FORESLÅ TEGNESERIEPENSUM TIL VIDEREGÅENDE ( 6.07.07 )
Serienetts lesere får her en utfordring. Har du forslag til en tegneseriekanon for videregående skole?
Det lages stadig vekk ulike lister i regi av forskjellige tidsskrifter. Det kåres blant annet beste låt, beste album og til og med beste tegneserie. I den anledning har Serienetts lesere fått en utfordring i sommervarmen fra tidligere Raptus-general Arild Wærness: Lag en liste over ti tegneseriebøker som kan benyttes som fordypningslitteratur i norskfaget på den videregående skole.
Wærness reiser rundt på skoler og underviser om tegneserier. Han stiller følgende krav til tegneseriene som kan nomineres:
1. Tegneseriene må være tilgjengelige i dag
2. De må helst finnes i norsk språkdrakt (helst)
3. De bør helst være i hardcover pga bruk
4. De bør gi et nyansert bilde av kvalitetstegneserier for voksen ungdom.
Serienett oppfordrer alle lesere til å bruke kommentarfunksjonen til å komme med innspill til Wærness. Kanskje Serienetts lesere på denne måten kan være med på å lage en uoffisiell tegneseriekanon til norske videregående skoler?
Les mer om Arild Wærness’ undervisningsprosjekt, Boblebadet:
http://www.boblebadet.no/
MEST FOR SERIEFANTASTER <- Eldre | Nyere -> OPPGULP
Norsk språkdrakt er no eit kriterium som verkeleg avgrensar kva ein kan velje.
Eit lite forsøk: Dei tre hovudkjeldene for tidlege Amerikanske hefteseriar stilistisk og innhaldsmessig er Alex Raymond, Roy Crane og Milton Caniff. Eg trur Rip Kirby og Steve Canyon er i Egmonts hardcoverserie.
Carl Barks, helst ei bok med “only a poor old man”.
Lee og Ditko’s Spider-man.
Maus (skal finnast i nynorsk utgåve frå Samlaget. )
Prins Valiant, av Hal Fosters årgang. Eit eksempel på formatet som Norske seriar heldt fast ved. Samt at det er ein veldig godt konstruert historisk serie.
Jens R. Herbjørn Sørebø’s biografi om Jens R Nilssen.
Frå norsk perspektiv er Fantomet eit must. Hugs at Sy Barry og er relevant som toneangivande for Dc’s tusjestil på 50 og 60 talet.
Asterix, Tintin og Blueberry er viktige verk innan den fransk belgiske skulen. Det same er Viggo.
Eg ville og ha foreslått eit Tex Willer album, gjerne det teikna av Joe Kubert, som italiensk eksempel.
Skjønt ein meir moderne serie som WITCH er kanskje ein betre representant for Italia.
Eg trur ikkje der finnast hardcoversamlingar av seriane Vangsgutane, SMørbukk eller Tuss og Troll. Elles hadde dei vore sjølvskrevne.
(Eg har lista opp for mange allereie)
— Knut Robert Knutsen 6. July 2007, 06:19 #
Takk for innspel, Knut! Men eg trur denne gode lista di vert for “støvete” for moderne, norsk skule. Det er bra å nytte historisk materiale for å vise kor seriane kjem frå og dei store meistarane, men skal teikneserier i vidaregåande skule ha ein sjanse må elevane få fordjupe seg i moderne materiale også. Hugs at dette kanskje (nei, SIKKERT) vert fyrste gong mange elevar får innsyn i anna stoff enn Donald eller Pondus! Dette veit eg, for eg snakkar med ungdom året rundt om seriar, det er så og sei ingen som kjenner til moderne seriar frå Frankrike, USA osv.
Eg trur og at me må inkludere norske seriar frå forlag som Jippi og NC. Dei leverer materiale som ungdom kjenner seg meir heime i enn dei gamle travarane frå Norsk Barneblad…
Frå lista di vil eg fokusere på Spider-Man av Lee/Ditko (fins denne på Egmont?), Maus (dersom denne framleis er tilgjengeleg), ei Blueberry-samling frå “Legenden om Blueberry”, ei Hall of Fame-bok med Barks-materiale og Hal Foster frå Thule. Tintin er ikkje i HC på norsk i rett format (berre som komplett “minibok-samling”), og Asterix-samlingane fins berre på antikvariata no.
WITCH får du ikkje nokon over 13 år til å ta i med eldrakar. Tex er bra, men fins berre i softcover. Den er også umogeleg å få fatt i som lagervare, dette er “fersk brød”. Kubert, f.eks. er dermed ikkje så lett å få fatt i no lenger!
Kva med Watchmen? Tepper? Persepolis? For å nemne nokon som er i trykk nett no.
Helsing Arild.
