JULEHEFTER 2015: LITT AV HVERT (25.12.15 )
«Donald Duck: God gammel årgang»
Klassiske tegneserier med «Donald Duck» er beholdningen i juleheftet «God gammel årgang». Her er det i hovedsak ulike avistegneserier fra førti- og femtitallet tegnet av Al Taliaferro og med manus av Bob Karp.
Dette er en broket blanding tegneserier, der Taliaferro først og fremst får vise frem sin dyktighet i tegneseriene med liten eller ingen tekst. Han var en dyktig, visuell forteller som visste hvordan timing, perspektivskifter og kameravinkler skulle få frem en artig historie med et humoristisk poeng. Juleheftet har sine lattervekkende sider, men i det store og hele får ikke smilebåndet brynet seg så veldig mye.
«God gammel årgang» er et av juleheftene for de spesielt interesserte, men skal man velge et tidstypisk julehefte er «Fiinbeck og Fia» et mye bedre kjøp.
«Donald: De truende luene»
Det norske «Donald Duck»-teamet Knut Nærum, Tormod Løkling og Arild Midthun har vært inne i en god juleheftestim de siste årene. I år er juleheftet todelt, og først ut er tittelhistorien «De truende luene». Det er noe mystisk med noen nisseluer Donald Duck finner, og det viser seg etter hvert at de som tar dem på kan fjernstyres av en av onkel Skrues erkefiender. Dermed er alt klart for et nytt raid mot Skrues pengebinge, og det blir opp til Donald og nevøene å stoppe «nissezombiene».
I den andre historien er det Ole, Dole og Doffen som står i sentrum, der de prøver å hjelpe onkel Skrue med å få levert et brev til eneboeren Skjeggvart Einstøingsen. Historiene er frittstående, men når man ser nærmere på dem viser det seg at de har noen fellespunkter.
Nok en gang har Arild Midthun tegnet et flott «Donald Duck»-julehefte til manuskript av Knut Nærum og Tormod Løkling. Her er det både morsomheter og noen doser spenning, og denne anmelder får litt Carl Barks-stemning av å lese juleheftet. «Donald Duck»-teamet har laget bedre historier tidligere, men denne er like fullt av meget høy standard.
«Pusur»
Selv om den fete på fire ikke har eget, fast tegneseriehefte lenger, har katten til Jon et årvisst julehefte. Årets julehefte inneholder moderne striper og søndagssider fra 2014, og det er en overraskende morsom utgivelse. Her er det massevis av gode gags, overraskende vendinger og et og annet herlig poeng. Selv om Jim Davis og hans assistenter utmerket godt kjenner til hvordan de kan lage en god tegneserie, er det ikke usannsynlig at oversetter Tor Lier har spritet opp replikkene litt.
Pusur er like opptatt av mat som han var da tegneserien ble skapt i 1978. Han irriterer seg fortsatt over hunden Jølle, og han har som vanlig en del underlige dialoger med Jon. Mens tegneserien i mange år gikk litt på tomgang, er det ekstra kjekt å se årets utgave av juleheftet der «Pusur» fremstår som en god, humoristisk tegneserie i både stripe- og søndagssideformat. Kanskje det er et blaff, men i mellomtiden kan man glede seg over en god «Pusur»-utgivelse.
Bonuspoeng skal forlaget Egmont ha for utvalget av tegneserier i juleheftet. Her er det massevis av jule- og vinterrelatert materiale.
«Asterix og Obelix: Idefix»
Juleheftene med «Asterix» har variert litt. Noen år har man trykt historier som ikke er med i de vanlige albumene, mens andre år har det vært bildebøker med gallerheltene til René Goscinny (manuskript) og Albert Uderzo (tegninger). Fjorårets julehefte var en vri, der man så på forholdet mellom Asterix og Obelix med spesialskrevne tekster og utdrag fra albumene. Denne varianten føres videre i år, der man har en spesialutgave der fokuset er på Idefix. Og det passer bra. Akkurat i år er det 50 år siden hunden første gang dukket opp i den franske utgaven av albumet «Gallia rundt».
