JULEHEFTER 2015: NORSKE TITLER (23.12.15 )
«Pondus»
Norges bestselgende tegneserie er selvsagt også tilgjengelig som julehefte. «Pondus» er i verdensklasse som humoristisk stripetegneserie, og Frode Øverli serverer stadig gullkorn.
«Pondus»-juleheftene har funnet seg et spor som gjør at de gjerne er mest interessante for komplettister. Noen «Pondus»-striper kombinert med søndagssider utgjør bidragene til Frode Øverli, men det er i det hele lite å lese fra serieskaperen fra Loddefjord. Ellers finnes det quizer, en småmorsom tekst om jul og fire hyllester til Øverli fra serieskaperkolleger. Her må bidragene til Lars Lauvik og Øyvind Sagåsen trekkes frem som spesielt gode. I alt er dessverre ikke årets julehefte noe must. Dessverre.
«Rutetid og gjengen»
Frode Øverlis enrutere er utgangspunkt for et julehefte også i 2015. Sammen med andre vitsetegninger og noen tegneserier har vi her en meget variert og sprikende pakke. Det er flott med variasjon, men over 32 sider blir det kanskje for mye av det gode. Trekkes frem bør bidragene til Tor Ærlig og Karstein Volle, som er noen perler i dette juleheftet.
«Nr. 91 Stomperud»
Tegneserien om August Stomperud og hans opplevelser i den norske hæren er en av de mest klassiske norske tegneseriene, selv om den egentlig er basert på en svensk tegneserie. Allerede i 1937 var tegneserien for første gang på trykk i «Norsk Ukeblad», og det første juleheftet kom i 1938.
I dag er det Håkon Aasnes som har ansvaret for «Nr. 91 Stomperud», og tegneserien er videreført i den klassiske formen med tekst under rutene. Årets julehefte er en blanding av korte historier og ensidere. De fleste historiene foregår i og omkring militærleiren, og det er ikke alltid August Stomperud selv som står i sentrum. Best i juleheftet er sekvensen der Stomperud går gjennom prøver for å bli elitesoldat, og det går selvsagt slik det må gå med en slik hovedperson.
Aasnes tegner sedvanlig godt, men det er ikke alt som er like morsomt i juleheftet. Dog holder det en helt grei Stomperud-standard i år også, og den jevnlige leser vil neppe bli misfornøyd.
«Stomperud på eventyr: Kongesverdet»
Også i år er det ute to julehefter med August Stomperud. «Stomperud på eventyr» er en tegneserie med et noe mer moderne utseende, der det både er en mer spennende sidelay-out og bruk av snakkebobler. Mens fjorårets julehefte hadde en hovedhistorie fra 1717, er vi i år plassert i 1. verdenskrig der forfedrene til Nr. 91 og Nr. 87 finner en artefakt i en gravhaug. Artefakten viser seg å være ettertraktet, og både britiske og tyske agenter er på leting etter den. Dette fører til en del konflikter og morsomme situasjoner.
Det er Terje Nordberg og Magne Taraldsen som også denne gangen har ansvaret for årets julehefte. Nordberg har skrevet et interessant manuskript som både leker seg med tidsperioden og «Stomperud»-tegneserien, men det er kanskje litt for mye drevet av slapstickelementer. Taraldsen tegner bedre her enn i forrige julehefte, og den litt røffere stilen er en flott kontrast til Håkon Aasnes’ arbeid i det andre «Stomperud»-juleheftet. I alt er dette et godt, norsk julehefte.
«Firekanta»
Nils Axle Kanten lager både tegneserien «Hjalmar» og vitsetegningene «Firekanta». Denne gangen har «Firekanta» fått eget julehefte, og det er stappet med Kantens enrutere. Kanten er en meget habil tegner, og han er også flink på å lage gags. Dermed er juleheftet blitt en flott samling som viser styrkene hans som humorist.
Som bonus i juleheftet har redaksjonen kåret årets ti beste tegneserieutgivelser i Norge. Selv om man kan være uenig i noe av utvalget, er oversikten like fullt helt representativ.
«Truls og Trine: Dragehornet»
Det kom tre julehefter med «Truls og Trine» på åttitallet. Siden har det vært stille rundt denne tegneserien laget av Terje Nordberg og Dag Kolstad (manus) i samarbeid med tegneren Arild Midthun. I år er «Truls og Trine» tilbake, og det er et meget vellykket gjensyn. Sammen med fjøsnissen og den underjordiske Bergtore, drar Truls og Trine på leting etter det såkalte Dragehornet. Det blir en spennende og til tider humoristisk vandring i norsk folklore og et eventyrlandskap, der vi blant annet møter en nøkk, troll og en drage. Manuskriptet byr på flere artige vrier, og sammen med Arild Midthuns vakre tegninger er dette noe av det aller beste i juleheftebunken i år.
Det var godt å få tilbake «Truls og Trine», og årets julehefte blir forhåpentligvis fulgt opp av flere flotte utgivelser.
