verker, og hevder å ha lest alt av det sistnevnte.
Dagsson er mest kjent for sine vitsetegninger med «stick figures» og sin morbide humor. Noen vil argumentere at han er en vitsetegner mer enn en serietegner, men han lager også flere-ruters gags.
Formatet er imidlertid ikke så interessant som innholdet. Dagsson humor er så mørk at den nesten er litt beryktet. – Tegningene er terapi for meg, min måte å forholde meg til det vonde i verden, forklarer han. – Hvis vi ikke kunne le av det som skremmer oss og forvirrer oss, ville vi blitt gale. I hans verden er det få tabuer, men Dagsson innrømmer at også han er redd for å tegne Muhammed. Dessuten vet han for lite om islam.
Dette gaget er kanskje ikke Dagssons dristigste, men det er hans mest populære noensine
Hvis det er fra fulle folk og barn en skal få høre sannheten, sier Kristian Hellesund, er vel du som et fullt barn. – Jeg er et veldig, veldig fullt barn, svarer Dagsson, et barn i bakrus. Bøkene hans er utgitt i tjue land, men ofte bare én gang per land (i Norge har han som sagt fått utgitt to bøker, og det var i henholdsvis 2007 og 2009). Kanskje blir humoren hans litt i drøyeste laget for mange folkeslag? Men det finnes unntak; finnene elsker ham. Han var i Helsinki så sent som siste helg. De er et takknemlig publikum for hans spesielle humor. – I Finland blir kanskje ikke bøkene mine sett på som vitsebøker, men som faktabøker., ler Dagsson.
FANTOMETS FØRSTE ÅR I NORGE <- Eldre | Nyere -> TO FANTASY-DRONNINGER SLÅR TIL IGJEN