INNTRYKK FRA STRIBEFEBER, DEL 2 (13.09.15 )
Ligger tegneserienes framtid i en ny, digital løsning fra Ukraina?
En av hovedpersonene på årets Stribefeber har vært Maxim Prasolov fra det ukrainske selskapet Nebeskey. Han er manusforfatter og redaktør for Daogopak, en eventyrserie i fransk-belgisk stil som er lagt til Ukrainia under kosakkrepublikken i det 17. århundret. Serien er akkurat nå blitt ferdig oversatt til engelsk (selv om han ikke har rukket å massepublisere oversettelsen ennå), og Prasolov håper at oversettelsen kan gjøre for de historiske kosakkenes omdømme det Kurosawa gjorde for samuraiene eller Asterix gjorde for de gamle gallerne.
Men Prasolov har planer utover det å gjøre kosakkenes historie kjent i resten av verden. Han ønsker å revolusjonere digitale tegneserier. Prototypen, som selvsagt tar utgangspunkt i Daogopak, ble demonstrert på Kristiansand folkebibliotek lørdag. Det publikum fikk se var en større helhetsopplevelse av en tegneserie, med begrenset animasjon, kreative perspektiver, lydeffekter og dialog. Til forskjell fra typisk webanimasjon er den digitale versjonen av Daogopak fortsatt strukturert som et tegneserie. Publikum får en side om gangen, og effektene spilles ut i en rute om gangen. Det stopper imidlertid ikke med disse mer grunnleggende effektene. Nebeskey jobber med en programvare, såkalt «hyperphonics» som skal gjøre brukeren i stand til å spinne ubegrenset videre på historien, med bare noen enkle ferdigprogrammerte utgangspunkt i historien. Der «interaktive» serier tradisjonelt bare gir leseren noen få alternative utviklinger og avslutninger på historiene, er ideen at Nebeskeys interaktive serier skal gi nærmest ubegrensete valgmuligheter. Prasolov har selv sammenliknet hyperphonics med å bygge Lego: Klossene er der, men med dem som utgangspunkt er det bare fantasien som setter grenser.
Vi følger spent med på utviklingen.
Prasolovs presentasjon etterfulgt av en paneldebatt om tegneserienes framtid. I tillegg til Prasolov besto panelet av (f.v.) Raymond Haugland fra Outland Kristiansand, Elise Seip Tønnessen fra universitet i Agder, miljøarbeider/fribykoordinator Espen Halvorsen ved biblioteket, og Michael J. Prince, også fra universitetet i Agder som ordstyrer. Erfaringene som deltakerne hadde gjort seg, var sprikende: Indie-serier er framgang, mente Haugland, basert på det han har sett folk kjøpe. Definisjonen hans av «indie» inkluderte vel og merke Image-serier som Saga og Rat Queens. Han merker seg også at folk kjøper stadig mer trade paperbacks, og stadig færre småblader. Tønnessens erfaring er at massemarkedet er i ferd med å forsvinne. Barn spør ikke etter Donald lenger, hevdet hun. Halvorsen kunne underbygge dette ved å påpeke at barneserier i alminnelighet ikke selger. Om underholdningens digitale utvikling hadde Prasolov dette å si: – Da jeg var barn måtte vi sette oss foran tv-en. Nå tar folk tv-en med seg 24 timer i døgnet. Ikke desto mindre viste en rask håndsopprekning blant publikum i salen at færre enn halvparten av dem noen gang hadde kjøpt et digitalt seriehefte. Tønnessens konklusjon kunne alle likevel si seg enig i: Vi forblir i den digitale alderen på en eller annen måte.
Årets Stribefeber hadde som før nevnt en internasjonal gjesteliste. Maxim Prasolov er nevnt, og illustratørene Nicolas Villareal og Joie Brown var kommet over fra USA for å lede workshops. Fra Tsjekkia (opprinnelig fra Hviterussland) kom Rufina Bazlova, som vi skal sette litt mer fokus på senere. Ellers var fire nordiske land representert, med Ina Korneliussen (Danmark, bildet ovenfor), Terhi Ekebom (Finland), Malin Biller (Sverige, bildet nedenfor) og diverse norske gjester.
Biller liker ikke å reise, men hun liker å være med der det skjer. Behovet for det sistnevnte pleier å trumfe; i Billers egne ord «aksepterer jeg at jeg er en fant. Hun lager enruters vitsetegninger i stripeformat, og har vært oversatt til norsk i blader som Larsons Gale Verden og M. Men hun er mer allsidig enn som så. Biller lager diverse illustrasjoner, og er kjent for collagene der hun leker seg med kjente kunstmotiver. Av enkeltprosjekter er det særlig to av bøkene hennes som skiller seg ut i mengden: Selvbiografien «Om nogon vräler i skogen» (2010), om de vanskelige årene etter at familien flyttet til landsbygda, og «I varje droppe är en ädelsten», der hun har illustrert ymse dikt av den svenske lyrikeren Gustav Fröding (1860-1911). «Om nogon vräler i skogen» har hun fått mye ros for, men ennå har den ikke blitt oversatt til noe annet språk enn dansk.
INNTRYKK FRA STRIBEFEBER, DEL 1 <- Eldre | Nyere -> PEER GYNT PÅ GALLERI VIS