DEADPOOL-DUNK I SYDEN (11.10.15 )
Ellen Ekmans pantertanter fronter Bestselgerforlagets første, svenske «girl power»-spesial
Feminismens innflytelse på svenske tegneserier er velkjent. I norske øyne kan denne virke i overkant radikal; kanskje det særlig er den seksuelle aggressiviteten i seriene som virker fremmedgjørende? Seksuell aggressivitet har tradisjonelt vært regnet som en uting i norsk feministbevegelse. Særlig når den kommer fra menn, selvsagt, men når den kommer fra kvinner også. Mannlig kåthet er ondskap, kvinnelig kåthet er svakhet.
Likevel har noen av disse seriene har fått innpass også her, i første rekke Lena Neidestams “Zelda”. Bestselgerforlaget, som tidligere har presentert svenske serieskapere av ulike slag i Rocky, tar nå sjansen på å dedikere et helt hefte til kvinnelige, svenske serieskapere.
Heftet er frontet av Ellen Ekman, eller retter sagt av hennes serie “Doris & Bettan»”. Ekman er mest kjent for “Lille Berlin”, som ikke har noe utpreget feministisk tema, men “Doris & Bettan” er ganske annen type serie. Tittelpersonene er to gamle damer som lever glade dager i Syden, men konstant havner i bråk fordi de drikker alt og betaler for intet. Heldigvis har de superkrefter, og hamler derfor lett opp med aggressive kreditorer. Også er de lesbiske elskerinner.
Den norske utgiveren omtaler – med atskillig glimt i øyet, selvsagt – Doris & Bettan som «superheltinner». Vel, det blir antydet at de har overmenneskelige evner, men benevnelsen «heltinner» er litt tvilsom. Med mindre en mener at de er «superhelter» på samme måte som Deadpool (Marvels hedonistiske, voldelige antihelt). Da likner de ganske mye, om du kan forestille deg Deadpool som to gamle Ola Dunk-damer i Syden.
Historien er et eksperiment, laget til 24 Hour Comic Book Day på serieskolan i Malmö (et konsept som er forsøkt flere steder, blant annet av Serieteket i forkant av OCX 2014 og 2015). Først og fremst er den en lek med sjangrer (ikke bare superhelter, men også klassisk action), en stilistisk øvelse uten så veldig mye substans. Personlig ville jeg heller hatt 24 sider med Lille Berlin-striper. Men jeg forstår godt at Bestselgerforlaget synes «lesbiske superhelt-tanter på charter» høres mer spennende ut enn «den svenske hipsterserien som du kanskje husker fra Dagbladet».
Litt om de tre andre bidragsyterne: Nanna Johansson er kanskje den barskeste av alle serieskaperne i bladet. Noen av vitsetegningene hennes har mer generelle temaer, men hun har en tydelig preferanse for de mer fandenivoldske kvinneskikkelsene. Og når det gjelder den før nevnte seksuelle aggressiviteten…
Av de fire serieskaperne i heftet er Nina Hemmingson den som har lengst fartstid i Norge. Så i forhold til resten er hun gammelt nytt, og noen av gagsene er også repriser. Men seriene hennes er uansett en ideell representant for heftets tema, med sin kyniske humor og kvinneskikkelser som følger sin helt egen intrikate, bisarre logikk.
Midt mellom disse kommer Liv Strömquist, som mangler de andre serieskapernes aggressivitet. Hun er mer av en forteller, og humoren hennes er mer subtil, skjønt den kan være både krass og skarpsynt. I boka er hun representert med en tegneserienovelle om Stalins første kone.
Produksjonen til kvinnelige serieskapere i Sverige er såpass rik og allsidig at det er vanskelig å vite hvor en skal begynne. Og av de som har kjennskap til miljøet vil nok mange savne favorittene sine her. Men det er både mulig og ønskelig at dette heftet kan hjelpe norske lesere et stykke på vei. Neidestam kjenner vi nå; det er på tide å utvide horisonten enda litt mer.
Doris & Bettan
Av Ellen Ekman, Nanna Johansson, Liv Strömquist og Nina Hemmingson
52 sider
Kr. 64,50
Bestselgerforlaget
NY DRAKT, NYE MULIGHETER <- Eldre | Nyere -> TRENGER ARKITEKTUR TEGNESERIER?