Tidsskrift for norsk tegneserieliv

Om Serienett

Serienett gir deg siste nytt om norske tegneserie-utgivelser, anmeldelser og andre tegneserierelaterte nyheter. Nettsiden drives og redigeres av Trond Sätre.

Serienett er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen kommune.
Norsk Kulturråd
Bergen kommune

Har du tips? Send e-post til trond@serienett.no. Sjekk også ut Serienett på Facebook. En del stoff publiseres kun der, og det er til stadighet gode og interessante menings-utvekslinger om tegneserier på Serienetts Facebook-gruppe.

Søk i Serienett

RSS / Atom

Annonser


Raptus Comics Festival Oslo Comics Expo Deichmanske Serietek

HVORFOR SPLITTER ROBIN FANSEN? (31.03.16 )

Er det slik at alle Batmanfans hater Robin? Og om så er tilfelle, er det da noe i veien for at Robin skal forsvinne?

Av: Lars Bendik Klev Furnes

Hvem er Robin?

Det aller første Batmanbladet med Robin, fra 1940. Dick Grayson som Robin. (Ill.: Bob Kane.)

Dick Grayson
Robin ble skapt av Batmans opphavsmenn, Bob Kane og Bill Finger, samt Jerry Robinson, for å tjene som Batmans sidekick. New Yorkeren Bob Kane (1915-1998) het opprinnelig Robert Kahn, og var i tidlig 20-årene da han fikk hjelp av Bill Finger (1914-1974) til å skape Batmanuniverset. Kane har senere blitt kreditert som hovedansvarlig, som skaper av Batman. Finger skrev manuset til mesteparten av 40-tallets Batmanblader, mens Bob Kane var tegneren. Det var ikke bare Kane som tegnet de første Batmanbladene, men også Jerry Robinson (1922-2011) – delvis som Kanes vikar, og senere selvstendig.

Sammen blir Batman og Robin kalt «The Dynamic Duo». Den aller første Robin, Dick Grayson, dukket første gang opp i Detective Comics nr. 38 (April 1940), og da han ble introdusert, doblet salget av Batmanbladene. Inspirasjonskilden var blant annet Sherlock Holmes’ medhjelper Watson, og selveste Robin Hood – det kan man blant annet se på de grønne, middelalder-aktige alveskoene Robin hadde på seg. Mens andre Batmanforfattere i stedet har forfektet at Robin skal symbolisere en rødstrupefugl (på engelsk «Robin»). Hovedtanken med å ha en fargerik medhjelper var, i følge Bill Finger: «Det som plagde meg var at Batman ikke hadde noen å prate med, og det ble langtekkelig at vi bare så Batman tenke for seg selv. Jeg kom på ideen at Batman trengte en Watson å snakke med (…) Bob sa at han var i ferd med å tegne en gutt som Batmans medhjelper. Jeg syntes det var en god idé» [Min oversettelse]. På 40-tallet var mange av tegneserieleserne gutter mellom 10 til 13 år, og Robin ble introdusert for at disse unge leserne heller skulle identifisere seg med en ung gutt som Robin- i stedet for den mørke og dystre Batman.

Dick Grayson var Batmans faste medhjelper helt fram til 80-tallet, der han forlater Batman for å lede Teen Titans. Etter noen år endrer han drakten sin og blir til Nightwing – den mørke og barske versjonen av Robin. Her har Dick Grayson kommet i 30-årsalderen, og han holder til i den fiktive byen Blüdhaven. Han har tatt med seg sine kampsport-ferdigheter fra Robintilværelsen, og har to escrima-staver av polymer til å forsvare seg med.


Nightwing, den barske og mørke utgaven av Robin. (Ill.: Scott McDaniel)

Populær er Nightwing også: Han ble kåret til den mest sexy mannlige tegneseriehelten av Comics Alliance i 2013.