«Kollektivet»
Torbjørn Lien lager ikke bare tegneseriestriper med «Kollektivet». Hele tiden tegneserien har eksistert, har Lien også laget ensidere og kortere historier med persongalleriet. I fjor slo serieskaperen på stortrommen og laget en langhistorie på 32 sider der Ronnys sønn Balder hjalp julenissen slik at julen ble reddet. Samtidig laget Torbjørn Lien en egen nissemytologi der blant annet nissens nevø Putrik, Svartnissen og ulike alver inngår.
I årets julehefte blir Balder kidnappet av den onde Krampus. Dermed havner Ronny på Nordpolen for å lete etter sønnen sammen med Mounir. Underveis møter de nissealver og Julenissen, og etter hvert blir det også ulike utfordringer for både dem, Balder og Putrik.
Torbjørn Lien har laget et julehefte preget av action, humor og enkelte overraskende vendinger. Nok en gang får vi se at Lien er en dyktig serieskaper, som ofte er best når han får bre seg over flere sider. Her får vi også se tegneren Torbjørn Lien i storslag, der han også får leke seg med lay-out og lage flere stemningsfulle sider.
Nok en gang er «Kollektivet» et av de beste norske juleheftene, og et lite pluss i margen for at årets historie også blander inn de voksne karakterene fra tegneserien i større grad.
«Nemi»
Årets julehefte med «Nemi» er en god blanding av ulikt materiale. Her finner vi nyere og eldre tegneserier av Lise Myhre i forskjellige formater. Mest interessant er en nyskrevet firesiders historie, der Nemi feirer jul hjemme hos fedrene sine. Ellers er det striper, ensidere, en plakat og en tegneserieversjon av et André Bjerke-dikt.
Lise Myhre byr både på morsomheter og poenger til ettertanke i dette juleheftet, der det også er en god del mer å lese i forhold til andre julehefter. I sum er dette et godt julehefte, som «Nemi»-fansen nok vil sette størst pris på.
«Varg Veum»
«Varg Veum» tok veien inn i tegneserieverdenen med bokserien «Syv fjell». For to år siden var bergensdetektiven ute med julehefte for første gang, og nå ser det ut til å være en årviss tradisjon.
Gunnar Staalesen samarbeider med Arild Wærness om manusarbeidet på årets julehefte med «Varg Veum». Denne gangen får vi en thriller knyttet til Bergens musikkmiljø, der Veum prøver å oppspore en tenåring fra Hardanger. Underveis møter vi elementer fra byens kriminelle, et bulgarsk danseband og stridigheter mellom musikere.
Som alltid er «Varg Veum» en symbiose av spenning og humor, og Staalesens replikker er konsise og treffende. Tegner Mike Collins har tonet ned det skisseaktige stilen i dette juleheftet sammenlignet med tidligere «Varg Veum»-utgivelser. Det mer realistiske preget vinner tegneserien på, og årets julehefte fremstår som mer forseggjort enn fjorårets. Det er en bragd, for det var den beste Veum-tegneserien så langt. Anbefalt!
«Lunch»
I kontorlivet til Kjell og resten av karakterene til Børge Lund er tingene som det pleier å være. Kjell sluntrer unna, har sine elleville idéer og er plagsom overfor sine kolleger. Lund skildrer mye hverdagstematikk i sine tegneserier, og som alltid ler vi litt av oss selv samtidig som vi ler av «Lunch».
Børge Lund er blant serieskaperne som lager spesialhistorier til juleheftene, og nok en gang får vi en vellykket tegneserie. Kjell skal skaffe juletre til jobben, og på veien skaffer han seg problemer med både en juletreselger og naturen selv. Lund har en tilsynelatende enkel stil, men i spesialhistorien byr han på mer ved seg selv. Her gjør han en del spennende fortellertekniske og grafiske grep som hever historien og utførelsen.
I år er «Lunch» igjen ett av årets beste julehefter.
«Aukrusts jul: Flåklypa»
I flere år har «Flåklypa»-juleheftene vært blant de beste. Slik er det også i år, der franske Thierry Capezzone har hatt tegneransvaret. Manus er det som vanlig Haakon W. Isachsen som har tatt seg av.
Årets julehefte leker seg med overnaturlige tema. Det spøker i Flåklypa kirke, og Solan med Ludvig på slep prøver å finne ut hva som foregår. Opp i dette har andre innbyggere i Flåklypa sin agenda, og et fjernsynsteam i beste Åndenes makt-stil nøster i sine tråder.
Juleheftet er blitt en fornøyelig leseopplevelse der Isachsen legger inn masse humoristisk krydder. Plottet har en nerve, og det finnes også noen overraskelser underveis. Capezzone tegner utmerket, selv om han vandrer bort fra stilen til Kjell Aukrust. Stilen hans er levende og ren, og den står seg fint til Isachsens sprudlende manuskript. Og nok en gang er Flåklypa det beste i juleheftebunken!
Anmeldelsene er tidligere trykt i Sydvesten 8. desember 2015 og 15. desember 2015.
FARVEL HERR ROBOT, VI KJENTE DEG KNAPT <- Eldre | Nyere -> JULEHEFTER 2015: KLASSISKE TITLER