LITEN TEGNER, STORT EGO (24.05.16 )
”Blotch – Kongen av Paris” er Blutch’ første bok på norsk. Det er et fantastisk tillegg til No Comprendos katalog av oversettelser.
Handlingen i ”Blotch” finner sted i 30-tallets Paris hvor de to avisene, Fluid Glacial og Le Rire Populare opererer. Vi følger vitsetegnerne for disse to bladene, og da i hovedsak, «Kongen av Paris», Blotch – En selvgod, egenrådig, overlegen fjomp av en middelklassemann som mer enn noe ønsker å overbevise seg selv og andre om at han faktisk er kongen av Paris. En aristokrat av rang som, i sine egne øyne, med god samvittighet kan se ned på de enkle og ukulturelle arbeiderne. På tross av sitt feilaktige inntrykk av seg selv som Paris´ kulturelle overhode er han riktig nok en god tegner og godt likt i avisen. Men hans erkefiende, Populare-tegneren Jean Bonnot, er en karakter som surner hans kongelige tilværelse og som sannsynligvis er en bedre tegner enn ham.
”Blotch” er en hysterisk bok med en hovedperson som gjør sidene mellom disse to permene enda mer hysterisk. Overklassemenn i dress som fjoller, tuller og dummer seg ut er i seg selv morsomt, men denne boken har også noe tragikomisk over seg. Blotch´ hovmod får ham inn i all slags underlige situasjoner som han med blandet hell redder seg ut av. Fortsatt med æren i behold, mener han selv. Vi som leser vet at han egentlig bare er en selvgod etterstreber men han tror selv at han er et sant geni. Den slags tragikomiske tapernykker blir det god bok av!
Boken er delt opp i flere historier hvor hver av dem starter med at Blotch kommer med utsagn om seg selv: ”Så mye talent og vidd samlet i en kropp, det er urettferdig ovenfor de vanlige dødelige”. Han står rak i ryggen og skuer over sitt kongerike, Paris. Hvorpå historien viser at han er det stikk motsatte, en ønske-aristokrat av rang.
Om boken prøver å si noe om sin egen samtid eller 30-tallets Paris eller på noen som helst måte være ”viktig” i politisk forstand, noe som ikke kunne vært utenkelig, går meg hus forbi. Bokens humor, som er det som virkelig selger den for min del, baserer seg for det meste på det samme: Blotch kommer opp i ukjente eller uforutsette situasjoner og hans personlighet og fremtreden i dem gjør dem morsomme. Det blir, på tross av dette, ikke kjedelig eller forutsigbart. Blotch blir fort en karakter man liker og som man kan le av og synes synd på. Kanskje fordi man selv har møtt en lignende, selvgod, mislykket streber minst en gang i sitt eget liv. Det er også veldig gøy at boken finner sted i en avisredaksjon med vitsetegnere. Alkoholen og sigarettene flyter, og boken lukter nærmest av det. Måten boken beskriver en vitsetegners liv på, er som jeg håper de levde.
Blutch, eller Christian Hincker som serieskaperen egentlig heter, er en virkelig konge i sort-hvitt formatet. Han skaper noe som virkelig lever på sidene og bruker gamle tegneserieknep (svettedråper, ”sinnastreker” etc.) på en overbevisende måte, uten at det virker påtatt og parodiert. Noe som i seg selv er en bragd. Streken sitter løst og ledig og er til en hver tid fabelaktig å se på.
Mitt første møte med Blutch var gjennom den animerte antologifilmen «Peur(s) de Noir» (må ses!) fra 2007. I denne bidrar han, ved siden av blant annet Richard McGuire og Charles Burns, med en uhyggelig og skummel kortfilm. Jeg visste ikke da at han, i tillegg til å være en fantastisk animatør også er en helt fantastisk serieskaper. Nå som jeg vet det, håper jeg å se mer av ham fremover.
Blotch – Kongen av Paris
Av Blutch
ISBN9788282550611
104 sider
220 kr.
No Comprendo
TEMPO TOSIFRET <- Eldre | Nyere -> MITT LIV SOM TEGNESERIEFIGUR