Jason Todd

Dette førte telefonavstemningen til, i albumet A Death In The Family(1989). Robin og den biologiske moren Sheila Haywood. Like før bomben sprenges. (Ill.: Jim Aparo)

I mars 1983 fikk Batman en ny Robin, Jason Todd. Han var, i likhet med Dick Grayson, en sirkusakrobat som fikk foreldrene sine drept. Helt til redaksjonen endret denne bakgrunnen til at Jason var en gategutt som først møtte Batman da han prøvde å stjele dekkene til Batmobilen. Men leserne klarte aldri å like denne utgaven av Robin, og DC fikk mange klagebrev. Det kan være at noen aldri hadde likt en fargerik medhjelper uansett. Eller at denne medhjelperen var for jyplete etter deres smak. Dette førte til et vendepunkt i Batmans historie:

A Death In The Family er et tegneseriealbum fra 1989 (flere småhefter fra perioden 1988-1989, samlet til slutt i et album) som er skrevet av Jim Starlin og tegnet av Jim Aparo. Historien dreier seg om Jason Todds siste dager før han ble drept av Jokeren. Jason har oppdaget at hans døde mor ikke var hans biologiske. Jason ønsker å finne ut hvem som egentlig var moren hans, og dette blir en besettelse. Supercomputeren nede i flaggermushulen brukes til dette. Han klarer å finne ut at tre potensielle kandidater befinner seg i Midtøsten og Afrika, og setter seg på første fly. I Etiopia finner Jason sin virkelige biologiske mor, noe han er bombesikker på, nemlig Sheila Haywood: En ung, pen lyshåret kvinne- humanitær bistandsarbeider som hjelper fattige afrikanere. Jasons møte med denne kvinnen er mesterlig skildret av forfatteren og tegneren, og kan få tårer til å trille hos de fleste. Dette er en stakkarslig gutt som vi har fått stor sympati for, og som gjør alt han kan for å finne moren sin. Men Jokeren har lenge overvåket denne kvinnen. Og når han først finner ut at Batmans medhjelper er involvert i noe, kan han bare ikke dy seg. Hvorfor ikke kverke en av Batmans nærmeste, for å få en sintere Batman etter seg? Jason Todd, nå forkledd som Robin, blir skambanket av Jokerens menn, for så å få en omgang med brekkjern av Jokeren selv. Deretter sperrer han Jason inne i en lagerbygning sammen med Sheila, mens en bombe tikker. Robin klarer ikke å stoppe bomben i tide, og begge to blir sprengt i lufta. Nå hadde leserne fått det som de ville. Men kanskje var det bevisst av DC å gjøre Robins død svært trist, i håp om å få leserne til å føle at «Kanskje Robin ikke burde dø allikevel?»

De ulike småheftene hadde på denne tiden enda ikke blitt samlet i et album, og det var etter cliffhangeren der Sheila og Robin var innesperret med den tikkende bomben, at DC ga leserne muligheten til å stemme over telefon. Av over 10 000 stemmer var det 5343 som ønsket Robin fjernet, mens et overraskende tall på 5271 ville beholde ham. Dette var i 1989, og Tim Burtons Batman (1989) var snart premiereklar. Da var det naturlig at Robin ikke skulle med i denne filmen. Det ble også laget en tegnet serie kalt Legends Of The Dark Knight, med kjente bidragsytere som bl.a. Dennis O’Neil, hvor Batman er uten Robin. Deler av denne serien utkom på norsk på 90-tallet under tittelen Nattens Ridder, og var merket ‘Hardkokt- Serier for Voksne’. Det finnes ingen bevis for at DC planla Jason Todds død. Telefonavstemningen førte til hans død, og leserne fikk det som de ville. Det kan muligens hende at noen av serieskaperne hadde i kortene at Batman skulle være alene, for i The Dark Knight Returns (Miller 1986), så sier Politisjefen Gordon til Wayne: «Glem ikke hva som skjedde med Jason»[Min oversettelse.] Dette var altså en fremtidsvisjon, og Batman er gammel. Det hintes her til at noe har skjedd med Jason, og dette var to-tre år før telefonavstemningen. Altså, kan noen ha hatt i kortene at Jason Todd skulle dø, og Batman være alene. Men her skal jeg ikke spekulere i noe som ikke kan bevises.

