Tidsskrift for norsk tegneserieliv

Om Serienett

Serienett gir deg siste nytt om norske tegneserie-utgivelser, anmeldelser og andre tegneserierelaterte nyheter. Nettsiden drives og redigeres av Trond Sätre.

Serienett er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen kommune.
Norsk Kulturråd
Bergen kommune

Har du tips? Send e-post til trond@serienett.no. Sjekk også ut Serienett på Facebook. En del stoff publiseres kun der, og det er til stadighet gode og interessante menings-utvekslinger om tegneserier på Serienetts Facebook-gruppe.

Søk i Serienett

RSS / Atom

Annonser


Raptus Comics Festival Oslo Comics Expo Deichmanske Serietek

FANTOMET NETTOPP NÅ (20.10.08 )

Fantomet nr. 21-22/2008 er et fyldig dobbeltnummer som inneholder mye bra seriemateriale. Vel verdt innkjøp!

Av: Arild Wærness

Først av alt må jeg få beklage at forrige Fantomet (20/Djevelen i Ravenscar) ikke ble anmeldt. Delvis fordi den pågående, fine debatten etter omtalen av nr. 19 ikke helt hadde stoppet opp, delvis fordi jeg ikke hadde tid… Bladet var OK det, med et middelaldermysterieum som involverte det aller første Fantomet.

Over til den aktuelle utgivelsen! Som sagt, et fyldig hefte, der hvert innslag er verdt å nevne. Først ute er Graham Nolans aller første avishistorie, søndagssider fra årsskiftet 2000/2001. Dette er materiale som viser hvordan Nolan takler omstillingen fra Batman- til Fantomet-tegner. Jeg snakket personlig med Nolan akkurat på denne tiden, da det kunne være aktuelt å invitere ham til Raptus som illustratør av begge disse berømte seriefigurene. Det ble bare med tanken dengang, men jeg mener nå at Nolan hadde vært en interessant gjest nå også, jeg. Han fortalte meg hvor mye han så fram til å bli fast Fantomet-kronikør, og det var tydelig at figuren betød en del for ham.

I dette heftet ser vi tydelig arven etter Batman, og her har Fantomet sterke trekk fra klassisk superheltillustrasjon, en metode som skiller seg sterkt fra “vanlige” eventyrserier for aviser, som ofte har et mindre dynamikk enn de actionpregete heftene. Et heftes illustrasjoner er ofte designet for å gripe fatt i en mulig kjøper som blar igjennom bladet i butikken, mens en avisserie står der dag etter dag, en kort sekvens av gangen.

For en superheltseriefan er det artig å finne/plukke alle referansene fra klassisk Batman. Silhuett og kroppsholdning (“dynamic posing”) er klare referanser her. Fargelegingen er nokså grell (ikke Mike) og minner sterkt om typisk Photoshop anno 2000.

Historien er forholdsvis enkel, en mystisk ruinby i jungelen skjuler hemmeligheter, rikdom og fare (noen stilte en gang et spørsmål om hvor mange glemte ruinbyer og gamle sivilisasjoner som det egentlig finnes i Bengal, tallet er ikke lite). Dette er jo tema som Lee Falk har benyttet ofte. Til forskjell fra Falk lar ikke Reimerthi den vakre unge blonde kvinnelige forskeren bli forelsket i vår maskerte helt, ellers er historien nokså lik ting vi har lest før. Men Reimerthi/Nolan gjør det med glimt i øyet, sprelsk og uhøytidelig. Bra debut for Nolan! Jeg gler meg til mer fra den kanten.

Thorgal er en flott historie, dramatisk og voldelig. Thorgal mister kone og barn og alle vennene i landsbyen myrdes ettertrykkelig. Han blir ufrivillig galeislave på en kvasi-romersk galei, komplett med pervers, sminket, fet overherre i toga (med tam drapsleopard!). Etter min mening er det en fordel å slippe sci-fi elementene en gang i blant, og bare kose oss med en europeisk Conan, slik som i denne historien. Kanskje det beste Thorgal-albumet til nå? Jeg er ikke ekspert på serien så disse historiene er nye for meg. For de som har bøkene fra før er kanskje denne løsningen med reprints noe unødvendig, men som sagt, det finnes mange av oss som nå kan kose seg med Thorgal “helt fra begynnelsen”.

