JULEHEFTER 2015: KLASSISKE TITLER (24.12.15 )
«Knoll og Tott»
Juleheftene med «Knoll og Tott» er akkurat slik faste lesere av tegneserien kjenner den. Handlingen foregår på en sydhavsøy, der familien Vom har bosatt seg med et menasjeri av faste husgjester. Med rampeguttene Knoll og Tott i hovedrollen, er det stadige pøbelstreker som driver frem tegneserien. Oppfinnsomheten er stor, og det samme er vriene på hvorfor, hvordan og hvem får straff i etterkant.
For dagens lesere er «Knoll og Tott» en anakronisme. Fysisk avstraffelse og gladvold uten tanke på konsekvenser er en gjennomgangstråd i tegneserien, og det spiller ingen rolle om det er Knoll og Tott, oppkomlingen Frederikk eller husets jente Tuppen det går ut over. Eller kanskje det er kaptein Vom selv eller hans kamerat Smekk som enten er de som gjør pek eller blir utsatt for pek?
Årets julehefte består av søndagssider fra 1948 tegnet av Harold Knerr. Vi er her inne i hans siste fase som «Knoll og Tott»-tegner. Året etter døde han etter å ha laget tegneserien i 35 år. Harold Knerrs tegneserie er godt tegnet, og den har både kreativitet, fart og spreke replikker til tross for en relativt repeterende tematikk. Like fullt er «Knoll og Tott» en morsom tegneserie, og Knerr viser at han mestret underholdning.
En alternativ utgave av «Knoll og Tott» kan leses i juleheftet «Kapteinens jul». Denne er basert på «Knoll og Tott»-skaperen Rudolph Dirks’ senere versjon av tegneserien, som i USA fikk navnet «The Captain and the Kids». Dette juleheftet egner seg best for dem som ikke får nok av rakkerunger og skildringer av juling i ulike former. Alle andre kan klare seg med «Knoll og Tott»-juleheftet.
«Fiinbeck og Fia»
Den sinte fruen og mannen som ønsker å snike seg vekk for å være med vennene i arbeiderklassen. Det kan være en enkel beskrivelse av George McManus’ tegneserie «Fiinbeck og Fia». Christian Fiinbeck, som i originaltegneserien var en irsk innvandrer til USA som hadde gjort en klassereise etter at han ble rik, er ukomfortabel med fiffens liv, mens fru Fia Fiinbeck helst vil ha dyre vaner og ta del i sosietetslivet. Slikt kan det bli morsomme tegneserier av, selv om samfunnet som beskrives er et ganske annet enn det vi finner i dag. Her møter vi herskap og tjenere i førtitallets USA, der kleskode og etikette skal tilstrebes. Samtidig er det morsomheter, og de er gjerne fysiske i god, gammeldags slapstickånd.
Men «Fiinbeck og Fia» er mye mer enn humor. Det er en tegneserie som også skildrer klasseskiller, kjønnsroller, behov og nostalgi. Den er en fabelaktig tidskapsel fra et samfunn som er borte, men samtidig er den et flott speil mot dagens verden. Uansett er det beskrivelsen av å være menneske som er i sentrum i «Fiinbeck og Fia».
George McManus var en særdeles dyktig tegner. Sansen hans for lay-out og design var unik, og de små detaljene i bakgrunnen gir tegneserien noe ekstra. Årets julehefte består av søndagssider fra 1948 og 1949, og her er McManus i storslag – både som forfatter og tegner. Anbefalt!
«Blondie»
«Blondie» (eller «Sørensens», som tegneserien het i flere tiår i VG) har en lang publiseringshistorie her til lands. Den har vært publisert i aviser, ukeblader, tegneserieblader og julehefter. Utgangspunktet er familien Sørensen. Dagobert, Blondie, barna og hunden lever et i utgangspunktet ordinært familieliv i en amerikansk forstad. Men det blir til stadighet spesielle hendelser hjemme, på jobben til Dagobert, i gaten og mellom barna som gjør at man gjerne må humre litt nå og da.
Allerede i 1930 skapte Chic Young tegneserien «Blondie». I årets julehefte serveres vi søndagssider fra 2006 laget av Youngs sønn Dean Young (manus) i samarbeid med tegneren John Marshall. Det er lett å tenke at Dean Young er ny på tegneserien, men han har hatt manusansvaret helt siden faren døde i 1973.