Tim Drake
DC var usikre på om de skulle skape en ny Robin etter lesernes avstemning mot Todd. I tillegg var Tim Burtons Batman (1989) også fri for Robin, noe som ga DC en grunn til å holde ham utenfor på grunn av markedsføringsformål.

Uansett, Batmanavdelingens redaktør Dennis O’Neil introduserte allikevel en ny Robin. Den tredje Robin, Timothy Drake, dukket først opp i Batman nr. 436 (1989). Tim ble en mellomting mellom de to første Robinskikkelsene: Etter kritikernes (men også fansens) synspunkt, er han ikke like veloppdragen og skikkelig som Dick Grayson. Men han er heller ikke like frekk og aggressiv som Jason Todd. Drake var den første Robin som fikk sitt eget blad, hvor han bekjempet kriminalitet på egen hånd.


Tim Drake som Robin, her har han fått sitt eget blad. (Ill.: Norm Breyfogle)

Carrie Kelley og Stephanie Brown
En interessant ting kan legges til: I 1954 beskyldte psykologen Frederic Wertham Batman og Robin for å være homofile. Dette skapte hysteri i Batmanavdelingen. Og det som videre skjer er at Bruce Wayne gifter seg med en kvinne (hvis forhold snart forvitrer), og at Batwoman og Batgirl blir introdusert. Da Carrie Kelly var den første kvinnelige Robin i Frank Millers mørke og dystre reformasjon The Dark Knight Returns (1986), var det noen kritikere som påsto at det var et bevisst grep fra Millers side for å kvitte seg med Werthams homofilipåstander. På 2000-tallet har også en viss Stephanie Brown vært forkledd som Robin, dog svært kortvarig.


Carrie Kelley, en kvinnelig Robin. Her fra Frank Millers The Dark Knight Returns (1986) (Ill.: Frank Miller)

Stephanie Brown som Robin. (Ill.: Damion Scott)

Damian Wayne
Damian Wayne var barn av Bruce Wayne og Talia al Ghul, og dermed barnebarn av den udødelige terroristen Ra’s al Ghul (som ble spilt av Liam Neeson i Christopher Nolans Batman Begins(2005))

Bruce Wayne var ikke klar over at han hadde noen sønn før Damian oppsøkte ham på egen hånd (i seriene er han i starten av tenårene). Fansen reagerer på at Damian mangler disiplin og moral; Damians morderiske oppførsel skapte et vanskelig forhold til Bruce, som har sverget en ed på å ikke drepe sine fiender. Siden Damian ble trent av Ra’s al Ghuls liga, ble han lært opp til at det er riktig å drepe, hvis målet er å skape en mer rettferdig verden. Av denne grunn har han kranglet mye med Bruce.


Damian Wayne som Robin, barnebarnet til Ra’s al Ghul(!) Forstå det den som kan. (Ill.: Patrick Gleason.)

Hvorfor splitter Robin fansen?
Mitt første møte med Batman var på NRK, omtrent i 1989, og det varte frem til sent på året 1991. Det som ble vist var TV-serien som ble spilt inn fra 1965 til 1968, med Adam West som Batman og Burt Ward som Robin – Samt Yvonne Craig som bibliotekaren Barbara Gordon, alias Batgirl. Serien utnyttet bruken av farge-TV i pastellfarget Technicolor. Og ja, jeg er bibliotekar slik som Batgirl. Og kanskje det er det som er noe av poenget med denne campy TV-serien: Robin og Batgirl skulle også være med. Jeg vokste opp med denne serien, og hadde overhodet ingen problemer med Robin. Faktisk, så var det slik at jeg fantaserte om å være Robin! Mens Batman var sjefen min. Joel Schumacher som regisserte to mislykkede Batmanfilmer, har også sagt at for ham var Batman med Robin en selvfølge. Det var ikke alt av denne serien jeg fikk sett; NRK måtte kansellere sendingen på grunn av klagebrev fra foreldre.

