EN RIKTIG GOD PÅSKE (24.03.16 )
Mens Kelleman lar Rocky kose seg i snøen på fjellet, minnes andre serieskapere en snørik vinter omgitt av søppel.
Det er påske, og Rocky, uansett hvilken nasjonalitet en tillegger ham, har en tradisjonell, norsk påskeferie med hytteopphold, ihjelslåing av tid (med puslespill) og skigåing. Men det er ikke påsketur som er tema for Rocky; dette handler om møte med fortida. Som ofte før, reiser Rocky alene, og denne gangen er det tydelig hvordan det påvirker ham på en uheldig (men for oss lesere, underholdende) måte. I den grad Martin Kellerman har noe budskap med hovedhistorien, er det at mennesket ikke har godt av å være alene. Og det bør han vite, ettersom seriene er basert på hans eget liv. Rocky sier riktignok (til seg selv) at han liker å være alene, og vi tror ham. Likevel er oppførselen hans en smule urovekkende. På hytta, uten noe annet selskap enn en tv, en laptop og et puslespill, dreier tankene hans seg stadig mer rundt sarkasmer og sosiale rollespill. Så møter han eksdama Emilie i skibakken, og, med fare for å røpe for mye, ender det godt for Rocky, for en gangs skyld. Også for en gangs skyld har denne historien en tilfredsstillende konklusjon i stedet for en serie med striper som bare går og går til reisen slutter. Vi unner Rocky/Kellerman en lykkelig slutt; den simulerte galskapen som kommer forut er litt for beregnende, men fører til tilstrekkelig med gode poenger.
En kan ikke klage over manglende kontekst, ettersom bladet også inneholder 11 sider med eldre striper (1998-2007!) om Rocky og Emelies forhold. De fleste av dem er dessverre gjengitt i ministørrelse, men hvis det var det som skulle til for å få en komplett bakgrunnshistorie…
Månedens gjest er en sann proletar i amerikansk tegneseriekultur, nemlig John «Derf» Backderf. Igjen er konteksten upåklagelig, ettersom bladets tilmålte artikkelplass er satt av til å presentere Backderf og tegneseriene hans. Derf, som er mest kjent for avisstripa «The City», var skolekamerat av den senere massemorderen Jeffrey Dahmer. Dermed hadde han selvsagt et svært så pikant utgangspunkt for en tegneseriebok, men det hjelper at Derf også er en habil tegner med en skarp og detaljert strek, god forståelse av komisk timing, og en smule sosial samvittighet. Nå er det ikke Derfs historie om Dahmer som fortelles i dette nummeret, men en anekdote fra en ganske så bedriten vinter da han jobbet som søppeltømmer. Perioden da Derf jobbet i renovasjonsvesenet gjorde et sterkt nok inntrykk på ham til at han ikke bare lagde en tegneserie om det, «Trashed» , 2002, men også lagde en sterkt utvidet versjon i 2015. Den sistnevnte er utgangspunktet for avsnittet som her er publisert. «Trashed» er et godt eksempel på at det finnes ikke bare små historier, bare små fortellere. Serien føles utrolig nærgående og medrivende, og har en nærmest episk atmosfære som faktisk lar seg kombinere med en ærlig og usminket skildring av miljøet i renovasjonsvesenet.
Rocky nr. 2/2016
Av Martin Kellerman + Derf Backderf
68 sider
Kr. 69,90
Bestselgerforlaget/Strand Comics
ET BLIKK PÅ NORSK TEGNESERIEHISTORIE <- Eldre | Nyere -> HVORFOR SPLITTER ROBIN FANSEN?