STERKE GRØSS (13.06.15 )
«Dylan Dog» er en av de største italienske tegneseriesuksessene. For tiden kan tegneserien også leses i svensk språkdrakt.
Krimgenren har gitt oss mange detektiver. Alle av dem har sine særegenheter, og det gjelder også Dylan Dog. Den italienske tegneseriens hovedperson bor i London, spiller klarinett, holder hus med en særegen assistent og etterforsker først og fremst overnaturlige hendelser. Dermed foregår de fleste historiene hans i skrekktegneserienes verden.
«Dylan Dog» ble skapt av Tiziano Sclavi i 1986 og er i dag en stor suksess i hjemlandet. Hver måned har «Dylan Dog»-heftet et opplag på over 300.000 eksemplarer, og tegneserien trykkes i flere land. I Norge kom Hjemmet med fem utgivelser i 1991, men siden har ikke tegneserien vært sett her hjemme. Danskene fikk «Dylan Dog» for første gang i 2007 gjennom forlaget Shadow Zone Media, men etter en håndfull utgivelser var det også slutt for marerittsdetektiven i Danmark.
I Sverige er det for tiden Ades Media som står for utgivelsene, og forlaget har valgt å presentere tegneseriene annerledes enn i det italienske pocketbokformatet vi blant annet kjenner fra «Tex Willer» og «Pionér». Her går det i et tilnærmet albumformat, som gjør at tegningene kommer enda bedre til sin rett.
Albumet «Mater Morbis» er nok den beste av «Dylan Dog»-utgivelsene fra Ades Media så langt. Det er manusforfatter Roberto Recchioni og tegneren Massimo Carnivale som står bak historien. Dylan Dog selv er havnet på sykehus. Han har fått en livstruende lidelse, og behandlingen på sykehuset fører ham inn i en vandring mellom våken tilstand og ulike mareritt. Etter hvert klarer ikke Dylan Dog å skille mellom drømmer og virkelighet, og marerittene blir vel så naturlige for ham som noe annet. Opp i dette møter han et variert persongalleri fra ulike leger på sykehuset, den tilsynelatende levende døde gutten Vincent til selveste Mater Morbi. Hun kaller seg alle sykdommers mor og har opptil flere fingre med i handlingen som utspiller seg i albumet.
Tegneserien er først og fremst en vandring i grøss og gru der sykdom og lidelse er hovedtemaene. Dylan Dogs sykdom er et utgangspunkt for karakterenes filosofiske diskusjoner rundt liv og død. Av spesiell interesse er samtalene mellom legene på sykehuset, men Dylan Dogs møter med både Vincent og Mater Morbi omhandler et stort spekter av følelser rundt temaene.
Tegningene til Massimo Carnivale er i svart/hvitt. Han veksler mellom flere stilarter gjennom historien for å vise ulike kontraster i historien. Tilbakeblikk skildres gjennom en delvis realistisk stil med vakre blyantstreker, mens det meste av handlingen foregår på tusjsider der svarte felt dominerer og det dystre fremheves. Carnivale gjør en utmerket jobb, der han ofte hentyder karakterer, objekter og handling gjennom tusjstrekene sine. Stilen passer veldig godt til den mørke intrigen.
«Mater Morbi» er en meget god grøsser. Den tar for seg en rekke viktige tema rundt pasientbehandling, og da tegneserien opprinnelig ble utgitt i Italia i 2009 havnet den midt oppi en politisk diskusjon rundt dødshjelp. Forlaget har gjort en utmerket jobb redaksjonelt, og tatt med mye interessant bakgrunnsstoff. Her er det presentasjoner av serieskaperne, skisser, alternative tegneseriesider og mye stoff rundt den italienske utgivelsen og debatten rundt den.
«Dylan Dog: Mater Morbi»
Av: Roberto Recchioni og Massimo Carnivale
ISBN 978-91-98112-75-7
140 sider
139 kroner
Ades Media
Anmeldelsen er tidligere trykt i Lyderhorn 5. juni 2015.
MINNER MELLOM VENNINNER <- Eldre | Nyere -> INNTRYKK FRA OCX