SUPERHELTENE OG KOSTYMENE DERES (28.02.06 )
Dette er ment å være en uhøytidelig serie artikler om temaet superheltantrekk. Jeg vil prøve å levere en ny artikkel hver uke for å holde dette varmt. Jeg ønsker velkommen innspill som kommentarer, korreksjoner og ny avstemming (f.eks. kan man i replikk avgi poeng og redaktøren vil da kunne justere poengsummen)
Innledning
Kombinsjonen OL/tegneserielesning kan gi de rareste utslag, ett av dem er at jeg plutselig er blitt mer opptatt av den åpenbare likheten mellom idrettsfolkenes og superheltenes antrekk. Denne likheten har vært åpenbar i lang tid – faktisk helt siden 70-tallet, med den til da siste revolusjonen i idrettstrikot: lettere, tynnere og mer figurnært antrekk, gjerne i friske farger og sprek dekor. En idrettsutøver har de samme behov for komfortabelt og praktisk ”arbeidsantrekk” som en superhelt, og man vil også gjerne ta seg godt ut med sine muskler og eleganse. Som superhelten beskytter sin hemmelige identitet med maske og hette beskytter idrettsutøveren seg med wraparound speilglassbriller. At benevnelsen ”Fantomdrakt” fremdeles benyttes om de smekre kondomantrekkene gjør også sitt til at vi serielesere blir minnet om dette hver gang store mesterskap vises på TV. Avslutningsvis må jeg nevne at store amerikanske nyhetsmagasin som TIME og Newsweek har kjørt forsider med berømte idretthelter i forbindelse med OL. Eric Heiden (Lake Placid 80; ”The Golden Superman”) og Johann Olav Koss (Lillehammer 94; ”The Flash”). I USA er ofte tegneserier synonymt med superhelter, så disse forsidene hadde overtydelige referanser.
Men nå forlater vi idrettutøverne for en stund (de får likevel mer enn nok oppmerksomhet) og konsentrerer oss om de misforståtte og latterliggjorte forbildene; superheltene, og deres kostymer.
Superheltene dukket opp som egen kategori innen tegneseriene en gang på 1930-tallet, de var en slags utvikling av tidligere serie- og litteraturhelter som ble kalt ”Men of Mystery”, dvs. detektiver og krimbekjempere som The Shadow, The Spider, The Avenger m.fl, figurer som grenset mot det okkulte, med dertil mystiske og spesielle gevanter.
Men kapper, hatter og frakker vek snart plassen for fargerike kostymer, der maske, hjelm, kappe og stram trikot med tydelige symboler vare en viktig bestanddel. For ikke å snakke om den å-så-tydelige trusen utenpå trikoten. Dette siste klesplagget, som vanligvis bæres innenfor klærne, ble muligens det aller tydeligste symbolet på en superhelt.
Trusen-utenpå-trikoten-syndromet har senere blitt det største ankepunket mot superhelter i sin alminnelighet, ved at ”vanlige folk” (dvs. ikke-superheltinteresserte) gjør narr av en figur som må bære truse utenpå klærne.
Men denne evinnelige trusen var faktisk en dyd av nødvendighet, ettersom de aller første superheltene som oppnåde popularitet; Fantomet, Superman og Batman, alle hadde kostymefarger som ble gjengitt som hvitt i avisene. Ettersom avisenes dagsstriper gikk i sort-hvitt ville det derfor kunne se ut som om disse heltene var nakne (bortsett fra kappa og masken, da), og en truse måtte dermed dekke ærbarhetens krav.
Da hundrevis av nye helter dukket opp i kjølvannet av disse første var skaden skjedd, og trusa utenpå trikoten var etablert som et de facto superheltantrekk, mer eller mindre et fagforeningskrav. Trusen fungerer foresten aldeles prima i tegneseriene, det er først når helten opptrer på film eller TV at den blir noe cheesy.
Så la oss ta en nærmere titt på disse fabelaktige superheltene og deres like fabelaktige kostymer. Vi skal i en serie artikler vurdere de mest kjente og populære heltenes antrekk, og se litt på hva kostymet består av, hvordan det tar seg ut og virker, og til slutt gi en liten (og meget subjektiv) rangering. Serien er ment som en hyllest til en (forholdsvis) lite påaktet seriesjanger i Norge, og det er vårt håp at flere får øynene opp for disse supre figurene.
NB! Artiklene tar i svært liten grad for seg den enkelte helts meritter og fortrinn, det får komme i en senere artikkelserie. Her konsentrerer vi oss hovedsaklig om heltens arbeidstøy og uniform.