— Spacedog 6. July 2007, 09:29 #
Ta med “Vinland Saga” av Makoto Yukimura, og “Ah my goddess” av Kosuke Fujishima. Både tar utgangspunktet i det norske, som vikinger og norrøn mytologi. Makoto Yukimura har også laget den fantastiske “Planetes”, og “Ah my goddess” er veldig underholdende og fantasifull.
Kan det bli bedre?
— Quakeulf 6. July 2007, 10:36 #
Ok. So meir moderne serier som viser variasjon men kvalitet, for ungdomsskulen: Då må ein nesten til Corto Maltese, Maus, Egmonts “Spirits beste”” (Veit det er gamalt, men Spirit aldrast betre enn dei fleste.) Blueberry, Blacksad, Carl Barks, Mogelegvis Rabbinerens katt og Persepolis. Samt noko av Inka Lill og gjerne “Kanon”.
Berre for å avgrense det til 10.
— Knut Robert Knutsen 6. July 2007, 16:38 #
Knut:
Du foreslår tegneserier for ganske små unger (lol, ok). Carl Barks og Inkalill er vel de eneste jeg kan se vil fungere til ungene, men det andre vil nok ikke helt falle i smak, så og si. Du må tenke at disse kan virke som Ibsen og de andre gamle traustingene som unger hater og som virkelig dreper leselysten (i hvert fall for min del). Sånt vil man helst unngå skal man få unger til å bli videre interessert i tegneserier.
Ok, så kaller jeg de unger, men jeg husker selv fra min tid på VGS at når vi hadde norsk så hatet jeg alt vi ble påtvunget å lese. Spesielt siden vi hadde så mye fra før av. Jeg håper du skjønner at tvang ikke hjelper folk å bli glad i noe, så velg med omhu, og sett deg inn i ungenes perspektiv. >:3
— Quakeulf 6. July 2007, 18:32 #
Kan ikkje du kome med nokon forslag, då, Quakeulf? Forumet er opent for alle.
— Knut Robert Knutsen 6. July 2007, 18:52 #
Jeg har det allerede, hvis du bare leser litt oppover så.
— Quakeulf 6. July 2007, 19:23 #
Ja, Knut; Spirit i “klassikerserien” er nok ikkje dumt her. Sjøl om historia omhandlar ein klisje frå 40-50-åras USA (hemmeleg detektiv med tilknyting til politihuset) er serien så banebrytande i språket at den er rimeleg frisk i dag. Blacksad er og på mi tiltenkte liste, eg skulle og likt å sjå ei samlebok med Steffens Amputerte Klassikere (fins det?). Eg tykkjer og at Finn Bjølseth-boka av JKS er eit godt alternativ, i det minste for elevar på Vestlandet. Så: Bone? Kva med den fyrste tjukkboka frå Egmont?
Dei japanske bøkene som Kvekkulf nemner kjenner eg dessverre ikkje til, er dei på norsk er jo dette interessant. Hadde Lone Wolf vore på norsk (i det minste ei 300-siders samling av dei 6 fyrste historiane) hadde den vore bankers.
Takk for innspel! Er det fleir der ute i Somarland med meiningar om dette?
Helsing Arild
— Spacedog 7. July 2007, 10:43 #
Det største problemet er at det som er utgitt tidligere på norsk gjerne er utsolgt fra forlaget.
I tillegg bør vi gjerne skille mellom bra serier for barneskole og ungdomsskole.
En del manga-serier koster ikke stort i innkjøp, og av de som er kommet på norsk de siste årene kan Dragonball (f.eks. bok 1-5 som er litt mer enn bare slåssing), Ranma eller Mesterdetektiven Conan være aktuelle for begge skoletypene.
Serieverket har utgitt Bone, denne er litt dyr, men passer også for alle klassetrinn.
For ungdomsskolen kan “300” være et bra valg, ikke minst fordi den kan knyttes opp mot historieundervisning også. Burns “Sorte hull” kan også være aktuell her.
Jason har et par bra bøker som ikke er helt uten tekst. Jernvognen eller Hemingway kan være aktuelle for ungdomsskolen.
Egmont selger en rekke serier som abonnement, men noen kan skaffes enkeltvis også. Blueberry boken med Von Luckners gullgruve, Hall of Fame med enten Carl Barks eller Don Rosas Donald (evt. Mikke av Murray) og en Lucky Luke av Goscinny og Morris kan være bra for begge skoletyper.
Barneskolen kan kanskje vurdere Thules utgivelse av “Det suser i sivet”, eventuelt en “Witch”-pocket. Taynikma er halvveis tegneserie og kan også være aktuell for barneskolen (5 bøker).
En stripesamling for ungdomsskoler kan f.eks. være Karine Haalands bøker, Kollektivet eller en av Lars Lauviks to bøker. Pondus, Nemi og Tommy&Tigeren er så utbredt at jeg ikke ville tatt med noen av disse.
