ET BLAD MED IDENTITET (22.08.15 )
Det er en stund siden Serienett har gått i dybden på bladet Kollektivet. Med en ny norsk serie i bladet, 4AM passer det bra nå.
Hovedserien har gått gjennom noen endringer i årets løp, men «plus ça change, plus c’est la même chose» (jo mer ting forandrer seg, jo mer forblir de som før): Ronny er fortsatt på sjekker’n hver kveld, Mounir blir fortsatt jaget av tidenes mest slitsomme og kjedsommelige stalker-klisjé (selv om Magda heldigvis er litt mindre synlig i de siste utgavene av bladet), Gry er humørsyk og Tobben er Dylan-fiksert. Akkurat det siste er et poeng i det nyeste nummeret, hvor Tobben får jobb som musikkjournalist i et mannfolkblad. Det kunne vært en interessant ny innfallsport, men varer i kun tre striper fordi Tobben ikke vil skrive om noe annet enn…ja, du vet. Men interessant nok inneholder samme blad også en stripe der Tobben røper et litt bredere musikalsk interessefelt:
Kollektivet av i dag balanserer typisk mellom å være en generell humorserie og en familieserie, avhengig av årstiden. Julinummeret fokuserer på fritid mens august-nummeret naturlig nok trekker inn Balders skolestart. Enn så lenge virker det som om Torbjørn Lien har litt mer kreativt overskudd når han bruker Balder.
Mer som de fleste humorblader trenger Kollektivet et utvalg forlokkende biserier for å skape et godt helhetsinntrykk. Med 10-11 serier i hvert nummer er det en viss risiko for overvekt av fyllstoff, men Kollektivet har per av i dag et jevnt utvalg med en ganske gjennomgående tone i humoren. Jeg skal ikke ta for meg hver eneste serie her, men nøye meg med å drøfte de som av forskjellige grunner gjorde mest inntrykk på meg denne gangen:
Snorre, Verdens Sinteste Mann blir stadig mer surrealistisk, uten at jeg er sikker på om det var ment slik fra Karine Haalands side. En ting jeg merker meg er at selv om historiene er bygd opp i stripeformat er det ofte ikke noen punchline i vanlig forstand på slutten av hver tredje eller fjerde rute. Haaland har skapt et ganske unikt tegneserieunivers med sitt helt eget språk og en helt egen logikk. Både juli-og august-nummeret gir oss historier fra Snorre & Cos sommerferie i småbåt («& Co» i dette tilfelle inkluderer jentene Louis og Melis, og en levende pølsekioskmaskot). Begge historiene har det tilbakevendende temaet at Snorre prøver å forbedre sin sosiale status. Juli-historien ga jeg opp å forklare (eller å forstå) etter flere gjennomlesinger, mens august-historien dreier seg rundt en emo-kultursnobb som er så utålelig at det er en gåte hvorfor Snorre absolutt vil prøve å imponere henne.
M blir fortsatt tegnet, selv om Mads Eriksens produksjon er kraftig redusert. Men når han leverer noe, har det den samme oppfinnsomheten og visuelle snerten som i gamle dager.
Perler For Svin er fortsatt en god serie, noe som får meg til å undres på hvorfor dette bladet stadig trykker repriser (stripene i de to siste numrene er fra 2007). Selv om mange av reprisene også er verdt et gjensyn.
Wumo blir nå distribuert i USA av Universal, noe som har ført til en interessant endring av innholdet i serien. For å bli spiselig for amerikanske aviser har den danske duoen Wullf og Morgenthaler blitt nødt til å slutte med vitser om sex, kroppsfunksjoner og blasfemi, og være litt mer forsiktig med bruken av svart humor og politiske stråmenn. Jeg skal være ærlig; jeg synes ikke dette er et stort tap. Noen humorister fungerer bare når de får være drøye, men Wullf og Morgenthaler er ikke blant dem. Humoren deres er smart og observant og de har ingen problemer med å finne nye vinklinger.
Im Beruf – Arbeidslivets Forbannelser av Peter Pedersen er nok en import fra toppsjiktet av danske stripeserier. Forskjellen er at serien legger mer vekt på det absurde; den har en litt mer anarkistisk og improvisert tone enn den ganske planmessige Wumo.
Endelig har vi den norske nyvinningen 4AM (kun i august-nummeret, der den debuterer) av Mac Ask og Andreas Håndlykken, som først og fremst utmerker seg med en fantastisk visuell presentasjon både i tegning og fargelegging. Jeg unner Ask/Håndlykken den eksponeringsfordelen det er å få serien sin på trykk og ikke bare på nettet, men 4AM nytes best i stort format på iPad-eller dataskjerm.
Kollektivet 8 og 9/15
44 sider
Kr. 42,90
Schibsted
FAMILIELIVETS MANGE SIDER <- Eldre | Nyere -> TILGJENGELIG BARNEOPPDRAGELSE
Når det gjelder “perler for svin”, kan et hint være at serien nå også er å finne i “Nemi” – om ikke stripene med Watterson-samarbeidet er et engangstilfelle….
— Frank Flæsland 23. August 2015, 05:03 #
Det var et engangstilfelle :-)
— Lien 25. August 2015, 10:42 #
Hmm….disse M stripene er vel også gammel moro?
Genial serie, men det var vel lenge siden vi såg noe nytt her…..? Eller?
— Jonas Olsson 26. August 2015, 15:22 #
Tør jeg tippe at 2007 er fylt inn i etterkant siden Tobben (i dag) neppe er gammel nok til å ha vært på samme konsert i 1997?
— Øystein N. 27. August 2015, 23:00 #
Frank: Jeg var litt snar i avtrekkeren. Det ser ut til at Perler for Svin faktisk er å finne i Nemi også. Merkelige greier, og egentlig uhørt, siden serien allerede går i et konkurrerende blad.
Jonas: Det stemmer. Det er dessverre kun opptrykk.
Øystein N: Usikker på hva du mener. RR spilte i Volda i 2007, og denne stripa refererer til noe jeg selv opplevde på den konserten. Stripa er forøvrig mitt bidrag til den mye omtalte RR-boksen som “alle” synes å være med på :)
— Lien 29. August 2015, 13:59 #
Eg trudde også at perler For Svin berre skulle ha ein gjestopptreden i Nemi, men nå ser det ut som den blir verande. Og stripene er nyare der.
Dette ha rett nok skjedd før. Wumo gjekk vel ein periode i både Lunch og Kollektivet.
— Trond Sätre 31. August 2015, 09:41 #
Det var en gjetting basert på at tallene har en helt annen tykkelse enn bokstavene, så det ser ut som om de er fylt inn i etterkant :-)
Sånn omtrent 1997 var de også i Volda som jeg kan erindre, så i mitt hode passet det veldig bra.
— Øystein N. 3. September 2015, 23:52 #