AINA OG JEG (20.06.15 )
Anna Fiske vender tilbake til temaet vennskap mellom barn og gamle i «Vaskedamen».
Etter fjorårets tegneseriebok «Gruppa» , som rettet seg mot et mer voksent publikum, er Fiske tilbake til å lage tegneserier for barn. Skjønt «Vaskedamen» har en reflektert tone som gjør at voksne kan få vel så mye ut av den. Hovedpersonen er Lotten, ei lita jente (for øvrig tegnet så kjønnsnøytral at det tok tid å venne meg til at hun skulle være ei jente) som opplever at det er mye krangling hjemme, men finner trøst i vennskapet med familiens vaskedame, Aina. I henne finner Lotten en bestemorsfigur, noe som ellers ser ut som det kan mangle i livet hennes.
Det hører med til historien at Anna Fiske selv (i følge et intervju i Dagbladet nylig) kom fra en familie med mye krangling, og at hun selv hadde et nært vennskap med familiens vaskedame da hun var liten. Og som kjent har hun også tidligere skildret vennskap mellom unge og gamle, i «Farmor og Jeg» fra 2011.
Anna Fiske er de små anledningers tegner/forteller. Språket er enkelt, og scenen er fokuserte. For det meste består «Vaskedamen» av trivielle episoder, men Fiske har ene egen evne til uanstrengt å framheve det meningsfulle i disse. Fordi hun er så uanstrengt får hun også fram det alvorstunge uten å bli dramatisk, og spøk og alvor går naturlig sammen. I en scene tillater hun seg til og med en ganske god morsomhet basert på foreldrenes krangling, uten at det skaper dissonans til resten av historien, der kranglingen blir skildret med stort alvor.
Det er også overraskende mye som skjer på de snaut 80 sidene, dominert av store serieruter, som historien varer. Om «Vaskedamen» er både kort og lettlest, er den likevel en rik og fyldig leseopplevelse, full av karakter og stemning.
Vaskedamen
Av Anna Fiske
ISBN 9788282550475
80 sider
Kr. 250
No Comprendo Press
DERFOR TEGNER JEG DYREFIGURER <- Eldre | Nyere -> KAOS MED SYSTEM