Bjørn Ousland har utgitt noen sprelske versjoner av Grimsborken, Soria Moria Slott og Mumle Gåsegg. En av disse vil kunne passe for begge skoleslag.
Karsten Volles Fakta fra verden vil kunne slå an i ungdomsskolen. Inka-Lills Miranda serie også.
For ungdomsskolen kan en eller flere serier på engelsk (eller andre aktuelle språk) kunne brukes som tillegg til språkundervisning. Her kan det være vanskelig å finne frem til noen som er enkle nok å lese, samtidig som de er spennende nok til at elevene vil prøve seg på dem.
Jeg har ikke satt opp dette i listeform, delvis fordi hva som er å få tak i vil endre seg hele tiden, og hva som vil passe for en skole vil ikke bli lest på en annen. Det er også viktig at lærerne kan og vil bruke og anbefale disse som et supplement til annen undervisning.
— Frank Flæsland 8. July 2007, 03:15 #
300, Hall of Fame (Don Rosa og Carl Barks), Bone (som jeg husker vi allerede hadde i 10. klasse) og Ranma er alle gode forslag IMHO.
Men hva med litt norsk PytoN for de av oss som nå kanskje er så unge at de var alt for små til å lese det da det sluttet i 1996?
— Quakeulf 8. July 2007, 12:33 #
Det byrjar å avteikne seg ein konsensus på kva som kan brukast. Vi må halde unna debatt om barne- og ungdomsskule her, elles vert det for uoversiktleg.
– Grimsborken – Blacksad – Persepolis – Finn Bjølseth – Hemingway – Kanon – Uflaks, evt. Jazzbasillen – Bone bok 1 – Ser du meg nå? – Tepper – Dette er alle bøker som seier noke om det å være menneske i dag, samstundes som dei representerer god teikne- og fortellekunst, altså prima eksempel på moderne, gode teikneserier.Eg skal kjøpe inn og presentere eit knippe bøker for fleire samlingar av lærarar i den vidaregåande skule om 2 månader, og har alt vurdert ei liste som kan verte slik:
Blueberry, Fantomet, Spirit og anna klassisk materiale er vel og bra som kjeldemateriale, men valget bør vektast mot moderne stoff som skal gje vaksne (hm…) elevar eit naudsynt kick.
— Spacedog 8. July 2007, 16:43 #
Veldig begrensende kriterier.
Miranda må med.”Tale of One Bad rat” av Bryan Talbot bør med. Finnes foreløpig ikke på norsk, men er å oppdrive på dansk eller engelsk. “Tårnene i Maury skogen” av Herman er heller ikke i hardcover på norsk. Her har Serieverket en jobb å gjøre.
— Øyvind Braaten 8. July 2007, 17:32 #
Tale of One Bad Rat er eit ypperleg val for vidaregåande. Det er klart, viss ein opnar for engelskspråklege bøker så opnar det for eit betre utval.
— Knut Robert Knutsen 8. July 2007, 18:08 #
“Tepper” fikk meg nesten til å miste lysten til å like tegneserier. Beklager, men jeg føler jeg må være ærlig.
“Akira” av Katsuhiro Otomo er jo tilgjengelig på dansk. Den burde komme på norsk også, den er uansett helt fantastisk bra. Hvis den blir for lang, så er jo også “Domu: A child’s dream” av samme skaperen også så absolutt å anbefale.
Jeg vil IKKE at tegneseriene som skal presenteres til ungdom skal være like dølle som pensumet ellers er i norskfaget. Skal det være en skikkelig hverdagslig skildring av noe gjort på en meget bra måte, så les “Yotsubato”.
— Quakeulf 8. July 2007, 20:38 #
Har ikke fått lest så mye manga, da jeg rett og slett ikke får til å lese bakvendt. Men Akira og Domu er tilgjengelige på den rette veien. Enig i at disse er gode. Vet det var planer om at Egmont skulle utgi disse i samtrykk med de danske utgavene, men dessverre så trakk Egmont seg. Akira kommer neppe på norsk.
Og Quakeulf – “A tale of one bad rat” ga meg et skikkelig kick av leselysst, les denne.
— Øyvind Braaten 8. July 2007, 21:06 #
Jeg sjekket ut “A tale of one bad rat” og det er ikke helt sånn jeg leter etter når jeg skal lese tegneserier. For å nevne noen personlige favoritter: “Planetes”, “Shin Seiki Evangelion”, “Sin City”, alt av Don Rosa inkludert “Pertwillaby papers”, Carl Barks sine mer fantastiske Donald-historier og MAD før 80-tallet.
