FRA FN TIL TEGNEBRETTET (13.07.15 )
Den beste målsettingen, synes jeg, er å lage noe man selv kunnet tenkt seg å lese, forteller den ferske serieskaperen Leah Laahne. Nylig kom hun ut med sitt første album i serien «Guliver & Bo».
Med forholdsvis lite oppstuss har du lansert første albumet i serien, «Hvorfor viser månen samme si’a hele ti’a?» Kan du forteller litt mer om hva dette albumet, og serien generelt, går i?
Guliver & Bo er et tegneserieeventyr om jenta Bo og hennes bestevenn fra en annen planet, Guliver, som sammen utforsker tid og rom. Siden Guliver kan fly, så kan Guliver og Bo raskt reise rundt til forskjellige steder på jorden, og også til Gulivers hjemplanet ute i universet. Formålet med serien er å lære bort og å vekke interesse for historie og vitenskap gjennom å virkeliggjøre den som et spennende og underholdende eventyr.
I første album lurer Guliver på hvorfor månen alltid bare viser den ene siden mot jorden. De bestemmer seg for å dra til andre siden av jorden for å betrakte månen derfra. De lander da på Raroia, hvor de møter på Thor Heyerdahl som er på en slags mimringstur på gamle trakter i Stillehavet. Han inviterer Guliver og Bo ut på flåtetur hvor han forteller dem legenden om indianerkongen Kon-Tiki, Kon-Tikis storslagne liv ved Titicacasjøen, og om hvordan Kon-Tiki på mystisk vis forsvant for lenge siden på en flåte fra kysten av Sør-Amerika. Thor Heyerdahl forteller også Guliver og Bo om hvordan han forsøkte å finne ut mer om Kon-Tiki, og hvor denne kan ha dratt, ved å seile over Stillehavet på en liknende flåte selv – Altså om det vi kjenner som “Kon-Tiki-ekspedisjonen”. Nå skal jeg ikke fortelle mere, for da kan jeg ødelegge opplevelsen for de som vil lese det selv, men selvfølgelig får vi også svaret på “hvorfor månen viser samme si’a hele ti’a”.
Hva slags bakgrunn har du? Jeg forstår det slik at du leste serier selv da du vokste opp, i alle fall.
Ja, jeg leste mye tegneserier da jeg var barn og ungdom. Jeg var ikke så glad i å lese bøker, og strevde litt med dysleksi da jeg vokste opp. Tegneserier fungerte veldig bra siden mye av inntrykket kom fra bilder og derfor var mye mindre anstrengende for meg å lese. Det var Asterix det gikk i mest, og Tintin. Det var også en gyllen tid da Mikke Krim kom på midten av 90-tallet, de likte jeg veldig godt. Når man vokser opp er det jo en god del man må gjennom og erfare, så derfor er det greit å ha en slags “escape” da også. Det jeg liker med tegneserier er at det åpner seg en ny verden når man åpner et blad, akkurat som en film. Men ulikt med filmer så bestemmer man tempoet selv.
Sånn akademisk sett har jeg kanskje ikke den vanligste av tegneserieskaper-bakgrunner. Rett etter videregående gikk jeg på filmskole i London. Det var da vi lærte hvordan man skulle sette opp storyboards, med bildekomposisjoner, kameravinkler, osv at jeg først begynte å lage egne tegneserier og skapte Guliver og Bo. Film og tegneserier har jo mye til felles, så filmteori kom godt med. Jeg tok senere en grad i internasjonale relasjoner og begynte å jobbe i FN raskt etterpå. Det var en veldig bra og spennende tid, men også krevende. Da ble tegning veldig viktig for meg, som en kontrast sånn på si. Først i august i fjor var det at tegneserietegning sluttet å være bare en hobby. Jeg hadde avsluttet jobben min i FN, og hadde akkurat fullført et årskurs i grafisk design da jeg kontaktet Kon-Tiki-museet. De likte ideen min, og da åtte måneder senere ble det blad av det!
Leah (f.h.) og mormor, med den opprinnelige Guliver i midten
Hva inspirerte deg til å skape denne serien?
Denne figuren Guliver og historien om hvor han kom fra var noe jeg kom på som fire-femåring, så hovedkonseptet har fulgt meg nesten hele livet. Det er faktisk også en smule biografisk, for det var nemlig min mormor som lagde en gul bamse til meg da jeg var liten og den ble kalt Guliver. Jeg har alltid hatt en veldig livlig fantasi så jeg tenkte at bamsen var en UFO som hadde landet i Mormors hage etter å ha fløyet seg vill i universet, osv :) Etter alle hadde lagt seg, forvandlet jeg sengen til et lekeromskip og lekte at jeg og Guliver fløy rundt omkring. For meg var det den gangen noe av det morsomste jeg visste. Tegneserien er vel et forsøk på å dele disse fantasieventyrene. Bo er nok ment å være den som tar min rolle, men er ikke ment å være meg sånn direkte. Mormorfiguren derimot, er nesten identisk min egen mormor, og scenene fra Odaøy er inspirert av Vestfold, der hun kom fra og bodde.