De to Fantomet-klassikerne var også nye for denne anmelder, så her ser vi tydelig at det er store hull i kunnskapen :) Flotte og tildels morsomme historier begge to, med korrupte, onde diktatorer og brutale juveltyver. Den nyeste, fra 1988, er tydelig hovedtegnet av Georg Olesen, som mer og mer tok over mot slutten av Barrys periode (synes å huske at Olesen selv fikk by-line ca. 93-94 i avisene?) Her får ekspertene korrigere meg. Den
eldste er prima Sy Barry fra 1978.

Ellers kan det nevnes nok en gang at et nytt jungelord snart bør innføres: “Mot distribusjonen kjemper selv Ånden som går forgjeves”. I min bydel i Bergen finnes 4 matbutikker (Rimi, Kiwi, Safari og Rema). Alle butikkene får tre hefter hver av Fantomet. I en bydel så hyblifisert at det må finnes 500 studenter (minst) og tilsvarende like mange undommelige serielesere. 12 hefter. Min stamsjappe er Rimi – ettersom den ligger midt mellom jobb og hjem. De var utsolgt fredag så da jeg prøvde å få fatt i mitt hefte var det tomt kl. 17. Og ingen flere på vei. Kiwi neste. Der var det også tomt, men ikke pga. kjøpere – de hadde simpelthen ikke mottatt det fra distribusjonen. (Det var nok grunnen til at Rimi gikk tom – de som pleier å handle Fantomet på Kiwi måtte løpe videre).

Det var tirsdag. Så da gikk vegen ned til Rema, der jeg fant de vanlige tre heftene godt gjemt bak en enorm bunke Pondus. 9 hefter i salg i en bydel med 5 tusen innbyggere… Oftere og oftere hører jeg om utsalg som dropper Fantomet. Ikke bra, for det som jeg mener er landets beste hefte for elskere av action/eventyrserier.

Kanskje det hadde vært en løsning å gå ned til 12 utgaver i året, altså månedsalbum, med stivere omslag/firkantrygg og 132 sider?

Fantomet nr. 21-22/2008
Innhold: Fantomet: Woduros Hemmelighet av Reimerthi/Graham Nolan
Thorgal (album 4): Den svarte galeien av Van Hamme/Rosinski
Fantomet: Farlig Flukt av Falk/Barry
Fantomet: Heleren av Falk/Barry
132 sider
49,50 kroner
Egmont Serieforlaget

divider
  1. Thorgal er en flott serie og det er deilig at vi kan få hele historien i samme nummer. Mange har nok lest denne historiene tidligere da dette er tredje omgang med den samme historien. Tidligere utgitt i Fantomet 20-22/1992 og 2-3/1997.


    Øyvind B    20. October 2008, 10:54    #
  2. Ja, men for meg som “ny” fastleser av Fantomet (startet som jeg har nevnt tidligere ved “år 1” eller litt før) er dette nytt stoff. Og hvis det er så at gamle lesere forlater Fantomet – og det er vel det som i stor grad har skjedd? bør redaksjonen passe på å lage blader som NYE lesere finner interessant, samtidig som de tar vare på de “gamle”.
    Etter min mening burde redaksjonen forsøke å finne NYTT stoff til biserier – det er påtagelig “gamlis” å satse på klassisk Sprint, Johnny Hazard og Thorgal sånn like etter hverandre…

    Hva med Jonah Hex? Den nye serien på DC er fantastisk, og burde vært utgitt på norsk. Fans har gamle Hex også her til lands. Og snart kommer det film. Så hvorfor ikke J. Hex som backup i Fantomet?


