FANTOMET NETTOPP NÅ (26.08.08 )
Fantomet-redaksjonen har innført en grei ordning; hvert kvartal kommer et ”dobbeltnummer” med mer stoff og godsaker enn vanlig. I år vek Johnny Hazard-klassikerne for fantasy-serien Thorgal, som presenteres med et fullt album hver gang, i kronologisk rekkefølge. Vi er nå kommet til album 3 i rekka; ”Magikerne fra Aran”. Mer om dette senere!
Først må vi se litt nærmere på hovedhistorien; ”Pendragon” av Claes Reimerthi og Joan Boix. Reimerthi er, ved siden av Hase Lindahl, kanskje den fremste Fantomet-skribenten, i alle fall i klassisk forstand. Etter min mening hører nykommeren David Bishop også hjemme her, blant de absolutt beste F-forfatterne.
Reimerthi har valgt å fortelle en historie for ”historisk epoke”, denne gang med det nåværende Fantomets bestefar, altså det nittende i rekka, og historien foregår i Storbritannia i 1927. Historien strekker seg over 32 sider og er et standard “hus-på-landet/arveoppgjør”-mysterium, der vår mann vikles inn i et ikke alt for selsomt selskap. Iført rutefrakk og blå briller nøster han opp mysteriet, og med hjelp av en ikke alt for godt forkledd Agatha Christie løser det hele seg til slutt.
En forsåvidt enkel og forutsigbar historie, en historisk parantes, ikke av Reimerthis vanligvis høye standard, som ender med at Walker-familien tilegner seg nok en eiendom i “utlandet”.
En av mine faste Fantomet-betraktninger (når jeg leser moderne eventyr) er å finne ut om bruk av drakten (blåmann-pysjen) er nødvendig i angjeldende fortelling. Her er den helt unødvendig, ettersom Walker oppfører seg som en vilkensomhelst Knut Gribb i frakk og hatt, og løser oppdraget med harde never og pistol. Drakten brukes to ganger, hver gang for å skremme/sette støkk i folk. Etter min mening er det unødvendig, og den er også brukt på en måte som sannsynliggjør at folk legger sammen 2+2 og får Walker=mann i blå pysj.
Thorgal er en riktig euro-trash fantasy/SF-tegneserie i klassisk 70-80talls-stil, og omtrykk av albumene – selv om de er nedformatert for å passe til bladet – er greitt nok, så lenge albumene ikke trykkes på norsk lenger. Det burde de være, men altså, i Fantomets dobbeltummer får man herved serien komplett.
Bi-historien i heftet, en Falk/Barry-klassiker (som sannsynligvis IKKE er tegnet av Barry, men av en annen (Olesen?) – er er et typisk Lee Falk-jungelmysterium, komplett med sumpmonstre og halvnakne tempelgudinner. Det er lett å se hvor tiden har løpt fra disse Falk-historiene fra 80-tallet, spesielt ettersom de er formattert for avisføljetong og dermed får de en seig framdrift i hefteform. Et kuriosa får man også servert; Fantomet sover i fullt kostyme, med maske (!) og pistolhylstre, sannsynligvis også med støvlene på... I det hele tatt er Fantomets kostyme en kilde til evig undring. Heftet avsluttes med nok en klassiker fra 70-tallet, og to glimrende “Sjefen svarer”-sider med fokus på heltens alder.
Alt i alt er Fantomet 17-18-08 av en noe svakere karakter enn det
foregående nummeret, trass i at det inneholder masse rimelig bra stoff.
Fantomet nr. 17/2008
100 sider
49,50 kroner
Egmont Serieforlaget
MOT TREDJE OSLO COMICS EXPO <- Eldre | Nyere -> FYRSTIKKMENNENES REVANSJE
Det lages fortløpende nye dagsserier for avisene med Ånden som går, beregnet for et voksent og oppegående publikum, Kreatørene DePaul og Paul Ryan holder meget høy standard og fortjener å vurderes på eget grunnlag. Derfor er det underlig og leit at Fantomet-bladets lesere ikke får del i disse, så kunne hele årgangene hold en jevnere og høyere kvalitet. Nå får vi altfor ofte servert slike enkle “mysterie”-beretninger som mangler den dybde, oppfinnsomhet og fortellerglede som dagsstripene oppviser. En ny vår for Fantomet i dagspressen som dermed lever et godt liv utenfor bladseriene.
— jostein hansen 26. August 2008, 11:08 #
Les kommende klassiske Fantomet-striper på www.ringeriksporten.no/
fantomet.html
— jostein hansen 27. August 2008, 00:06 #
Jeg fikk nesten litt lyst til å kjøpe Fantomet nå, for gamle dagers skyld.
— Magne Taraldsen 4. September 2008, 08:14 #
Heia Magne! Det bør du så absolutt gjøre – med alle sine små feil og mangler er Fantomet likevel landets beste faste action-seriehefte.
Litt om min egen F-lesning:
Jeg kjøpte som sagt nr. 1 i hine hårde dager og kjøpte resolutt alle heftene deretter – i noen år. Fikk med meg overgangen til Sy Barry, som jeg syntes var en kjempebra tegner da.
Sluttet å lese “fast” ved byrjinga av syttitallet og leste det bare periodisk deretter. Fulgte litt med på nyhetene om de astronomiske antallene for Fantomet-klubben.
I løpet av 30 år ble det nok ikke kjøpt mer enn et par-tre hefte om året.
Reagerte som de aller, aller fleste andre negativt da fargeleggingen kom på nittitallet, og droppet bladet som en heit potet. De grelle fargene var så absolutt ikke verken mystisk eller dramatisk – noe som er et “must” for Fantomet.
Jeg la merke til at fargeleggingen ble bedre rundt årtusenskiftet.
Men det var ikke før vi i Raptus begynte å interessere oss for Fantomet at jeg begynte å kjøpe det igjen – vi hadde jo en jente fra Bergen som skrev årets beste historie på den tiden.
Begynte å kjøpe det fast for ca tre år siden, omtrent da de prøvde seg med den litt mislykkede “år null”-relanseringen og har kjøpt hvert hefte siden.
Det har vært en humpete tur, en del svake historier men også mange bra!
Jeg gleder meg over de nye tegnerene, spesielt Ryan, Boix og ikke minst min gamle helt Sal Velluto, som dessverre har fått for få historier og en del pepper fra fansen.
Jeg berømmer redaksjonen for å prøve nye ting og lange historierekker, selv om både “halvmenneskene” og Cyberspace har vært tildels svake. Det aller beste av det nye materialet er revitaliseringen av Singh-dynastiet, spesielt hvordan Sandal S. kom til makten. Hun kan bli en formidabel utfordring for vår helt!
Tips: kjøp bladet i samme butikk eller kiosk hele tiden, så sørger du for at i alle fall DET utsalgsstedet beholder bladet! For det er ikke mange hefter hver butikk tar inn, noen har sågar droppet Fantomet helt.
— Spacedog 4. September 2008, 09:42 #
Sal Velluto vant årets avstemning om fjorårets Beste Fa-forside, så der fikk han en fin oppreisning.
Og for de som har sansen for Paul Ryan:
Skriv inn til både norsk og svensk redaksjon og etterlys de nye dagshistoriene. Det er nesten en skandale at bladet utsetter å trykke de seriene som tar Ånden som går på alvor.
— jostein hansen 11. September 2008, 09:10 #