Denne utgivelsen er først og fremst en hyllest til Idefix og tegneserien «Asterix». Vi presenteres for viktige hendelser i hundens liv sammen med gallerne, og disse er satt inn med gode og interessante anekdoter og forklaringer. Vi serveres også for to korthistorier med «Asterix», og i sum er dette en fin introduksjon til gallernes tegneserieverden.
«Rocky»
Martin Kellermans selvbiografiske tegneserier er ute med julehefte også i år. Denne gangen feirer Rocky jul i Thailand sammen med venner. Blant dem er Larsern, som sammen med samboeren har med seg små tvillinger til ferie i Østen.
Som vanlig er det Rocky selv som står i sentrum. Det er hans betraktninger over hendelsene han kommer ut for som bærer tegneserien, men samtidig er det små innsmett der andres meninger og handlinger kommer inn. Rocky lever ferielivet, irriterer seg over småbarn, filosoferer over eget liv, fester med kompiser og spiser dårlig asiatisk mat. I det hele tatt får vi en reiseskildring der både de gode og de dårlige sidene kommer frem – sterkt krydret av Rockys meninger.
«Rocky» er en utmerket tegneserie, men i dette juleheftet får den et ekstra puff. Det er mye mindre av de stadige dialogene og monologene som vanligvis bærer tegneserien uten særlige miljø- eller situasjonsskifter. I stedet er det her flere handlingssekvenser og mer fremdrift fra stripe til stripe enn vanlig. Det kler tegneserien, som helt sikkert vil være spesielt lesverdig for norske thailandsfarere.
Svenske Kellerman har levert en av årets beste julehefter. For øvrig er tegneseriene i juleheftet tidligere upublisert (inkludert i Sverige), og det gjør «Rocky»-utgivelsen ekstra interessant.
«Kellermannen tar juleferie»
Ved siden av tegneserien «Rocky» har Martin Kellerman flere andre prosjekter. I disse dager er han aktuell med sin første roman, og han lager også vitsetegninger. Disse publiseres under navnet «Kellermannen», og de kan blant annet leses i flere norske aviser.
I år har en samling med «Kellermannen» fått eget julehefte, og innholdet spriker. Her er det ikke mye jul. I stedet får vi servert en mengde trivialiteter med snert, noen doser hverdagsfilosofi, litt samfunnskritikk og betraktninger over menneskeheten. Det er lite å lese i utgivelsen. Mange av sidene inneholder bare én enkelt vitsetegning.
Skal man ha én Kellerman-utgivelse til jul i år, er det «Rocky»-juleheftet man plukker opp. Dette juleheftet er helst for komplettister, Kellerman-fans og vitsetegningsentusiaster.
«Tom og Jerry»
Katten og musen fra tegnefilmene har i mange år også hatt tegneserieblader og julehefter å boltre seg i her til lands. Årets julehefte er tegnet av spanske Oscar Martin, som har vært den mest markante «Tom og Jerry»-serieskaperne de siste tiårene. Allerede i 1986 startet han med å lage «Tom og Jerry»-tegneserier, og han er kjent for sin crazyhumor, slapstickelementer og tegninger av morsomme ansiktsuttrykk.
I årets julehefte er alt ved det vanlige i Oscar Martins tegneserieverden. Katten Tom og musen Jerry knives, og de får utfolde seg i to ulike historier. Den første handler om viderverdighetene når Jerry vinner i et lotteri, mens den andre tar for seg en fotballkamp mellom katter og mus. Martin vet å skape konfliktsituasjoner og morsomme tilløp, men det blir ofte altfor overdrevet i både settinger og poenger. Ja, det er noe å le av i årets julehefte, men det passer nok best for barn i småskolealder.
Anmeldelsene er tidligere trykt i Sydvesten 22. desember 2015.
JULEHEFTER 2015: KLASSISKE TITLER <- Eldre | Nyere -> EN SAMLING TIL ETTERTANKE