Men da jeg kom i tenårene og senere voksen alder, har jeg mer enn noe annet foretrukket Tim Burtons og Christopher Nolans Batmanversjon. Her er Batman uten Robin. Og jeg klarer faktisk å forstå hvorfor Batman bør kjempe alene, med verken Robin og Batgirl. Det kan forsvares med at de aller, aller første og dystreste Batmanbladene fra 1939 til 1940 var fullstendig fri for Robin. Batman kjemper mot vampyrer, han er såpass dristig at han dreper de fæleste skurkene, det er klare paralleller til Zorro, The Shadow og mørke skrekkfilmer. Det er dette som Batmanforfattere forsvarer seg med, når Robin utelates i enkelte album.

Men hva kan være grunnen til at en bikarakter spiller en så stor rolle i denne tegneserien? Vi må ha i mente at det var Bob Kane som la føringene for Robins tilstedeværelse. Og selv om mange fans vil bli kvitt ham, så er det allikevel innflytelsesrike menn i DC som vil beholde ham. Dennis O’Neil er den mest fremtredende. Han fikk dårlig samvittighet etter Todds død i A Death In The Family (1989), og blåste liv i stedfortrederen Tim Drake. Men allikevel har O’Neil skrevet en rekke Batmanalbum der Robin ikke er med. Og O’Neil var faktisk redaktør i Batman-avdelingen til DC da, og han skapte Tim Drake etter Todds død. Da mener jeg at han burde ha tatt med Tim i de Batmanhistoriene han har skrevet. Men mange av O’Neils historier er uten Robin. Poenget er: hvorfor skape en ny Robin etter denne telefonavstemningen, som burde være et hint på å avslutte Robin for godt? Vi kan si at saken går slik:

1. Dick Grayson (relativt lite forhatt) forlater Batman i stillhet.
2. Jason Todd terger med sin jyplete adferd og blir drept av fansen.
3. Tim Drake er en balansert blanding av Dick Grayson og Jason Todd; han får sitt eget blad der han kjemper alene, eller smetter inn som Batmans medhjelper i ny og ne.
4. Carrie og Stephanie har hatt beskjedne roller som Robin – med kritikeres spekulasjoner om de var der for å kvitte seg med Werthams homofilipåstander.
5. Damian Wayne, den første Robin som er en biologisk slektning av Bruce Wayne, er veldig kverulerende og veslevoksen, der han krangler med sin far Bruce om viktigheten av å drepe kriminelle for å opprettholde rettferdighet og balanse.
En utledning av dette vil være at Batmanavdelingen i DC ønsker å tviholde på Robin, og stadig får nye karakterer til å ta rollen. Robin kan virke som et irritasjonsmoment, men de fans som ikke liker ham, vil alltid finne frem til blader og filmer frie for Robin.

Tim Burton har sagt at under produksjonen av Batman (1989), så var det ingen i filmstudioet Warner som ropte etter å få med Robin. Noen hevder også at hver gang Robin blir med i en filmfranchise, så blir alt ødelagt. Burton regisserte sine to første filmer uten Robin, som ble strålende mottatt: Batman (1989) og Batman Returns(1992). Men han klarte ikke å fullføre en trilogi; den tredje filmen Batman Forever (Schumacher 1995) fikk en blandet mottakelse, samtidig som den introduserte Robin. Den dag i dag er Schumachers Batman og Robin (1997) fremdeles den mest forhatte. Joel Schumacher har selv sagt at for ham var Robins tilstedeværelse en selvfølge. Før Dark Knight Rises (Nolan 2012) skulle spilles inn, uttalte Christian Bale at han ville boikotte Robin. Nolan hadde selvsagt bestemt at siden Batmans tidligste år var uten Robin, så skulle dette også gjengis i trilogien. Men: På grunn av Batmans død/forfalskede død i Dark Knight Rises ble det tatt to grep: Selina Kyle, alias Catwoman (Anne Hathaway) hjelper Batman såpass mye at hun kunne fungert som Batwomans eller Batgirls likevekt (samtidig som hun beholder innstillingen «What’s in in it for me», selvsagt), og: Mot slutten av filmen oppsøker den unge politbetjenten Blake (Joseph Gordon-Levitt) en kvinnelig kontoransatt som sier: «Du burde bruke det virkelige navnet ditt, jeg liker det- Robin (!)» [Min oversettelse]. Senere oppsøker Blake flaggermushulen for å (mest sannsynlig) overta Batmans rolle etter Bruce Waynes død/forfalskede død/tilbaketrukkenhet i Firenze. Altså: Om Batman skal dø, må Robin ha hatt en funksjon innen den tid. Igjen var det noen fans som klagde på at Dark Knight Rises var svakest i Nolan-franchisen; fordi Robin hadde sneket seg inn?