    Spacedog    20. October 2008, 11:45    #
  3. Så kan man spørre seg om det er backup-seriene eller Sjefen sjøl som burde satses på i bladet. Hvor mange hester kan man ri samtidig? Jeg vet ikke, så her må kloke hoder legges i bløt.
    For øvrig er det riktig antagelse av Spacedog når han skriver at Farlig flukt er Olesen/Barry, mens Heleren er Barry på sitt mest dynamiske og elegante, altså prima. Men helt alene er han ikke her… Sy Barry har mange sider, aller best var han når han gjorde serien alene på slutten av 60-tallet, men serien har hatt flere oppsving etter det. De som setter pris på stor tegnekunst bør studere Barrys teknikk fra årene 1978-82, her overgår han selv store mestere som Raymond. Det er noe med tusjføringen som gir nytt liv til karakterene.


    jostein hansen    23. October 2008, 06:44    #
  4. No var der vel ikkje nokon lengre periode der Sy Barry gjorde serien åleine, sjølv om det var det inntrykket vi sat att med. Sy Barry har vel i all hovudsak tusja dei fleste av sine striper (han var alltid kjend som ein av amerikanske teikneseriers beste tusjarar) men i diverse intervju med andre eldre serieskaparar kjem det fram at han gjennom heile si periode som Fantomet-teiknar hadde vanskar med å halde tritt med deadline, så han hadde mykje hjelp av diverse assistentar og “ghosts”, inkludert bror sin, Dan, i byrjinga. Men desse jobba hovudsakeleg med blyantskissene (slik som Olesen) og måten Sy Barry tusja dei på fekk det til å sjå ut som ein og same teiknar.


    Knut Robert Knutsen    23. October 2008, 08:29    #
  5. Takk for gode innspill til herrene Knutsen og Gonzales.
    Jeg har studert Sy Barrys Fantomet-striper i mange år, og det er fortsatt fascinerende hvor mye nytt som dukker opp omkring teknikk, referanser og assistenter. Men jeg har aldri vært borti at Dan Barry skal ha hjulpet sin lillebror. Har du noe mer konkret å fare med her Knut Robert?
    Alex Raymond var en innertier, og han var en mester både hav layout/skiser og tusjing angår. Men min personlige oppfatning er at Sy Barry var uovertruffen hva gjelder det å få frm ansiktsuttrykk, skiftende sinnsstemninger o.l. Noe bare en eminent tusjlinje kan bidra til.


    jostein hansen    23. October 2008, 11:09    #
  6. Angåande Dan Barry—- Eg har lest, eg trur det må ha vore i ein av Twomorrows sine mange publikasjonar,at Dan Barry var ein av mange hender som hjalp Sy Barry med å rekke deadline når han tok over Fantomet på kort varsel. Eg hugsar ikkje kven som sa det eller i kva publikasjon. Eg trudde det kanskje var Murphy Anderson (han delte jo studio med Sy og Dan på 50-talet) men det var det visst ikkje.


    knut robert knutsen    23. October 2008, 12:50    #
  7. Tenk på det: treogtredve år på samme serie, både dagsstriper og søndagssider, hver dag året rundt. Uten å misse deadline en eneste gang. På tross av at manusene fra Lee Falk ofte påstås å ha vært lovlig sent ute. På tross av krevende research til en realistisk serie. De som laget eventyrstriper den gang kunne ikke ta seg en lang sommerferie med repriser av striper, slik vi ser Lise, Mads Eriksen og Frode Øverli gjøre. Så uten assistenter hadde det ikke vært mulig. Men hvor mye arbeid kan en “assistent” gjøre?


    jostein hansen    23. October 2008, 12:59    #
  8. Mulig jeg har nevnt det før, men det finnes en nydelig bok om Alex Raymond: His Life and art.

    Alex Raymond: His life and art


    Øyvind B    23. October 2008, 20:58    #

  9. Øyvind B    23. October 2008, 21:02    #
  10. Alex Raymond boka er nydeleg. Ei anna, like interessant bok, er den nyleg utgjevne Noel Sickles biografien. Han var ein like framragande illustratør, og sjølv om han ikkje er så godt kjend blant dei fleste, så er hans stil (Sickles/Caniff stilen) ein av dei tre sentrale grunnstilane i amerikanske teikneserier ( Dei to andre er Raymond og Roy Crane).


    knut robert knutsen    23. October 2008, 23:31    #
  11. Hei Gonzales, har du kjøpt Fantomet nummer 21-22/2008? Studer historien om Heleren, tror neppe du finner denne “flat og kjedelig”. Barry er ikke alltid Barry for å si det slik, men her finner du mye av den virkelige Barry.

