GØY MED DOMMEDAG (28.09.15 )
Selv om de klassiske sjangrene vel må være i ferd med å brukes opp, er det neppe fare for at Überpress skal slippe opp for gode temaer.
Apokalypsen er ypperlig tema; det åpner for både alvor og tøys, samfunnskritikk og surrealisme, for et soundtrack bestående av både Carl Orffs «O Fortuna» og R.E.M.s «It’s the end of the world as we know it (and I feel fine)». I Serienetts omtale av det forrige albumet, ÜberFantasy, ble det antydet at serieskaperne i litt for stor grad lot seg fange av sjangerkonvensjonene. Det slipper vi her; forestillingene om hvordan verden (eller verden slik vi kjenner den) kan gå under, er mange og varierte. Det er ønskelig at antologien reflekterer dette.
Noen få ideer dukker opp mer enn en gang, men for det meste har serieskaperne vært veldig kreative og gode til å variere. Ikke alle avslutningene fungerer like godt, men samlet vil jeg si at dette er en av Überpress’ bedre antologier.
Apokalypse-Rally av Are Edvardsen og Pål Andersen er albumets lengste historie, og den som coveret refererer til. Aliens har gradvis ødelagt jordkloden for å lage reality-underholdning av det. Idet vi går inn i historien kappkjører de siste overlevende over den siste gjenværende biten av jorda mens alien-programlederen kommenterer. Serien har noen Mad Max-referanser, men både tegninger, historiefortelling og generell atmosfære minner mest av alt om 2000AD Dette er også albumets nest mest tøysete historie (ja, jeg sa nest), og du kan se at både forfatter og tegner har moret seg storlig. Vrien på slutten er ikke fullt så overraskende som det kanskje var meningen, men Edvardsen skriver herlige dialoger.
Kontrasten er temmelig stor fra denne til neste historie, Lemoncholy av Victoria Lindquist (M) og Alexander Slotten (t). En gammel mann forklarer en robot hvorfor genmodifisering har blitt menneskehetens bane. Igjen er vrien på slutten lett å gjette seg til (i den grad at jeg lurer på om den var ment å holdes hemmelig). Konklusjonen i historien blir litt i overkant tvetydig, men bildebruken gjør den litt mer interessant. Slottens palett-aktige design minner om Bendik Kaltenborns illustrasjonsarbeid.
Armagevolusjon av Stig Bruksås er en av de korteste historiene i albumet, og definitivt den mest minimalistiske. Handlingen er ganske enkelt at en forsker som gjør seg kjent med en kunstig intelligens. Budskapet er subtilt, men effektivt og treffende.
I neste historie, Familien og småbruket, er budskapet tydelig nok. Den er skrevet og tegnet av Jenny Jordahl, som allerede har mye erfaring med å levere satiriske kommentarer i tegneserieform fra bloggen sin, Livet Blant Dyrene. Kort sagt handler historien om hvorfor de fleste mennesker ikke greier å leve opp til sine egne, økologiske ambisjoner. Jennys familie planlegger å opprette sitt eget, selvforsynte småbruk som forberedelse til en økologisk katastrofe. Etter hvert innser de hvor mye som kan gå galt med den planen, og toner ned ambisjonsnivået, Konklusjonen i historien er blanding av tvungen optimisme og nedtonet pessimisme. Dette er antologiens mest realistiske historie. Her tror jeg veldig mange lesere vil ha lett for å identifisere seg med problemstillingen, noe som gjør den desto mer engasjerende. Jordahl gir også budskapet en underholdende og lett forståelig visuell framstilling.
De to følgende historiene, Frelse av Sondre Haaland Bjelland og Ola Lysgaard og Hermenegildo den Vantro av Lars S. Nygård, Pål Roska og Are Edvardsen, har det til felles at de handler om religiøs fanatisme og ofring, selv om likhetene slutter der. Den førstnevnte er lagt til et generisk miljø, og har et lettfattelig poeng – Tilsynelatende; det er mulig at jeg misforsto. Greit tegnet og fortalt, men den minst interessante historien i antologien, alt i alt.
Atskillig vanskeligere er det å tolke den sistnevnte. Den handler om Mayakalenderen, men du kommer ikke til forstå så mye av historien bare ved å vite dette. Jeg skal innrømme at jeg jukset; jeg spurte simpelthen serieskaperne hva dette handler om, og det de kunne betro meg er at historien er svært metatekstuell. I tilfelle det er noen lesere som gjerne vil ta utfordringen selv skal jeg ikke røpe poenget her og nå. Men tar du det, så sitter historien ganske bra.
Future Farmer av – tunga beint i munnen nå – Ida Neverdahl (storyboards, manus), Ola Lysgaard (linjer, manus) og Julian Paulsen Blytt (farger, manus). Også denne handler om genmodifiserte grønnsaker, og historien er overraskende enkel og elementær til å ha tre manusforfattere. Med fordel kunne den hatt en åpen avslutning; i stedet har den fått en antiklimatisk, påklistret slutt. Men Neverdahls særegne strek er alltid verd en kikk.
Erlend Sandøys serie Fyttikatten presenterer: Prokastinatoren, eller: Viktigheten av å carpe diem. Den lange tittelen sier alt du trenger å vite om historiens budskap, men tegningene er utsøkt burleske, surrealistiske og fulle av små detaljer. En herlig sprelsk framføring.
Albumets mest tøysete historie, Hardt Nedslag! av Gard Helset og Tor Aasen, er en “Expandables”-parodi der Chuck Norris leder et actionteam som slåss mot parfymeinfiserte zombier anført av president Donald Trumps førstedame. Trenger du egentlig å vite noe mer? Jeg tviler.
Ellen Bergheim får avslutte seansen med den eneste serien som viser direkte til Bibelen: Ponniklubben er en humorserie om fire tenåringsjenter som avslutter sommerferien med å ta på seg rollen som apokalypsens fire ryttere. Ideen er søt og vel gjennomført; kontrasten mellom tema og miljø gjør vitsene desto morsommere.
ÜberApokalypse
Av diverse. Redaktør: Are Edvardsen
84 sider
150 kr.
Überpress
EG VIL HA MOBILTELEFONEN MIN! <- Eldre | Nyere -> SYKEPLEIE MOT DÅRLIG HUMØR