Guliver & Bos hjemmeside er på både norsk og engelsk, og du tilbyr det første albumet på begge språk. Har du noen planer for å promotere serien din internasjonalt?
Det er et logisk spørsmål å stille. Den engelske varianten laget jeg i hovedsak fordi det var aktuelt for Kon-Tiki-museet som bladet spesielt var beregnet på. På lang sikt tenker jeg det, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det ennå.
Første album er ute nå, men på nettsiden kan en få inntrykk av at du alt har planlagt de to neste albumene?
Ja, det stemmer! Album to og tre var faktisk de jeg begynte å tegne på først, så de er allerede kommet langt. Mange ganger har jeg tenkt at det er litt dumt at «Hvorfor viser månen…» er det som kommer ut først, fordi det er egentlig en slags avstikker i forhold til konseptet – i den forstand at historien er litt kortere og at fortellerperspektivet er annerledes. På en måte er det en slags ”Thor Heyerdahl spesial”, der man ikke så godt kjent med Guliver og Bo. I album to og tre kommer de to til å lede handlingen mere. De kommer til å gå tilbake i tid og oppleve historien direkte i stedet for å få den fortalt. Dette gleder jeg meg enormt til å utforske og lage, fordi jeg tror det kommer til å bli mye spenning og action i bladene.
Begge albumene skal etter planen komme ut i 2016. Føler du deg trygg på at du blir ferdig med begge i løpet av et år?
Ha ha, nei, men jeg vil prøve! Hvis ikke er det ikke verre enn at det blir i 2017 på det ene.
Ifølge en Facebook-melding er albumet ditt til salgs på Kon-Tiki-museet, Bymuseet, Tronsmo, Tanum CC-Vest, Historisk museum, Revetal Libris, Per Magnussen bokhandel, Sagene Bok og Papir og på nettstedet guliver.no. Har du distribuert albumet alene, og har du noen planer eller håp om å utvide distribusjonen?
Ja, absolutt. Selv om jeg har kommet veldig langt med å publisere og distribuere selv, synes jeg i hvert fall, så har jeg planer om å få noen til å ta seg av det for meg i fremtiden slik at flere kan få tilgang til Guliver&Bo. Det tar så mye tid og jeg er i grunnen altfor sjenert til å løpe rundt med bladet og lokke folk. Jeg har mest lyst til bare å kunne sitte ned i ro og fred og tegne flere eventyr.
I skrivende stund er en melding på NRK kultur sine nettsteder visstnok det eneste presseoppslaget du har fått. Og de fokuserer mest på at Thor Heyerdahl er sentral i det første albumet. Har du planer om å gjøre mer for å promotere serien? Med stand på festivaler, for eksempel?
Ja, det tenker jeg å gjøre. Jeg skal innrømme at PR er ikke noe jeg kan så mye om, så det er nok grunnen til at jeg ikke har vært for synlig. I disse dager prøver jeg å lære meg mere om det :)
På årets tegneseriefestivaler i Stockholm og København var det fokus på serier for barn (særlig i Stockholm). Hvordan synes du tilstanden er for barnetegneserier i Norge, per av i dag?
Nå skal jeg innrømme at jeg ikke har full oversikt over alt som finnes. Men, å dømme ut fra det som er i bladhyllene rundt omkring i kiosker og kolonialer; ja da vil jeg si at jeg synes det er altfor mye plastikk. Hvis jeg var barn i dag, ville jeg vel funnet noe, men kanskje færre blader enn jeg fant da jeg selv vokste opp, det er sikkert. Jeg var selv ikke så opptatt av rosa prinsesser, så disse rosa bladene som er ment for jenter i dag ville nok føltes som kryptonitt på meg. Selvfølgelig er det lov å like slikt, og mange småjenter gjør jo det. Men for de jentebarna som er slik jeg var, så håper jeg at Guliver & Bo kommer ut i bladhyllene og kan være et spennende alternativ. Den beste målsettingen, synes jeg, er å lage noe man selv kunnet tenkt seg å lese. Det er min største motivasjon når jeg lager serien.
FEIFFER NOIR <- Eldre | Nyere -> EVENTYRET BEGYNNER