    Ellers vil jeg si at jeg tror ikke det er noen god idé å redusere Fantomet til et månedsblad, slik Spacedog nevner. Det kan fort gi dårlige signaler og føre til en langsom (og pinefull) død.
    Hva så med disse tykke (og dyre)dobbeltnumrene? Tenk dere en ung håpeful pode som spør sin mor eller far pent om å få kjøpe Fantomet (kanskje for første gang i sitt liv) og moren deretter henter frem bladet, men deretter legger det fort tilbake. – Nei, kjære sønn, bladet er altfor dyrt! Nesten 50 kroner…
    En dårlig start for å rekruttere nye generasjoner lesere.


    jostein hansen    24. October 2008, 09:33    #
  12. Fantomet, også dobbeltheftene, er nå relativt billige sammenlignet med flere andre tegneserier her til lands, i alle fall hvis man tenker over hvor mye stoff man faktisk får for pengene. Et nummer av Pondus koster vel omtrent det samme som et enkeltnummer av Fantomet, og det bladet leser man ut på ti minutter.

    Hva Barry angår, har han jo gjort et aldri så lite “comeback” innenfor Fantomet de siste månedene, da han har tegnet to gode forsider for australske Frew og amerikanske Moonstone. Følger Egmont etter her, mon tro..?
    Personlig synes jeg han er tidenes beste Fantomet-tegner, ved siden av Ray Moore og Hans Lindahl, selv om det er lett å se at han mistet litt gløden de siste årene av karrieren (men hvem kan bebreide ham for det, med det stramme tidsskjemaet som Jostein nevner? Falk var notorisk sent ute, og var mer opptatt av å jobbe med teater enn å skrive serier. Har hørt fra folk som kjente ham at han gjerne brukte ti minutter på å skrive Fantomet/Mandrake i løpet av en dag, resten av arbeidstiden gikk til teateret).


    Paul Andreas Jonassen    24. October 2008, 12:45    #
  13. Lee Falk brukte selvfølgelig ikke ti minutter per dag på en skrive en svært krevende dagsserie med Fantomet eller Mandrake. Noen ganger kan han ha skrevet veldig fort, men det kan ha likevel ha blitt meget bra. De beste manusene og de beste musikkverkene kommer gjerne av seg selv. Men over tid har Falk lagt utrolig mye arbeid i svært detaljerte og beskrivede manus, det hersker det overhodet ikke noen tvil om. Så å gi billige poeng til hr. Gonzales tjener ingen hensikt, selv om han blottlegger at han overhodet ikke har lest mange av Lee Falk aller beste historier, som det altså er svært mange av. Men først og fremst er det en mangel på innsikt i hvordan en seriestripe lages,og hvor hardt arbeid det er, dag etter dag. Falk var glad i teater men dette varierte også, i perioder var det mer og i andre perioder mindre.


    jostein hansen    25. October 2008, 08:18    #
  14. Jeg kunne gjerne tenkt meg å sett et manus til en action stripeserie som Fantomet eller Modesty Blaise. Jeg har ikke sett noen eksempler på dette i noen av bøkene eller bladene jeg har om manusarbeid. Hvis noen vet om et eller flere steder jeg kan finne noe slikt, ville det være greit. Helst litt eldre striper, dagens er så reduserte i størrelse og omfang at det nesten blir tragisk. (kun to ruter pr. dag gir nesten ingen plass til å utvikle seriene skikkelig på). Og helst ikke som tillegg i rådyre hardcover stripesamligner …

    Har sett et par “manus” til humorserier, men disse blir ofte litt blanding av skisser og tekstbasert manus.

    Jeg går ut fra at iblant vil forfatter og tegner være så samkjørte at detaljer kan utelates til en viss grad, noe som Lee Falk muligens kan ha hatt nytte av. F.eks. “Intro” stripene før hvert nytt eventyr kan ha vært slikt som kan ha blitt rutinemessige iblant.

    Men i den andre enden av skalaen, har f.eks. Peter O’Donnell lagt ved foto o.l. for å være sikker på at Romero skjønner hva han mener.

