SYKEPLEIE MOT DÅRLIG HUMØR ( 2.10.15 )
Nesten 200 sider med Tegnehanne var ikke for mye.
Det var sommeren 2010 at Hanne Sigbjørnsen opprettet bloggen Tegnehanne for å prakke sitt personlige liv, i tegneserieform, på verden. Bloggere med akutt selvutleveringsbehov finnes det nok av, men det viste seg at verden ikke hadde det minste imot å bli påprakket livet til Hanne. Siden den gangen er det blitt fast spalte i både Aftenposten og Lunch, og nå altså bok. Skal vi dømme etter publikumsmottakelsen hun fikk på årets Raptusfestival, er salgspotensialet for bok stort.
Hanne er oppvokst på Jæren, men flyttet etter hvert til Oslo, noe som var litt av et kultursjokk i følge enkelte av bloggpostene hennes. Nå jobber hun som sykepleier i Oslo, men hvis arbeidsgiveren skulle slumpe til å lese seriene hennes så er alt fiksjon. Det samme gjelder når nære slektninger leser dem. Vi andre kan fryde oss over (de riktignok noe spissformulerte) betroelsene hennes.
Hanne er den første til å innrømme at hun ikke kan tegne ordentlig. Hun er imidlertid en av disse serieskaperne som forstår hvordan man kan gjøre begrensete tegneevner til en styrke, heller enn en svakhet. Ettersom hun bare tegner inn de mest vesentlige detaljene kan hun fokusere på ansiktsuttrykkene. Et typisk Tegnehanne-ansikt består kun av (rangert etter viktighet) øyne, tenner, tunge og hår.
Jeg lo mye av denne boka, mer enn av noen tegneserieutgivelse jeg kan huske å ha lest på ganske lenge. Sånn umiddelbart vil jeg si at det er takket være formuleringene; Hanne har ordet i sin makt, og vet akkurat hvor mye hun kan overdrive uten at det blir anmassende eller plumpt. Men ansiktsuttrykkene er like overdrevne som den verbale humoren, og bidrar dermed til en ypperlig, komisk synergi.
Stilen hennes har visse likhetstrekk med Matthew «The Oatmeal» Inman (som ble omtalt her for noen uker siden), på den måten at begge kombinerer forenklede streker med saftige formuleringer og tidvis bisarre dialoger. Forskjellen er selvsagt at Hanne er mer personlig. Men hun er også mer fordøyelig. Mens The Oatmeal er best i små mengder, er Tegnehanne som en økonomipose med potetskruer jeg ikke kan slutte å spise av.
Seriene er, oftere enn ikke, ekstremt utleverende, men en merker seg at hun pleier å gi både kjæreste, venner, kolleger og slektninger ganske nøytrale roller. Narren henger ut andre, klovnen henger ut seg selv. Hanne Asbjørnsen er en klovn; hun passer på at det er henne publikum ler av, ved hele tida å gi av seg selv i rause mengder. Vi trengte en som Hanne i den norske humorfloraen.
Tegnehanne [vol. 1]
Av Hanne Sigbjørnsen
ISBN 978-82-42952-83-7
180 sider
249 kr.
Egmont
…Men bok ble til slutt, enda dette er hvordan Hanne oppfattet at møtet hennes med Egmont gikk.
GØY MED DOMMEDAG <- Eldre | Nyere -> EN HYLLEST TIL ØVERLI