Det skal godt gjøres å finne noe jeg liker, bare så det er sagt. Jeg er den verste tegneserieleseren jeg vet om. :p
— Quakeulf 8. July 2007, 22:34 #
Må bare inrømme at jeg har lite peiling på manga, skyldes nok mitt handikap med ikke å lese feil vei. “A tale of one bad rat” er den typen serier jeg leter etter, men jeg leser også det meste. Det er svært få series som jeg har klart å få min kone til å lese. “A tale of one bad rat” er en av dem. En serie som har nydelige tegninger, en mening, en historie, og et troverdig miljø. Tydelig at tegneren har gjort sitt beste for at serien skal bli så god som mulig.
— Øyvind Braaten 9. July 2007, 09:53 #
Arild lurte på om det fins samlebøker av Amputerte klassikere. Det er gitt ut fire album, og nr. 3 er i hardcover. Det spørs vel om denne fremdeles er tilgjengelig fra forlaget (Cappelen).
Ut fra de smale kriteriene/retningslinjene som er satt opp synes jeg Arilds liste ser bra ut, selv om halvparten bryter med Hardcover-kriteriet. Hvis tittelhistorien i Uflaks blir for drøy for skolen (avføringsporno) anbefaler jeg heller at man prøver å få tak i Homo Norvegicus enn Jazzbasillen. Førstnevnte er mer typisk for Nielsen og mer aktuell.
Som mulige alternativ kan jeg foreslå:
Tepper, Hitler Jesus og farfar, en Karine Haaland-bok, Rabbinerens katt, Palestina, 300 og Rocky.
Det er naturlig at det er mye norsk i en slik samling (ca. halvparten). Det store problemet er fraværet av manga. Krav om norsk språk og ønske om hardcover gjør at jeg ikke kan komme på noen forslag, særlig ikke som er egnet for videregående.
Lykke til Arild.
— Jo Fougli 9. July 2007, 12:38 #
Hadde jeg gått på VGS hadde jeg gruet meg til den dagen de hadde tvunget meg til å lese Tepper, Hitler Jesus og Farfar, Rabbinerens katt og Palestina som del av pensum…
Jeg kan utføre en spørreundersøkelse om dette på Sogn VGS, Norges største videregående skole, og i tillegg den skolen tegneserier av annen art enn Pondus og M vil ha det hardest med å få innpass.
I hvert fall fra min egen tid som VGS-elev husker jeg at jeg hadde to større oppgaver om nemlig tegneserier, Akira av Katsuhiro Otomo (som jeg siden presenterte for det japanske animasjonsselskapet Production I.G, og fikk god respons) og en oppgave om utviklingen av Pondus.
Skal jeg være helt ærlig, så har jeg liten tro på at pretensiøse tegneserier vil få så god tilbakemelding fra de videregående skoleelevene. Det er best om elevene bør få være med på å bestemme tegneseriepensumet, for det er de som skal sitte og muligens lide seg igjennom dette, og kanskje oppleve samme drapet på lesegleden som jeg opplevde etter alt for mange år med Ibsen og de andre traustingene, som man heller burde ha hatt litt mindre av for å øke leselysten.
— Quakeulf 9. July 2007, 13:01 #
Og så har man “Det Tredje Testamentet” av Xavier Dorison og Alex Alice. Burde fenge lesere i den aktuelle alderen.
— Øyvind Braaten 9. July 2007, 21:17 #
Forslag bygget på Arilds liste.. redigert:
– Epileptisk av David B. – Hemingway av Jason – Uflaks av Nielsen – Bone av Smith – Buddha av Tezuka – Olaf G. av Fiske & Kverneland – 676 apparitions of Killoffer av Killoffer – The Ultimates av Millar & Hitch – Cages av Mckean – Fotografen av Guibert, Lefévre & Lemercier – Livskraft av EisnerFor evnt beskjæring ville jeg vurdert vekk Olaf G. og Cages, da de er viktigere som formspråk enn innholdsmessig.
Yupz:)
h.
— Håvard S. Johansen 10. July 2007, 09:54 #
Sukk…
— Quakeulf 10. July 2007, 11:33 #
Her er de ti seriene som bør med: – A tale of one bad rat – Blacksad – Blueberry – Bone – Corto Maltese (boksen) – Det Tredje Testamentet – Jerome K. Bloche – Miranda – Tårnene i Maury skogen – Watchmen
Blueberry er riktignok en klassiker, men de nyeste albumene er mer enn gode nok til å utklassere såkalte “moderne” serier. Kommer nå også i hardcover. Jerome K. Bloche er en av mine favortitter, og de fleste albumene er utrolig gode. Nyeste album er i Fantomet 11-12/2007. Riktignok ikke i hardcover. (Men man kan lage et hardcover ved hjelp av to stive permer og noe kontaktpapir, slik som de gjør på bibliotekene)
— Øyvind Braaten 10. July 2007, 14:43 #
Hva med Tintin, Spiralis, Sprint og Viggo?
