SERIENETTUTFORDRINGEN (29.07.07 )
Tegneserielesere har mange meninger om serier og utgivelser. Derfor setter Serienett i gang Serienettutfordringen, der leserne oppfordres til å komme med tanker omkring hvordan tegneserier presenteres i Norge.
Hvilke tegneserier bør presenteres på norsk? Hvordan bør tegneseriehefter se ut? Skal et tegneseriehefte ha biserier? Hvordan skal en tegneserie oversettes? Hvilke skrifttyper skal brukes til teksting? Dette er noen av utfordringene en tegneserieredaktør har i Norge.
Nå sender Serienett utfordringen videre til våre lesere. Vi kommer til å vise frem ulike måter en bestemt tegneserieside er presentert på i Norge. Deretter åpner vi for kommentarer, slik at dere lesere kan komme med innspill.
Først ut er en side fra det amerikanske heftet Megalomaniacal Spider-Man av Peter Bagge. Historien er utgitt to ganger på norsk. Første gang var det Egmont Serieforlaget som ga historien ut i Spider-Man nr. 7/2004. For tiden går Bagges tolkning av edderkopphelten som biserie i tegneserieheftet M fra Schibsted Forlagene, og vi har plukket en side fra det nyeste bladet, M nr. 8/2007. Til slutt kommer siden slik den ble presentert i det amerikanske originalheftet.
Vi sier bare: Køyr!
Fra Spider-Man nr. 7/2004. Oversetter er Jens E. Røsåsen.
Spider-Man © Marvel
Fra M nr. 8/2007. Oversetter er Gøran Karlsvik.
Spider-Man © Marvel
Originalsiden fra Megalomaniacal Spider-Man.
Spider-Man © Marvel
WOLVERINE INN I BORGERKRIGEN <- Eldre | Nyere -> JASON VANT EISNER-PRIS
Mykje meir snert over Gøran Karlsviks oversetjing. Flyten i språket er viktig, sjølv om det “berre” er teikneseriar. Er sjølvsagt litt synd at dei ikkje hadde Bagge si font òg. (Er det nokon som veit om tekstarane til Schibsted brukar dei same comiccraft-fontene som originalen til vanleg? )
— Knut Robert Knutsen 29. July 2007, 17:43 #
Sjølv skal eg ikkje gå inn på sjølve oversettjinga som ikkje er mitt bord. Men den visuelle presentasjonen har eg nokre tankar om.
Orginaltypografien i dette tilfellet er handteikna, som i seg sjølv er ein eigen kunst, og vil kanskje kreve for mykje ressursar frå eit forlag og ein slik type utgivelse. Dette kan desverre ikkje bortforklare at typografien i dei norske utgivelsane har ikkje på lik linje likt teksthierarki som orginalen. Enten har dei nytta ein font med berre eit snitt eller så er snitta(Snitt=regular,medium, bold o.l)for like som i versjonen frå M. Det må vere mogeleg å bygge opp eit bibliotek med assorterte fontar som har eit velutvikla sett av ulike snitt, for å så kunne klare å tilnærme seg det orginale visuelle utrykket. Tekst og bilete lever i symbiose i ein teikneserie, kanskje tar forlaga litt lett på typografidelen? Eg trur kanskje at kompetansen rundt typografi i teikneseriemiljøet kunne vert betre generellt.
Eg meinar at eit forlag bør forholde seg til dei typografiske normene som er skapt i den orginale teikneserien.
Ein anna diskusjon er forlaggaren si rolle i typografi når nye seriar vert skapt innad i forlaga, kvifor er den ikkje meir utfordrande?
— Fredrik Rysjedal 29. July 2007, 18:06 #
FAEN I HELVETE DREP ALLE SOM BRUKER COMIC SANS!!! Forbanna drit! Lenge leve Jens og originaltekstingen!
— Quakeulf 30. July 2007, 11:30 #
Skal vere einig i at fonten til Jens er betre, men på sjølve oversetjinga er Gøran betre (i detta eksempelet.)
Det er jo slik etterkvart at ein merkar seg at enkelte serier vert oversett med “harelabb”. Medan andre oversetjarar får språket til å synge. Synast elles at med så få utgjevingar som ein har i Noreg så kunne ein ha brukt litt meir tid på å fylle “fartsdumpane” med redaksjonelt materiale.
— Knut Robert Knutsen 30. July 2007, 16:27 #
Det er vel knapt en stakkar på Schibsted eller Egmont som vet hvem og hva ComiCraft er… Tji-hi…
— Reka 31. July 2007, 00:40 #
Pust og pes! Agressiv!!!
— Quakeulf 31. July 2007, 14:05 #
Kristian, du spør om mye rart, men ut fra eksempelet er det tre ting som “spriker” i disse:
Oversettelsene, fonter og retusjering.
Ulike oversettelser av samme serie. Her er det tydelig at hver av disse vil ha sin egen stil. Det virker også som om noen serier oversettes direkte fra originalspråket mens andre er innom svensk eller dansk først, og har med en del unoter derfra.
Jeg går ut fra at oversetting og teksting ofte kan være en heller utakknemlig og dårlig betalt jobb. Noen oversettere greier å lage gode norske vrier på tekstene, mens andre har nok med å finne ut hva ordene betyr, og overser den engelske meningen med setningene.
Spesielt vanskelig kan det være for oversettere av humorserier, der poenget kan ligge skjult i teksten.
Fonter og slikt er et ganske vanskelig tema også. I noen sammenhenger vil disse være av avgjørende betyding for det visuelle uttrykket, spesielt i nyere serier, der teksteren ofte legger mye arbeid i dette og bruker ulike fonter for de forskjellige personene. Jeg er enig i at originaltekstingen er best, noe den oftest vil være. Her kommer også spørsmålet om teksterne noen gang har sett originalen, eller om de kun må gjette seg til hvordan den har vært.
Å plassere norsk tekst i bobler som er tilpasset et annet språk er heller ikke så enkelt.
Det tredje er lydeffektene, der det andre eksempelet har beholdt alle disse, i tillegg til leopardens brøl. Av en eller annen grunn har de i den først oversettelsen kuttet “Fppt” lydene i andre rute, men beholdt resten, og oversatt Rowwr -> Brøøl. Ikke helt i min smak.
Generelt sett likte jeg den siste oversettelsen best. Et par steder ble det litt for ordrett oversatt, men den fungerte bedre enn den første.
— Frank Flæsland 4. August 2007, 18:37 #