"TWISTED DARK" PÅ VEI OPP ( 5.08.15 )
Neil Gibson husker fortsatt Raptus med glede. Serienett snakket med den britiske serieforfatteren da han hadde stand på Copenhagen Comics i år.
Gibson dukket opp som siste liten-gjest på Raptus Tegneseriefestival i 2012. For de fleste framsto han nok den gangen som et fullstendig uskrevet blad. Siden da har han jobbet hardt for å gjøre seg selv og forlaget T Pub gjenkjennelig.
Neil i København
- Jeg er kommet ganske langt, særlig på to områder, mener han. – For det første mer materiale, for det andre et høyere profesjonelt nivå, både på teksting, tegninger og også manus synes jeg. Dessuten er distribusjonen blitt bedre; seriene får mer oppmerksomhet. Da jeg var på Raptus var det ingen i Norge som hadde hørt om meg. Innen jeg dukket opp på Copenhagen Comics var det allerede mange som hadde kjøpt seriene mine og lest dem, til min gledelige overraskelse.
Han har ikke vært i Danmark før, men fikk et forhold til landet gjennom populære danske tv-serier som Borgen, Forbrytelsen og Broen. Neil hevder å ha en særlig forkjærlighet for de skandinaviske landene, som var en årsak til at han valgte Copenhagen Comics denne gangen. Han viser til FN-statistikken over de beste landene i verden å bo i, og framhever oss som velutdannede, høflige, og hyggelige.
Særlig aktiv har han ellers vært på nord-amerikanske festivaler, og han nevner New York, Seattle, Chicago, Wonder Con (Anaheim, CA), og Toronto. – Men mest gjennomslag får jeg i Storbritannia, legger han til. – I Europa for øvrig har jeg bare vært innom Norge, Danmark og Malta, det er alt.
Han skryter særlig av Malta Comic Con og Raptus Tegneseriefestival. De fleste festivaler er for kundene, og det er selvsagt helt forståelig, en skal jo tjene litt penger. Men det han erfarte i Bergen og på Malta er at en virkelig la til rette for at serieskaperne kunne få møte hverandre og henge sammen med festivalarrangørene. – Det var så mye morsommere, sier Neil. – For vanligvis er det sånn at du jobber hele dagen og deretter går tilbake til hotellrommet og kanskje senere ta et par drinker med folk du har møtt. Både på Malta og i Bergen ble du kjørt rundt og fikk sightseeing. Det var en helt annen dynamikk. Derfor er Raptus og Malta CC favorittfestivalene hans.
Twisted Dark
Ennå er det britiske markedet viktigst for Neil, men selvsikkert spår han at USA vil ta over i løpet av neste år, selv om han ikke har planer om å få en amerikansk forlegger.
Det tar lenger tid når vi gjør det selv, fordi vi må bygge opp et varemerke. Men fansen vår er veldig lojale, og oppmerksomheten vokser. Så lenge vi tar tiden til hjelp, skal vi greie oss. Neil pleide å samle anmeldelsene i en bok, men han kan ikke ta den med på festivalene lenger fordi det er blitt for mange anmeldelser.
Da han kom til Bergen hadde T Pub to eller kanskje tre Twisted Dark-samlinger, og nå er de ute med seks, pluss titler som Tortured Life, Tabatha, Chub Chub og Twisted Light. Antologiserien Twisted Dark er Neils treningsområde, der han tester folk for å se om han jobber bra sammen med dem, om de tegner bra, og om de leverer i tide. Oppfyller de alle kriteriene «forfremmer» han dem og gir dem sin egen serie.
På Raptus innrømmet han å ha litt problemer med å finne tegnere. Det har endret seg. – Nå er det blitt lettere, for nå oppsøker de oss, sier han. – Men i begynnelsen var det et mareritt, de var vanskelige å finne, det var ikke pålitelige, kvaliteten var ikke høy nok. Jeg måtte prøve fjorten tegnere som jeg avviste for å komme dit jeg er nå. De vi jobber med nå, gjør det stort sett bra, men det tok tid.
Twisted Dark
Jeg spør ham når gjennombruddet kom. Når begynte T Pub å få med mange tegnere som kunne lever i tide, og mye oppmerksomhet fra fans og anmeldere?
Det er et veldig godt spørsmål, begynner han – Jeg er ikke sikker, for «gjennombrudd» for meg betyr et punkt der vi gikk over til neste trinn. Jeg tror ikke vi har han et slikt, det har vært snakk om en veldig gradvis utvikling. Og det foretrekker jeg, for da beveger vi oss kontinuerlig framover.
Allerede på Raptus var Neil nøye med å få fram at han spesialiserer seg innen det feltet som han mener det er upresist å kalle horror, eller skrekk.
Jeg kaller det ikke skrekk selv, jeg kaller det psykologisk thriller, insisterer han. – For det er ingen spøkelser, demoner eller gørr. Det er først og fremst mørke greier, og jeg tror folk synes mørke greier er mer engasjerende.
Twisted Light
Imidlertid ser jeg to titler på bordet som ikke helt passer inn i den beskrivelsen Neil gir av seriene sine – Twisted Light og Chub Chub. Twisted Light, som er ment å være omtrent det motsatte av Twisted Dark. Det er en serie med korte historier som henger sammen, og alle har en vri på slutten. Men i motsetning til med Twisted Dark er det ikke meningen at slutten skal sjokkere deg eller få deg til å grøsse. I stedet er det meningen at de skal få deg til å le. Neil legger til at serien likevel retter seg mot voksne, for noe av humoren krever litt tankevirksomhet.
Den andre serien er lettere å klassifisere; Chub Chub virker Tommy & Tigern-inspirert, noe som Neil er den første til å innrømme. – Den er selvbiografisk, forteller han. – Og den skulle egentlig ikke bli utgitt, den var ment som en gave til mora mi. Hun syntes det var så morsomt at hun viste det til alle vennene sine, og de likte serien mer enn jeg ventet. Jeg hadde ventet at mora mi skulle like det, for jeg er sønnen hennes, og det er historier om meg da jeg var liten. Men at fremmede likte det, overrasket meg. Så jeg ga ut boka, og den solgte ganske bra. Det er flaut, får nå kan alle se hvilken fæl liten unge jeg var.
Neil trodde at Chub Chub var en serie som bare en mor kunne elske
TOTUSENTALLETS BESTE <- Eldre | Nyere -> SERIE TIL FILM: FANTASTIC FOUR