Herge og Franquin ftw.
— Quakeulf 10. July 2007, 16:19 #
Tintin, Spiralis, Sprint og Viggo?
Herge og Franquin ftw.
er alle gode klassikere, men disse seriene tror jeg at ingen har problemer med å oppdage på egenhånd. De burde være en naturlig del i etthvert hjem.
— Øyvind Braaten 10. July 2007, 18:39 #
Burde og burde…
Det er langt fra virkeligheten, vet du. Det er veldig få som faktisk gidder å finne tegneserier på egenhånd selv om de selges på Rema 1000.
— Quakeulf 10. July 2007, 18:49 #
Tintin – Corto – Viggo…
Alt dette er serier som ikke finnes andre steder enn i antikvariater. De to førstnevnte kan ellers bare skaffes i bokser som vil koste mer enn skolens totalbudsjett for seriebøker.
Valhall er en annen flott serie som man heller ikke finner på andre språk enn dansk, denne er ellers umulig å finne på antikvariater i Norge.
Håvard sin liste er flott men muligens noe tung, Kvekkulfs reaksjon er forståelig. Å fremvise Fotografen, Olaf G eller Cages blir for tøft for ungdom i VGS.
Er det noen av d’herrer på forumet som har snakket med elever ute i skolen? Og vet hva de leser/ikke leser, evt. også hva de IKKE vil lese?
Synd og si, men Kvakkulf er inne på noe viktig her. All verdens ærbare intensjoner er ikke verdt et kvekk dersom mottagerne skrur av receptorknappen.
– Miranda – Blacksad – Hemingway – One Bad Rat på engelsk – Hall of Fame – Persepolis – Grimsborken – Homo Norvegicus – Vektere (heter den det eller Watchmen nå på norsk?)Akira er for omfattende, nett som Lone Wolf. Finnes det en tjukk god bok som representerer god manga? Mai the Psychic Girl er fire bøker…
Arildus Maximus
— Spacedog 10. July 2007, 23:34 #
Valhall kom med et album ifjor, finnes fremdeles finnes på lager.
— Øyvind Braaten 11. July 2007, 03:05 #
No nærmar me oss! Den flotte utviklinga i norsk seriekunst dei siste 10 åra skal sjølsagt reflekterast i ein VGS-kanon.
Hmmm…. hadde gløymt Ghost World. Den må med, så klart. Epileptisk har eg ikkje sett enno. Ser du meg nå? fins i hardcover og den er på lista mi. Ellers er ikkje hardcoverkravet SÅ strengt, vi snakkar om “nesten-vaksne” (uha – som snart er russ….!) som kan behandla bøker, trur eg. Det var nokon som sa at Jazzbasillen er utgått frå forlaget? Propaganda er i alle fall ikkje lagervare – NC sine vevsider viser ikkje den lenger.
— Spacedog 11. July 2007, 09:03 #
“Domu: A child’s dream” er ikke alt for omfattende. Den kan leses på 1 time (og er kun en bok) selv om den er på et par hundre sider, rett og slett fordi den ikke har mye tekst. Den er også laget av Katsuhiro Otomo og er i tillegg forløperen til Akira. Da skulle det være oppklart.
— Quakeulf 11. July 2007, 09:46 #
Jeg rotet litt i mitt siste innlegg, som var skrevet langt på natt. Her er mitt forslag til videregående skole, av ting som burde være mulig å skaffe på norsk nå:
Bjørn Ousland: Mumle Gåsegg.
(Helst en av bøkene til Schibsted/Bladkompaniet, men det er også en samling i Serieverket om disse er utsolgt.)Karine Haaland: Streng, men urettferdig.
Jason: Hemingway.
Kollektivet: Masse pils og litt pizza.
Burns: Sorte Hull.
Peter Madsen: Menneskesønnen
Gaiman m.fl.: Sandman
Frank Miller: 300
Canales/Guarnido: Blacksad
Staalesen/Collins: Varg Veum 1: Dødens dal.
En god del titler som kunne vært med er utsolgt fra forlagene for lenge siden, og jeg finner få manga-titler med generell appell til såpass voksne ungdommer. De fleste som kommer ut i Norge nå fungerer bedre for et yngre publikum. Det kom et par på 80-tallet, men disse er selvsagt umulig å skaffe nå.
Et av problemene jeg hadde, var å finne noe som kan passe for både jenter og gutter. Med et par unntak burde disse fungere.
Jeg tok med Varg Veum, da denne har et bra “merkenavn” og kan få flere til å se nærmere på serieutvalget, spesielt etter at filmene kommer fra høsten av.