Hvis så mange Batfans hater Robin så inderlig, at til og med Christian Bale ville boikotte Robin fra Dark Knight-trilogien; Hvorfor skal Robin være der? Alternativene kan være:

1. Robin beholdes, han er og forblir Batmans medhjelper. Vi trenger flere slike fargerike personligheter.
2. Nightwing skal erstatte Robin fullstendig. Robin må ut, vi må høre på fansen. Nå må vi ha to barske og dystre samarbeidspartnere.
3. Batman skal jobbe alene, men kun med assistanse fra kvinner som Catwoman, Batwoman eller Batgirl.
4. Batman skal kun jobbe helt alene.


Chris O’Donnel som Dick Grayson/Robin, i Joel Schumachers Batman Forever(1995) (Foto: Warner Bros.)

Ingen jypling
I motsetning til hva mange tror og mener, så er ikke Robin noen jypling. Robins legende er som hogget i sten hos Bob Kane og hans kollegaer, og han har en detaljert og solid bakgrunnshistorie opp i gjennom Batmanhistorien som forklarer hvorfor han fortsatt skal være med. Robin er en ung gutt- ja. Men ingen jypling. Bob Kane og Bill Finger var enige om at de unge leserne ikke skulle bli påvirket av en så mørk og dyster skikkelse som Batman. Leserne burde heller identifisere seg med en som lignet på dem selv- en gutt i utvikling. I A Death In The Family får vi sett en Robin med stor kjærlighet til de kvinnene som muligens kunne være hans biologiske mor. Men da prøver han også samtidig å finne seg selv. Av didaktiske prinsipper kan man si at de unge leserne læres opp til å respektere sine mødre. Med Jason Todds til tider aggressive og ukontrollerbare raseri er dette noe de unge leserne kan identifisere seg med, og se at han blir veiledet av den voksne Batman. Med andre ord at de unge leserne kan betro seg til redelige og skikkelige farsfigurer som Bruce Wayne, for å få bukt med raseriet sitt. Kanskje de da kan bli mer harmoniske. Det er en grunn til Todds adferd; han er på utkikk etter sin biologiske mor. Nå er Jason Todd den mest upopulære Robin, og han ble «drept» av fansen. Men hvem var hovedansvarlige for dette? Jo- manusforfatterne og redaksjonen i DC Comics. Skaper du en forhatt jypling, så er det gjort. Hvis Robin (uavhengig av stedfortredere) skal fortsette å være et hatobjekt, så må noe effektivt bli gjort. Og det er enten å gi ham en ny drakt, og gjøre ham kul og populær. Eller å fjerne ham.

divider
  1. Når alle de foregående Robin-skikkelsene i dag har sine egne hefter, under ulike navn, og opptrer mer eller mindre i samlet flokk (som i Batman-historien “Death of the family”, sammen med andre helter fra Gotham) så er det tydelig at i alle fall noen synes disse er liv laga. Dessverre har det gårr inflasjon i Bat-titler (opptil 20-30 de senere årene…) og mye av dette er heller lite spennende lesning.

    Om Batman fungerer best med eller uten Robin er mye avhengig av historien som skal fortelles. Hvis det er den mystiske, skumle Batman.utgaven som skal brukes, blie det helt feil å få en rødkledt guttunge med på slep.