Tegneseriene i juleheftet er dermed laget av en manusforfatter som for lengst har fått sin vri på «Blondie» innarbeidet. Viktigst her er moderniseringen av tegneserien. Der «Knoll og Tott»-tegneserier som ble laget på samme tid som innholdet i dette juleheftet har en mer tidløs karakter, har familien Sørensen moderne hjelpemidler i hjemmet, og ett av poengene handler til og med om internettsvindel.
Det er sjarmerende å lese dette «Blondie»-juleheftet, men vel så sjarmerende er det å lese de eldste «Blondie»-stripene av Chic Young fra 1930 og 1931. Tilfeldigvis er en samlebok med dette materialet i salg fra forlaget Egmont akkurat nå. Ta en kikk på boken først. Den er helt klart mer interessant enn juleheftet, som samtidig er et godt sammenligningsgrunnlag til den opprinnelige versjonen av tegneserien.
«Snøfte Smith»
Velkommen til hillbillyenes rike i Appalachene! Her bor Snøfte Smith sammen med familien sin. Snøfte selv er hønsetyv, hjemmebrenner, kortspiller, latsabb og generelt en slusk, men takket være fru Alma får han dagliglivet til å gå i hop. Alma selv er misunnelig på naboen Elvira (som hun jevnlig har sine oppgjør med), og Snøfte har stadige møter (av både positiv og negativ art) med både lensmann, prest og den lokale legen.
I dette juleheftet er vi kommet til 1970/71 og søndagssider laget av Fred Lasswell. Det er Lasswells utgave av «Snøfte Smith» som er best kjent her hjemme. Lasswell fikk eneansvar for tegneserien i 1942 etter å ha arbeidet som assistent for Billy De Beck. Han tegnet «Snøfte Smith» helt frem til han døde i 2001.
Årets julehefte er småmorsomt, der det skildrer persongalleriets trivialiteter og utfordringer. Det er på ingen måte en antropologisk studie fra amerikanske steder der ingen kunne bo, men en artig sitcom fra et annerledes miljø.
«Nils og Blåmann»
Med dette juleheftet går forlaget Egmont tilbake til 1927 og de aller første historiene med «Nils og Blåmann». Tegneserien om den unge gutten og geitebukken hans ble den gang først trykt i «Illustrert Familieblad». Senere dukket tegneserien også opp i egne julehefter, som var en årviss begivenhet i veldig mange år.
Det var Sigurd Winsnes (manus) og Ivar Mauritz-Hansen (tegninger) som stod bak «Nils og Blåmann». I over 25 år laget de en episk spenningstegneserie som fikk et stort publikum her til lands. I disse eldste tegneseriesidene er det lett å la seg sjarmere av de mange hendelsene Nils og bukken kommer ut for. Tegningene til Mauritz-Hansen er godt utført, og det er en herlig fremdrift i handlingen selv om dette er tegneserier med til tider mye tekst under rutene. I tillegg er det også ett og annet å humre av underveis.
Egmont skal ha ros for å ha satset på denne klassiske tegneserien, og samtidig er dette en unik dokumentasjon av en viktig norsk kulturskatt. Disse sidene med «Nils og Blåmann» har aldri vært utgitt siden førstegangspubliseringen i «Illustrert Familieblad». Anbefalt!
«Ingeniør Knut Berg»
Norske science fiction-tegneserier er sjelden kost, men blant dem er «Ingeniør Knut Berg». De siste årene har Fonna forlag gitt ut denne klassiske tegneserien som julehefter med de opprinnelige historiene i kronologisk rekkefølge. I år er forlaget kommet til tegneserier fra 1944 og 1945, og vi følger Knut Berg på oppdrag i Asia. Ingeniøren er fanget av fjellkongen Toron. Kongen har planer om å gifte seg med Knut Bergs kjæreste, prinsesse Aima av Kalimanko. Knut flykter, og dermed er vi klare for et drama der flykamp, en drage, en sultan, et harem og eksotiske steder er viktige elementer.