Jeg foretrekker å ta en av Jasons bøker med tekst, da jeg synes de tause bøkene hans blir for lite spennende for dette publikummet.
“Mumle Gåsegg”, “Sorte hull”, “Menneskesønnen” og “300” kan også brukes som tillegg til vanlig undervisning (dvs. ikke direkte om tegneserier) om lærerne ønsker dette.
Jeg tok med at par nyere stripeserier med ganske ulik stil, og som kan ha generell interesse, samtidig som de ikke er særlig kjente utenfor serieheftene de er med i.
Jeg kunne tenkt meg andre serier også, men disse er enten ikke kommet på norsk, eller er umulig å skaffe fra forlagene. Dette gjelder også en del serier som er kommet i ulike hefter som Fantomet, Agent X-9 og Magnum, som ikke er mulig å få tak i når salgperioden er over. i tillegg stykkes gjerne albumserier opp over mange nummer. F.eks. Thorgal og Largo Winch, som ikke gis ut i albumform lenger.
Jeg kunne f.eks. tenkt meg å legge inn “Tors brudeferd” fra “Valhall-serien” til Peter Madsen, men disse er så vidt jeg vet ikke mulig å bestille fra forlaget (unntatt det sist utkomne). I tillegg er det en rekke andre som av ulike årsaker ikke kom med på min “10 bøker” liste.
Det er også andre som ikke helt tilfredsstiller kravet om “stiv perm”, som Flu Hartbergs “English conversation” m.fl.
Det som er litt kjedelig med en slik liste, er at den må oppdateres hele tiden, slik at serier som ikke kan skaffes tas ut, og nye serier kommer inn på listen. Da det kan variere veldig hva som er tilgjengelig, burde egentlig en slik liste ha 20-30 titler i disse dager, siden det er nok av titler å velge blant for tiden. Da vil heller ikke listen gå så fort ut på dato, selv om 5-6 titler ikke kan skaffes lenger.
— Frank Flæsland 13. July 2007, 14:55 #
Hvis man leter litt edruelig omkring etter serier for målgruppen, er det veldig mange gode utgivelser som fremdeles kan finnes i hardcover, og som er tilgjengelig på lager:
1) Legenden om Blueberry 7: Chihuahua Pearl: De tre albumene som dekker jakten på sydstatsgullet er en fremragende “moderne” høk over høk fortelling som vil fengsle mange leselystne ungdommer slik at de ønsker å lese kvalitetsserier i mange år fremover.
2) Tex Willer hefte har fått nytt hendig format, riktignok ikke hardcover, men start med fortellingene av Mauro Boselli, dette er storveis, virkelig. TW nr. 504-505 anbefales hermed. En perfekt innfallssport til episke serier, med ypperlige tegninger og godt oppbygd intrige.
3) Rabbinerens katt (Serieverket) – lett å lese og med et aktuelt budskap. Evig aktuelt dessverre.
4) Valhall – en rekke titler finnes i hardcover i Seriesamlerklubbens utvalg. Denne klubben har også mange andre serier på lager i hardcover.
5) Titeuf (se nummer 4).
6) Steve Canyon i Klassikerserien. Enestående gode dialoger, en langt fra utdatert serie.
7) Batman-Gotiske netter, bok i serien Alle tiders Superhelter. Jordnær helt med stor appell, ypperlig tolket av Neal Adams.
8) Mesterdetektiven Conan (manga).
9) Et univers uten grenser – Alan Moores superhelthistorier (Alle tiders Superhelter).
10) Modesty Blaise i Klassikerserien. Foreligger snart i seks bind i hardcover.
— jostein hansen 14. July 2007, 20:12 #
Tror det er viktig at man har et bredt utvalg, slik at så mange som mulig i målgruppen finner en serie de liker. Er redd for at mange i denne alderen ikke lenger leser tegneserier, og da er det viktig å vise at de kan finne noe de liker, og ikke skremme dem helt vekk med bare “seriøse” bøker. Selv må jeg tilstå at jeg ikke har lest Knut Hamsun siden gymnaset.
— Øyvind Braaten 15. July 2007, 20:54 #
Spennende innspill fra kunnige serieaster. Jostein nevner at hardcoverversjoner finnes i Seriesamlerklubben – hvordan skal dette kunne tilbys en videregående skole? Som ikke ønsker å melde seg inn? Personlig hadde jeg sjøl gladelig bestilt mange av disse bøkene for å erstatte mine softcoverversjoner. Men jeg tror man må være med i “felleskapet” med faste utsendelser, avbestilling etc. for å få tak i disse.
Tex Willer er nok et problem. By the way – har egentlig ikke helt skjønt vitsen med det endrete formatet, jeg la ikke merke til det før det sto på omslaget!