Vi begynner med en av de aller første heltene, nemlig
Fantomet
Ånden Som Går har vært et kjent og kjært innslag i aviser og sitt eget hefte i over 40 år; denne actionhelten har lenge vært et norsk samfunnsfenomen. Derfor er hans kostyme kanskje det aller best kjente av alle heltekostymer, referanser til ”Fantomet-trikot” (i skøyter og langrenn) tyder på at hans antrekk er det nærmeste sammenligningsgrunnlaget oppfinnsomme journalister makter når de slipper opp for andre ideer.
Fantomet (og antrekket) er skapt av opphavsmannen Lee Falk ca 1935, figuren så dagens lys i avisstriper i sorthvitt 17. februar 1936. Man må regne med at den aller første illustratøren; Ray Moore, hadde viktige bidrag vedr. design av antrekket, som omfatter mange av de viktige elementene som en skikkelig heltedrakt skal ha.
Inspirasjonen til drakten er uklar, men behovet for å gli i ett med skygger og mørke, og spre litt skrekk i skurkehjerter har nok spilt en rolle. Benevnelsen ”The Ghost Who Walks” krever sitt antrekk, dette er ikke plassen for gilde farger.
1. Trikot/antrekk:
Kanskje det kjedeligste superheltantrekket av alle kandidatene våre, en enkel ensfarget dress uten brystsymbol eller annen staffasje. Dressen gir ingen umiddelbar beskyttelse for elementer eller kamp, men er grei nok som antrekk i jungelen, ombord på skumle lasteskip eller dystre bakgater i Morristown. Et typisk ”nattens antrekk”, egnet for smyging og ”stalking” – noe som kjennetegner Fantomets angrepsform; å lure usett på sine motstandere, slå hurtig og nådeløst til – for så å forsvinne ”som en ånd” og således øke ofrenes redsel for det ukjente. Noe av Fantomets kampteknikk er jo nettopp å skape redsel og frykt blant overtroiske motstandere, og legendestatusen understreker hans fortrinn: udødelighet, usynlighet, styrke og nådeløse innstilling til skurkeveldet.
De siste 30 års utvikling innen idrettsantrekk illustrerer imidlertid godt draktens fortrinn: atleter som ønsker smidighet, hurtighet, spenst og styrke benytter seg av drakter som til forveksling ligner vår helts arbeidsantrekk. Hver eneste gang en ny idrettsgren tar en slik tettsittende ”kondomdrakt” i bruk, benevnes den som ”Fantometdrakt”; eksempler er:
Skøyter (Franz Krienbühl, Sveits, oppfant den moderne skøytetrikoten med hette, som nå er standard)
Fri-idrett (Jackie Joyne Kersee benyttet heldekkende sprintdrakt i Seoul-OL)
Kombinert (Magnus Moen; OL 06: ”drakta hjalp meg til sølv”)
Langrenn, sprint (Ella Gjømle, OL 96).
Tydeligvis en drakt som passer for sterke fysiske utskeielser. At den lett lar seg skjule under ”sivilt antrekk” (vanligvis frakk m/hatt og solbriller) er heller ikke noen ulempe.
Draktens farge er i dette tilfelle vanskelig å fastsette. Det norske bladets redaksjon innrømmer at det har hersket full internasjonal forvirring omkring draktens farge, noe som delvis skyldes at serien i avisene ofte har gått i sort/hvitt og dermed har man sluppet å tenke på hvordan den ser ut ”live”. Noen ganger er det feil i redaksjoner og trykkerier som har bestemt hvilken farge den har fått i angjeldende land. Den har som oftest blitt gjengitt i nyanser av lilla til blått, og den skandinaviske redaksjonen har fastslått at fargen i vår del av verden skal være blå. Vi som husker det norske bladets tidligere utgaver i sort-hvitt har også en forkjærlighet for den grå drakten i stripene, selv om karen sjøl figurerte i knall blått på omslaget (slik han nå fremstår i bladets nyere fargeutgave).
Knallblå drakt i jungel eller bakgater virker ikke særlig praktisk mht. spaning og skjul, ei heller virker en blå drakt særlig egnet til å spre skrekk og uhygge blant blodtørstige skurker i et barslagsmål. Den kan heller virke mot sin hensikt, og man kan bli fristet til å dra på smilebåndet, om eieren har ti tigres styrke eller ei.
Om man kunne tenke seg en mer passende farge i dag kunne man tenke seg mørk grått, kanskje med stenk av brunt eller grønt. Det ville absolutt ikke se så friskt ut på plakater og forsider, men være mer nyttig i skurkejakt i skyggene, samt spre litt mer iskald uhygge og forsterke legenden om en ånd som går.