    Ellers har muligens Fantomet-stripene hatt litt “omvendt” arbeidsfordeling, der hovedtegneren Barry har tusjet, ikke laget skissene. I motsetning til arbeidsmetodene til hefteserier, der skisser og layout gjerne har hatt hovedtegneren, mens tusjerne kunne variere. Det mest grelle eksemplet på dette er vel Marvel, som i det siste kun nevner blyanttegneren i sine forhåndsomtaler. Det er mulig dette er for å sikre seg mot feilinformasjon, men det vitner også om hvor lite viktig tusjerens jobb blir sett på. Og dette gjelder også samlinger, der arbeidet allerede er ferdig…

    Nå blir jo noen serier produsert direkte fra blyantskissene i disse dager, men dette gjelder ikke de fleste seriene fra Marvel.


    Frank Flæsland    26. October 2008, 14:51    #
  15. Modesty album 10: Det grønnøyde monsteret hadde ein 2 siders artikkel om korleis O’Donnel skreiv kvar stripe, med ei laus skisse av handlingen og eit manus som skildra handlingen og teksten i stripa.
    Elles har det ikkje vore uvanleg for hovudteiknaren i seriestriper å vere tusjaren. Det gir større høve til å gjere endringar sidan ein legger siste hand på verket. Ein kan gjere naudsynte endringar i blyantskissene medan ein tusjar. Forutan Sy Barry, så har m.a. Dan Barry, Milton Caniff og Hank Ketcham jobba på denne måten i periodar.


    knut robert knutsen    26. October 2008, 20:36    #
  16. En av grunnene til at man i Marvel/DC (ofte) kun nevner tegner er at tegnerene er så ekstremt dyktige og naturtro i arbeidet sitt at tusjer blir nesten overflødig. I tillegg jobber nesten alle med fotografisk grunnlag for tegningene. Det er m.a.o. nesten perfekt i utgangspunktet, og tusjeren, som i eldre tid skulle reintegne og forsterke det ofte “løse” inntrykket før fargeleggingen – er blitt redusert til en person som “tracer” blyanten.

    I tillegg har ny teknologi (les: Photoshop) snart gjort tusjere overflødig. En god tegner kan tegne såpass fast at via PS kan noen senere lage trykk-klare originaler for fargelegging (eller reproduksjon i sort-hvitt).

    De som greide å kreke seg til Mike Collins sitt foredrag på Raptus i år fikk en førstehånds innføring i denne prosessen. Tusjere i tegneserier er en utdøende rase.


    Spacedog    26. October 2008, 23:53    #
  17. Ein tusjar som berre trekker opp linjer etter ei hyperdetaljert originalteikning er vel kanskje “overflødig” på grunn av ny photoshop teknikk. Men der er jo ein del att av dei klassiske “finishers”, tusjarar som Klaus Janson, Tom Palmer,Steve Lieber, dei klassiske filipinske tusjarane m.m. som er kunstnarar med penn og pensel. Den utsjånaden ein får på ein serie som er ferdiggjort i photoshop kan vere interessant, og for dei store selskapa så kan det vel kanskje vere interessant viss dei trur dei kan spare pengar (sjølv om eg ikkje trur det vert resultatet). Men reint kunstnarisk, så er det slik at sålenge ein ynskjer eit sluttprodukt som berre kan opnåast med tusj-teknikkar, så kjem tusjarar fortsatt til å ha jobb.
    Det er jo og det med tida det tek. Mykje av grunnen til at teiknarar vert treigare og treigare er at dei faktisk lagar blyantsidene sine så detaljert som dei hugsar dei tusja sidene dei las i sin ungdom. Dei prøver å “tusje” med blyant. Viss dei hadd gått attende til den gamle, lausare standarden, slik at tusjarane fekk gjort jobben sin, så hadde teikneseriane ikkje vore forseinka like mykje, og ein hadde hatt det same sluttproduktet.


    knut robert knutsen    27. October 2008, 08:27    #
  18. Heilt korrekt, enig med deg, KRK. Jeg besøkte Rodney Ramos for noen år siden i NY og fikk der se hvordan han jobbet med å tusje/streke oppå Luke Ross sine pencils. De var så perfekt detaljerte at det så og si ikke var annet å gjøre enn å følge blyantstrek med penselstrek. En trist jobb, noe som RR selv var enig i.