Men disse er ikke i salg ETTER salgsperioden. Det som er kriminelt er at Giant Tex heller ikke er tilgjengelige etter salgsperiode – dette sees vel på som blad og går i “pølsekverna” etter salgsdato. Mens de egentlig er av særdeles høy klasse og bør kjøpes inn av alle elskere av stor seriekunst – sjekk f.eka. den siste ute nå med vår Raptusvenn Fillipucci! Men etter salgsdato forsvinner disse som dugg på Sonorakaktusen ved middagstid.
Chihuaha Pearl er nok den Blueberryboka som har størst appell blant ungdom.
— Spacedog 15. July 2007, 21:30 #
Hvor mange eksemplarer skal skolen ha? 20 eks. av hver bok, eller holder det med noen få?Egmont har alt på lager. Jeg er ikke sikker på hvor langt tilbake det går, men tror nok at alt som er utgitt i 2007 fremdeles er på lager, og kan bestilles. Bladkompaniet hadde også lager, men etter at de byttet navn til Schibsted kuttet de ut lageret. Rykter skal ha det til at de rett og slett brant opp kulturen. Om en vidergående skole ønsker bøker ifra Seriesamlerklubben, så er det verdt et forsøk å spørre Egmont om bøkene kan skaffes. Vet at enkelte har bestilt opp gamle bøker.
At Tex Willer fikk et større og bedre format synes jeg er et stort pluss. Har alltid likt så store format som mulig. Tegningene kommer bedre til sin rett, og det er bedre å lese.
— Øyvind Braaten 16. July 2007, 09:32 #
Jeg har lenge etterlyst den lenge bebudede Tex-boken av Lucio Fillipucci. Heldigvis fikk jeg sikret meg en tegning og signatur fra denne italienske mester på Raptusfestivalen i 2004. Tex & Co ble behørig feiret på Wild West Showet på Raptus, der Arild Midthun (og i bakgrunnen: Arild Wærness) var i praktslag som toastmaster.
Men er det ikke Giancarlo Alessandrini som tegner den tjuende boken med Tex Willer, eller er det et alias?
Forøvrig har Egmont lagersalg nå, der bøker går ut til kr 99,-. Her kan det være smart å sikre seg Spider-Man: Blå, Spider-Man: De beste historiene, Historien om en mor og Stripestreker-Humorserier i aviser, blant andre.
— jostein hansen 16. July 2007, 19:53 #
Alessandrini tegnet forrige bok, så vidt jeg husker. Den nye boken med filippucci er nettopp kommet i salg.
Lagersalget til Egmont: Hvordan kan disse bestilles?
— Frank Flæsland 17. July 2007, 01:04 #
Gå inn på serie.no og sjekk bokutsalget til Egmont.
Bok nummer 20 med Tex Willer er ute i butikkene i skrivende stund, og den er tegnet av Giancarlo Alessandrini, ingen tvil om det. Den forrige boken var tegnet av Carlo Ambrosini! Det kom nylig ut en bok nummer 21 i Italia, hvem har tegnet den mon tro?
— jostein hansen 17. July 2007, 11:04 #
“Samlebåndsprodusert masseunderholdning av dårlig kvalitet” finnes IKKE på min liste, men du tenkte kanskje på noe annet? Dessuten så er det et svært viktig poeng her at ungdommen får en så “myk” inngang til seriemediet som mulig, samtidig som kvaliteten på manus og tegninger skal ligge på et høyt nivå. Tex Willer, Spider-Man og MB finnes det både gode og dårlige historier med, men velger man det beste vil disse seriene gi mange nye lesere LYST til å lese MER (og det kan være være som helst av lett og tung lektyre, men så lenge leselysten og trangen til å utforske fortsetter er mye vunnet), og gi mersmak. Da kan det åpne seg nye verdener, samtidig som “de gamle gode” seriene tas videre inn i et voksent liv. Men gi dem ikke noe som setter en varig brems for interessen.
Det er vel et viktig mål å sette seg?
— jostein hansen 17. July 2007, 14:10 #
Gonzales har nok ikke fått med seg mitt budskap i innlegget om Knut Hamsun. Knut Hamsun ble brukt som eksempel nettopp fordi han står for kvalitet. På gymnsaet ble vi foret med nettopp kvalitetslitteratur, og siden dette var “under tvang” så har det blitt vanskelig å plukke det opp etterpå. Leste en masse bøker også frivillig dengang og har fortsatt med det etterpå. Mitt budskap er derfor at elevene (studenter heter det kanskje nå) må få et bredt utvalg som de selv kan velge i. Tror det hadde vært fint om de kunne fått mange forskjellige bøker å velge blandt. Kvalitet bør også være en del av pensum. Man bør derfor også lære bort hva som gjør en spesiel serie god. Tegninger, manus, oppbygning, lay-out, tegneseriens virkemidler m.m.. Arild Midthun har holdt mange flotte foredrag om nettopp tegneseriens virkemidler.
