FEIFFER NOIR ( 9.07.15 )
Rotete handling med dynamisk strek.
Året er 1933. Vi møter en rølpete tenåringsjente og hennes usikre kamerat, moren som jobber for en alkoholisert privatdetektiv, og en mystisk klient. Herfra går tegneserien så mange veier at det blir umulig å skrive et rasjonelt sammendrag av den.
”Kill My Mother” er i to deler, en del med handling i 1933 og en med handling i 1943. Som i livet ellers skjer det mye med folk på ti år og det er veldig gøy, som leser, å fylle det tiårige hullet i karakterutviklingen som dette hoppet tilbyr. Når det er sagt fører dette hoppet også til at karakterene fra del 1 til del 2 er et hav i fra hverandre, personlighetsmessig. For meg er karakterene i del 2 lite troverdige, da de er så utrolig typiske. Jeg syntes Feiffer prøver for hardt å få frem karakterenes ”nye” personlighet.
Troverdighet og realisme er to forskjellige ting og jeg syntes ikke denne historien er troverdig. Kanskje det ikke er en historie som fenger meg, kanskje noen andre enn Feiffer burde tegnet den. Jeg skjønner at det er en bra historie, men jeg kjenner meg ikke igjen i alle lovordene denne boken har fått.
Rent isolert er boka et visuelt mesterverk. Feiffers strek er uanstrengt men samtidig overraskende dynamisk og gir karakterene mye bevegelse. Panelbruken er veldig kreativ og noen av sidene i boka er bare til å måpe av.
Jeg tror mitt største problem med denne boken er at det visuelle og historien ikke passer sammen. Historien er en suppe av karakterer og handlingsforløp som i utgangspunktet er bra, men tegningene får ikke dette godt nok frem, så å nyte det ble en utfordring.
Kill My Mother
av Jules Feiffer
160 sider
Liveright Publishing
Nominert til Eisner Awards i klassen Best Graphic Album – New
ARCHIE REKONSTRUERT <- Eldre | Nyere -> FRA FN TIL TEGNEBRETTET