    En annen superdetaljert penciler er Phil Winslade, og han har jo nektet folk å tusje oppå streken sin.

    Alle disse tegnerene jobber seint og detaljert. Men George Perez jobber kanskje enda mer detaljert, og han leverer alltid varene tidsnok. Er det fordi han er av “den gamle skolen”?


    Spacedog    27. October 2008, 08:35    #
  19. Utsagnet om at Falk brukte ti minutter på å skrive tegneserier er selvsagt ikke ment bokstavelig, men det var nå det jeg ble fortalt fra en “kilde” som kjente mannen. Uansett sa han jo selv en gang “100 percent of my time goes to the theatre, and what’s left, goes to comics”... ;)

    Jeg er den lykkelige eier av en manusside fra Falks skrivemaskin, og den er skrevet på en måte som er ganske lik den man forventer å finne i et moderne filmmanus eller en TV-serie; helt ulikt det jeg ellers har sett av tegneseriemanus (som i rettferdighetens navn ikke er særlig mye). Den bærer også litt preg av å sannsynligvis ha vært skrevet ganske kjapt, da han har rettet opp noen få feil og strøket over og tilført helt nye setninger for hånd (noe som gjør det enda mer stas å eie arket).


    Paul Andreas Jonassen    27. October 2008, 10:07    #
  20. En manusforfatter har egentlig to oppgaver: Først skrive detaljert og forklarende til tegneren hva den nye historien går ut på, presentere evt. nye personer og bifigurer. Deretter så kommer selve dialogen, teksten som skal stå inne i boblene eller ved siden av for å beskrive handlingen.
    I Hall of Fame 19, den andre boken med fokus på tegneren Paul Murry får vi en interessant innsikt i hvordan Carl Fallberg skrev sine Disney- og Mikke Mus-manus.


    jostein hansen    27. October 2008, 13:38    #
  21. Jeg kikket gjennom noen gamle Fantomet i dag, og så tilfeldigvis et manus fra Lee Falk (søndagsside 1996) gjengitt i faksimile, men så smått at det var uleselig. Dette var først skrevet på maskin, rettet med kulepenn og så skisset rute for rute i margen.

    Beskrivelsen ved siden forteller et par detaljer, som at Falk brukte store bokstaver når han skrev på maskin. og at han skrev en side om gangen, så hverken han eller tegneren visste hvordan historien ville bli.

    Synd at det var trykket for smått til å kunne leses, spesielt skissene til Falk kunne være interessant å se næremere på.

    Er det mulig å få sett en scan av manusseiden du har, Paul?


    Frank Flæsland    27. October 2008, 14:42    #
  22. Jeg synes ikke det er så viktig “å levere varene tidsnok”. Det viktigste er at tegnerne får tid nok til å lage så gode serier som mulig. Xenozoic Tales av Mark Schultz er en av mine favoritter. Han var fornuftig nok til å ta den tiden som trenktes og resultatet ble ypperlig.(han brukte flere år på de siste heftene) Jeg liker også f.eks. Ex Machina, men jeg hadde gjerne sett at de fikk brukt mer tid på sluttproduktet. De første heftene var mye bedre og nå virker det som om serien lider av det høye tempoet.


    Øyvind B    27. October 2008, 15:00    #
  23. Desverre har jeg for tiden ingen scanner, Frank, så det er nok ikke mulig for meg å legge ut manussiden… Men det er skrevet på akkurat den måten du beskriver, med ørsmå skisser av George Olesen i margen.

    Har også et signert originalmanus av Moonstones Mike Bullock, som var skrevet helt annerledes (men også det er veldig filmatisk), så disse greiene varierer nok veldig fra forfatter til forfatter.


    Paul Andreas Jonassen    30. October 2008, 19:52    #
  Textile Hjelp

<- Eldre | Nyere ->

Siste kommentarer
Trond Sätre (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
håkon strand (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
Jostein Hansen (TEGNESERIER SOM SAKPROSA)
IpComics (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Bjoulv (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Thomas Askjellerud (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Jostein Hansen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Paul Andreas Jonassen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)