Manusforfatter Hallvard Sandnes og tegner Jostein Øvrelid laget i sin tid en spennende og annerledes tegneserie etter norske forhold. Også «Ingeniør Knut Berg» er laget på den tradisjonelle norske måten med tekst under rutene, men den kan by på en sjelden og unik idérikdom, gode doser action og mye spenning. Det er lett å la seg rive med når man først er kommet inn i tegneserien.
«Smørbukk»
For mange er «Smørbukk» fast inventar som julehefte. Det er ikke rart, for tegneserien har eksistert helt siden 1938, og fra 1941 har den kommet som julehefte. Årets julehefte er et møte mellom en ny og en gammel «Smørbukk»-historie. Den nye er det Gard Espeland (manus) og Håkon Aasnes (tegninger) som står for, og de skildrer Smørbukk og Tronds opplevelser mens de prøver å lage et bidrag til en filmkonkurranse. Underveis dukker det opp forviklinger der blant annet villsvinspor og jaktglade bygdefolk er viktige ingredienser. Den andre historien er fra 1965, og den er tegnet av Solveig Muren Sanden. Manusforfatter er Johannes Farestveit. Her kommer Smørbukk og Trond ut for uvær. Veien hjem blir vanskelig for de to guttene, og vi serveres en actionhistorie fra bygdenorge.
Det er interessant å sammenligne de to historiene. Historien fra 1965 er ført i klassisk, norsk tegneserieform, mens Espeland og Aasnes bruker snakkebobler og mer moderne lay-out. De utfyller hverandre, siden de stilmessig er slike kontraster. Både den moderne og den klassiske «Smørbukk» er god og sjarmerende lesning, og dette er et julehefte som holder en høy standard.
Anmeldelsene er tidligere trykt i Sydvesten 15. desember 2015 og 22. desember 2015.
JULEHEFTER 2015: NORSKE TITLER <- Eldre | Nyere -> JULEHEFTER 2015: LITT AV HVERT
Takk for supre gjennomganger av mange flotte hefter.
Usikker på hvem som har laget manus til årets nye (og tittelløse) Smørbukk-serie; på omslaget oppgis “Tekst og teikning: Håkon Aasnes”?
— Jostein Hansen 24. December 2015, 16:30 #
Ja, jeg stusset også på det med Gard Espeland. Håkon Aasnes har da så vidt jeg vet skrevet manus til Smørbukk på egen hånd i over et tiår nå.
Ellers fine anmeldelser av disse klassikerne. :) Skjønt, hvor er Nr. 91 Stomperud?
— Marius Hestness 24. December 2015, 19:48 #
Jeg har ikke juleheftet her, men jeg mener å huske at det er en byline med Gard Espeland inne i utgivelsen. minetegneserier.no opplyser også at Espeland er manusforfatter i dette juleheftet.
Anmeldelsen min av Stomperud-juleheftene kan leses her:
http://www.serienett.no/article/2125/julehefter-2015-norske-titler
— Kristian Hellesund 25. December 2015, 00:27 #
Jeg har Smørbukk-heftet foran meg akkurat nå, og det står så vidt jeg kan se ingenting om at Gard Espeland har skrevet manus. Derimot står det nederst til høyre på coveret: “Tekst og teikning: Håkon Aasnes”.
Forøvrig er det faktisk en “av Gard Espeland” – byline på første side inne i heftet, men den refererer til Espelands forord om Smørbukk- og Tuss og Troll-heftene.
Takker for linken til “Norske titler”-anmeldelsen. :) Litt bisarrt at jeg hadde glemt den i går, ettersom jeg vet at jeg har lest den. Men jeg vil si at temaene til de to anmeldelsene absolutt glir en del over i hverandre, med tanke på at tre av disse “klassiske” titlene er helnorske.
— Marius Hestness 25. December 2015, 14:12 #
Da er det nok det som er det riktige. Takk for rettelsen!
— Kristian Hellesund 25. December 2015, 15:13 #
Nok en rettelse:
Nederst på side 2 i Smørbukk-heftet oppgis i kolofonen:
Tekst: Gard Espeland (s 3-18)
Så da er vi like langt…
— Jostein Hansen 25. December 2015, 21:20 #
Ha, takk for tilføyelsen, Jostein! Den motstridende detaljen så jeg ikke. Vi får kanskje spørre Egmont til råds om dette…
— Marius Hestness 28. December 2015, 03:59 #