TEMPO TOSIFRET (22.05.16 )
Med den 10. boken i serien med opptrykk fra Tempo-magasinet ser det ut som om bokserien har «satt seg» både hos lesere og i markedet.
Pussig. Ikke mindre enn tre vidt forskjellige personer i min bekjentskapskrets (selvsagt godt voksne menn) kommenterte at siste Tempo-bok var ankommet. Alle var abonnenter. Og i nærbutikken ser jeg at de to-tre bøkene som ankommer hver gang blir utsolgt over tid. Det ser altså ut til at redaksjonen har truffet godt, både med produktet og med utvalget av serier. Bra!
Denne utgaven har signalserien Mark Breton på plass, også på coveret. Ikke dumt, serien er den som skriker «Tempo!» til alle som kjenner bladet. Den lange historien med den ¬¬talende tittelen «Kampen om verdensmesterskapet» går over 60 drøye sider, en historie fra 1966 (1968 på norsk). Originaltittelen var «Samuraiens ære», en mer dekkende beskrivelse, ettersom det her dreier seg om en japansk konkurrent som gir Mark, Steve (og legenden Jim Clark!) uventet kamp til døra. Å flette inn reelle personer som Clark, Jacky Ickx og andre racerkjørere fra den tiden var et smart påhitt fra serieskaperne. Andre ting som imponerte meg da (og som finnes flust av i denne utgaven!) er kartene over banene de konkurrerte på, fra Monte Carlo til Aintree. Det ga realisme til serien, og man følte virkelig at man var tilskuer til ekte begivenheter. Serien er ellers, som vanlig, en såpeserie full av firma-, familie- og venne/konkurrentintriger.
Det er fornøyelig å se de flotte tegningene av bilene de kjører, små lekebiler sett i forhold til dagens Formel 1-jetsleder. Men like fullt ekte racerbiler. Åpne biler – med førere omtrent uten beskyttelse. Flott å se på, men det må ha vært uhyre farefullt og spennende.
For meg personlig er bokens høydepunkt et gjensyn med Buddy Longway og historien «Den onde ånd» (eller «Fienden» som den het på originalspråket i 1975. En av de aller beste Longway-historiene, fortalt og illustrert av mesteren Derib. Som det er sagt et annet sted i boken – om en annen serie: «Det er så bra at man helt glemmer at det er en western-serie».
I motsetning til Mark Bretons historier, som var aktuelle da de kom og dermed særlig merket av tidens tann, er Longway, som beskriver nybyggertidens USA helt fristilt av tidsbegrepet. Og ettersom den er «moderne» tegnet og fortalt er den helt tidløs, den kunne ha vært produsert i fjor. Et stjerne-eksempel på en serie som lever evig som europeisk albumklassiker.
Til slutt får vi et gjensyn med agenten med den hvite 70-talls-sveisen; Bruno Brazil. Også en serie som er merket av at tiden ikke har stått stille. Agenter på eventyr i stilige, moderne omgivelser.
En fabelaktig fremstilling av alle westernseriene som gikk i Tempo på den tiden er også med i Tempo-bok # 10. Som forrige gang er artikkelforfatteren Jostein Hansen, og disse dykkene i tegneseriehistorien er fyldige og interessante. Han forteller bl.a. om fransk-belgiske forlag og serieskapere og deres enorme respekt og kjærlighet for amerikanske myter og westernkultur, og på mange måter laget bedre westernserier enn amerikanerne selv. Omtrent som den samtidige europeiske filmrevolusjonen («spaghetti-westerns»).
Anbefalt lesning, også for ikke-nostalgikere!
Tempo-bok # 10
136 sider
kr. 169,90
Egmont Publishing
DRAFT - ARTIST TALK <- Eldre | Nyere -> LITEN TEGNER, STORT EGO
Flott og saklig gjennomgang, og Jostein er som alltid grundig og dyktig! Topp serier og unik artikkel, anbefales!
— Bjoulv 22. May 2016, 23:39 #
God omtale, Arild. God artikkel. Det er nok best slik, så blir alle fornøyde.
— IpComics 23. May 2016, 08:03 #