— Øyvind Braaten 17. July 2007, 16:08 #
Gonzales:
Jeg er veldig, veldig enig med deg, med unntak av en ting, Rabbinerens katt, som jeg heller ikke ble så veldig glad i.
Jeg skulle bare ønske at folk leste mine tidligere innlegg her…
Men som sagt, jeg er den verste tegneserieleseren siden meg selv.
— Quakeulf 17. July 2007, 17:39 #
Synast det er vanskeleg å avgrense det til så få bøker. Hadde vore greitt om ein som del av ein slik kanon kunne tatt det kunstgrepet å lage eit 40-50 siders hefte med eksempel på historisk viktige serier, med diverse oppklarande essays. (dette kunne ha dekka slike ting som t.d. genrer, framgansmåter, formspråk, viktige “skular”/tradisjonar etc.)
Eg trur det ville ha frigjort mykje plass til fokus på bøker som både er spanande og “viktige”. Sjølv om ein då antakeleg måtte gå gjennom Egmont, som sit på det meste av rettighetane til slike seriar.
— Knut Robert Knutsen 17. July 2007, 20:02 #
Hvis det stemmer det Gonzales skriver at elever på videregående mener at mediet er for trivielt og barnslig, så vil jeg gjerne høre hvilke serier de da sikter til? Hvilke undersøkelser eller observasjoner støtter dine synspunkter her?
Hvor mange historier med Steve Canyon, Blueberry, Tex Willer (av Mauro Boselli vel og merke, hvilke tegnere/forfattere som står bak er viktig så klart, på samme måte som det er forskjell på Barks og Vicar) Valhall, og Mesterdetektiven Conan har du lest, forresten? Har du lest The Killing Joke av Moore/Bolland? Trivielt og barnslig? Har du virkelig lest de seriene jeg nevner, la oss få et ærlig svar. Den beskrivelsen du kommer med om analafabetede middelaldrende menn er trist å lese. Men ikke for middelaldrende menn som koser seg med serier av alle typer: en dag leser jeg Rabbinerens katt,den neste Blueberry, så Tepper, deretter Tex Willer, så Hall of Fame, deretter Steve Canyon osv. Det ene utelukker ikke det andre, tvert imot. Har du ikke lest Milton Caniffs beste årganger har du virkelig gått glipp av en serie velutdannede voksne menn med proffesorat finner stadig mer intellektuell dybde i. Hvis det er noe poeng da…
— jostein hansen 18. July 2007, 20:43 #
Jostein, jeg tror vi like godt kan gi opp. Når Blueberry og The Killing Joke er samlebåndsprodusert og ikke gode nok, kommer vi ingen vei. La de beleste herrer holde seg til sine smale serier som er “radikalt annerledes”. Det er visst ikke noe poeng at de skal appelere til noen. Var nettopp innom Rimi for å sjekke ståa, men fant kun Donald, Nemi og Billy. Rimi har også gitt opp. Den tid da ungdommen leste serier er forbi – nei, dunk dem i hue med noe smalt og sært som er radikalt annerledes. Det går den veien høna sparker allikevel. Jeg for min del skal kose meg med serier som ble laget for mer enn tre år siden, selv om de ikke er trendy og moderne lenger. Jerome K. Bloche gikk nettopp i Fantomet nr. 11 og 12. Stort bedre kan det ikke lages. Den har riktignok ikke så voldsomt med action. For de beleste herrer er visst det et pluss. Er kanskje også en relativt smal serie? Aldri kommet som album i Skandinavia. Men huff – den er ikke annerledes nok. Tror jammen jeg skal lese den en gang til.
— Øyvind Braaten 23. July 2007, 07:50 #
Beklager å si det, men det syn Gonzales forfekter er fullstendig skivebom, så langt det er mulig å komme i skogen. Smak og behag er en sak, men å fullstendig ignorere hvilken status de seriene jeg nevner (jeg kunne nevnt mange flere) har er å forvrenge fakta. Og da, som sagt, kommer vi ingen vei.
Men vil du gi ungdommen serier som er “radikalt annerledes” er det snart bare undergroundsserier å få tak i. I alle år så har kommersielle serier (god eller dårlige) banet veien for de andre, verre er det ikke. Hvor mange norske serier ville det vært i dag hvis ikke Pondus´ hadde vist veien? Radikalt annerledes serier vil aldri rå grunnen alene, da er det snart ingen som vil begynne å lese serier. Hvis du mener at det er det eneste saliggjørende. Hvem skal dessuten “bestemme” hvilke serier som har et “budskap”?
Svaret gir seg nok selv.
— jostein hansen 23. July 2007, 20:41 #