Trusen (som til felles med en del andre kjente helter er utenpå drakten) er dekorert med diagonale striper, noe som i alle fall skiller den fra ensfargede utgaver av arten. Den er faktisk det meste fargerike elementet på drakten, og som sådan frisker den opp en ellers noe kjedelig drakt.
2. Ikon/Symbol
Muligens det aller beste skurkejegersymbolet i tegneserienes verden; en dødningeskalle, ”det onde merket”. Enkelt, direkte, skremmende – ikke til å misforstå: denne karen mener alvor. Dødningeskallen er et av verdens eldste symboler, og dukker opp i mange forskjellige mytologier. I moderne tid er den nok mest kjent som ”Jolly Roger” (inkl. kryssede bein) fra piratflagg gjennom de siste par-tre hundre år. Som alle piraters nemesis er symbolet særdeles passende for Fantomet, men skallen egner seg altså ypperlig til å skre frykt blant alle skurker, overtroiske eller ei. Helten har også sans for det teatralske, og vegrer seg ikke for å merke både steder og kjever med symbolet for å vise at han har vært særdeles fysisk til stede.
Fantomet pynter seg med skallen på to steder: i front på beltespenna og på ringen på ”slaghånden”.
Symbol II
Det mindre kjente symbolet finnes på en annen ring (som han tydeligvis snur når han slår), en firkant med fire P’er i kryss. Dette er ”det gode merket”, som helten benytter for å hjelpe mennesker som gjør gode gjerninger på Fantomets område (som f.eks. Dr. Axels sykehus eller andre som er rene av hjertet). Slike mennesker står under Fantomets beskyttelse og kan regne med hans hjelp om det så går generasjoner. Denne symbolbruken er en svært viktig del av mytebyggingen omkring Fantomet, myter som er av stor viktighet i den uendelige kampen mot det onde.
3. Belte/Våpen
Det brede bandolærlignende beltet er forsynt med to grovkalibrede pistoler og, som sagt, dekor i form av en hodeskalle. Andre lommer finnes ikke etter det vi vet, selv om det ualminnelig brede beltet godt kan skjule krimbekjempelsesutstyr à là Batmans Utility Belt. At det gir rom for pass og papirer samt penger er innlysende.
Beltet, som aller mest ligner et gammeldags nyrebelte fra 50-tallets motorsykler, er med på å ”stramme opp” heltens midje og profil, selv om det, etter min mening, gir Fantomet en noe puslete overbygning (det dekker faktisk mye av magen). Særlig eldre tegnere, som Wilson McCoy, hadde en tendens til å overdimensjonere beltet slik at overkroppen så uvanlig spinkel og liten ut i forhold.
Vi regner med at det brede beltet også beskytter en del, ved at læret i alle fall tar av for mageslag og kanskje er i stand til å stoppe en kule fyrt fra lang avstand.
Pistolene er stukket ned i politihylstre m/klaffer, noe som forsterker heltens noe militære fremferd. At de er nedkneppet gir også et inntrykk av styrke og selvtillit, ingen åpne pistoler som kan avfyres ved raske trekk her, nei dette er våpen som kun brukes med enorm presisjon når det virkelig trengs.
Som de fleste helter har Fantomet også et æreskodeks, og unngår derfor hvis mulig, å ta livet av selv den mest gemene skurk. Fantomet skyter derfor aldri på mennesker, pistolene benyttes til å holde skurker i sjakk, og når de brukes i kamp er det kun for å skyte pistoler ut av andres never.
Andre våpen har Fantomet ikke, han benytter seg mer av overlegen styrke, hurtighet, spenst og utholdenhet enn av tekniske innretninger.
4. Hette/maske
Fantomets dress eller trikot er heldekkende, dvs. at hetten strekker seg også over hodet og ender i pannen med en karakteristisk myk ”djevlespiss”. Denne spissen finnes ikke på moderne idrettantrekk, ellers er de nokså lik. Spissen forsterker karakterens illevarslende og overnaturlige vesen, men ellers er hetten/hodebekledningen ikke noe spesielt.
Masken er et helt annet kapittel, et fantastisk innslag i en ellers noe anonym bekledning. De hvite øyeåpningene (speil?) skjuler øynene for alle nysgjerrige blikk. De hindrer at helten gjenkjennes som Mr. Walker, hele poenget er jo at helten er en vandrende, udødelig ånd. Masken gir inntrykk av kald besluttsomhet og nådeløs vilje (noe som alle skurker frykter). Den er prikken over en ellers noe grå I.