    I tillegg har vi de senere årene fått ulike hjelpere som hjelper til fra kulissene, med Alfred i spissen, som gir Batman en samtalepartner, en funksjon som var en stor motivasjon for å ha en medhjelper som Robin. Å ha noen som kan gi leseren informasjon, ledetråder, svaret på disse og slikt uten å ty til tankebobler eller “intern dialog”.

    De to andre hovedgrunnene til at man skal ha Robin er mer utdaterte nå: Det er ikke lenger unge gutter som leser seriene, så Robin som en stedfortreder er ikke nødvendig. Og med den litt tunge tonen i de fleste superheltseriene, blir frekke kommentarer og drittslenging til ulike skurker helt feil.

    Med Damian som Robin får vi en ny dynamikk i forholdet deres: I stedet for å bare være en assistent, anser Damian seg nå som en likeverdig partner, mens Bruce, som er kastet inn i en ny farsrolle, har store problemer med å være lederen i tospannet. At Daminan, som, tradisjonen tro har vært død en periode, nå er aktuell i flere titler tyder på at DC i alle fall vil gjøre mest mulig ut av dette.

    Når det gjelder Robin på film, blir det litt anderledes, spesielt om det dreier seg om det mørke, farlige Gotham. Enten får Robin-skikkelsen for lite å gjøre, eller tonen i filmen blir en helt annen enn de har lagt opp til de senere årene. Det er ikke for ingenting at man referer til “Robins død” i “Superman/Batman”-filmen.


    Frank Flæsland    1. April 2016, 17:12    #
  2. Klipp fra en artikkel jeg har skrevet for en kommende “Ja vi elsker”-utgivelse:

    Batmans sidekicker
    På veien til fornyelse kom Robin inn i serien i 1940. Helten hadde behov for en sidekick, og i det puritanske USA var det umulig med en kvinnelig medhjelper. For et par av begge kjønn kan finne på rare ting mellom serierutene. Valget falt derfor på en ung gutt, tidligere sirkusartist, Robin, The Wonder Boy.
    Batman og Robin opplevde eventyr etter eventyr, Robin var et friskt pust i serien. Men som Bruce Waynes samboer (et ord som ikke var oppfunnet på 1950-tallet), gikk det ikke i lengden. De samme puritanske fikk for seg at disse to var sammen som homoseksuelle, og det var en forferdelig tanke på den tiden. I 1954 ble Robin presset og skrevet ut av serien, slik at Batman fortsatt kunne opptre beste sølibat-form.
    Et annet frisk pust var Batgirl, en kvinne i batmandrakt, som konkurrerte med selvsete Batman i forbryterkampen. Det viset seg at Batgirl var Barbara Gordon, datter av politimester Gordon. I serien hadde det også opptrådt en lignende kvinnelig figur, Batwoman. Etterhvert ble “The Bat-family” innført, med blant annet Batgirl og Batwoman som Batmans medhjelpere.
    En annen viktig støttespiller og hjelper er tjeneren Alfred som er både altmuligmann og hovmester på Waynes gods.”


    Bjoulv    2. April 2016, 19:47    #
  3. A Death in the Family ble i sin helhet utgitt i 1988, og telefonavstemningen ble avholdt 15/16 september dette året. Det virker lite sannsynlig at Robins død i tegneseriene hadde noen betydning for Burtons film.


    Tor    3. April 2016, 08:52    #
  4. Ja, enig med Tor. Vi bør skille mellom faktiske forhold og forholdene, slik som forlaget – DC – ønsker det skal være.
    Mye av det DC sender ut er i egen reklameinteresse – dessverre tar mange fans dette til brystet som fakta, Godtroende, naive og uten motforestillinger.


    Bjoulv    3. April 2016, 13:54    #
  Textile Hjelp

<- Eldre | Nyere ->

Siste kommentarer
Trond Sätre (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
håkon strand (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
Jostein Hansen (TEGNESERIER SOM SAKPROSA)
IpComics (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Bjoulv (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Thomas Askjellerud (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Jostein Hansen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Paul Andreas Jonassen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)