5. Hansker/støvler
Ingen hansker beskytter heltens harde never. Dette gir ham et skinn av menneskelighet, samtidig som det vitner om styrke og selvtillit. En mann som slår ”som en hest sparker” burde enten beskytte knokene, eller så har han hender av jern. Det siste er nok tilfellet, og er muligens heltes eneste superevne.
Støvlene er enkle, tettsittende ridestøvler, praktiske og elegante. Fantomet ville ha sett nokså fjollet ut i joggesko eller mokasiner, samtidig som støvlene er helt naturlige for en mann som trives til hest. Støvlene matcher dessuten det store beltet og nok en gang forsterkes heltens paramilitære natur.
6. Kappe
Ingen. Vår mann trenger ingen kappe i jungelen, den vil bare hekte seg fast i greiner og busker, og sannsynligvis vært direkte farlig. I byen trenger han heller ikke kappe, der holder det med dobbeltspent frakk som han hiver når det er snakk om action.
Oppsummering:
Vi gir poeng (1-10) for følgende innslag i en superheltdrakt:
Farger/dekor/design: 6 (STORT pluss for masken)
Praktisk nytte: 8 (pluss for pistoler)
Coolness Factor: 3 (den ser faktisk litt fjollete ut, dessverre)
Totalt: 17 poeng.
—————————————————————————————————————-
Neste gang: Verdens største superhelt: Supermann!
ORIGINS <- Eldre | Nyere -> SPROING-NOMINASJONEN KLAR
Hei.
Kanskje ein god ide å sjå kritisk på kostymene til superheltane, men ein ting irriterar meg: slutt å referere til kortbuksene dei brukar som “truser”. Greit nok at historielause “sivilistar” snakkar om “undertøyet utanpå”, om ikkje vi seriegeeks skal gjere det og. Dette er “trunks” – dvs Kortbukser (evt. badebukser). Kostymekonvensjonen er henta frå sirkus/tivoli etc der akrobatar og “sterke menn” etc. brukte dei, mykje fordi dei skulle vise fram muskuløse eller velforma (kvinnelege) bein. Der er mange gode design grunnar til at ein brukte dei forutan dei trykktekniske du nemnde.
Desse kortbuksene er ikkje stort forskjellige frå det til dømes boksarar brukte, men ingen er vel dum nok til å erte ein tungvektsboksar for at han spradar rundt i “undertøy”.
om symbola til Fantomet: det er vel verdt å merke seg at det gode merket skal forestille 4 sablar i kryss (referanse til jungelpatruljens begynnelse)
Elles ein veldig bra artikkel
— Knut R Knutsen 28. February 2006, 13:00 #
Hei
Fortsatt “prøvedrift”?? Veldig tungt å lese slike “artikler” på nettet, uten bilder og variasjon i teksten!!
— Ivan 28. February 2006, 15:11 #
Kanskje du kunne samlet det generelle mht. konvensjoner i en egen artikkel, og latt de spesifikke bedømmelsene gått mer direkte på draktene.
Om det er kort- eller badebukse, å ha langt undertøy under en slik er litt sært uansett….
Men som Knut skriver, dette er en konvensjon fra sirkuskostymer, der man gjerne trengte beskyttelse, samtidig som en helt tettsittende drakt kunne bli direkte uanstendig.
Forøvrig ikke forbeholdt maskemenn, også skikkelser som Lyn Gordon brukte en slik “susp”...
Du har nok mye på listen over klassiske helter, men jeg kan nesten ikke vente til du kommer til Super-Langbein og Fantonald :-p
— Frank 1. March 2006, 10:13 #
Bukser og truser og shorts og slikt …
Knut: Fenomenet shorts som idrettsplagg og sirkusantrekk skal belyses i artikkel 2; Supermann, der dette er et betimelig punkt å se på nettopp der. Brukte uttrykket truser om TRUNKS istedet for shorts, ettersom jeg innbiller meg at shorts er mer “luftige” enn truser (Kramer: Gotta give my boys some ROOM, Jerry!”) og supertrunks er som regel veldig tettsittende.
Forøvrig er jeg uenig med Knuts betraktning vedr. bokseres antrekk, såvidt meg vites er det ingen idrettsfolk som har shorts utenpå trikoten. Det er nettopp DET fenomenet jeg snakker om; at folk flest flirer litt av den tradisjonen. At den er fornuftbasert er jo forsåvidt uinteressant i denne sammenheng, folk flirer av mye de ikke har greie på.
Ivan: ønsker som du at SN går over til mer leservennlig format, gjerne kolonner, og med mer illustrasjoner. Men jeg vet at red. har mye å gjøre utenom også, og vil berømme ham for å holde et serienettsted åpent og livlig.
Frank: kanskje jeg burde diskutert de generelle konvensjonene vedr. antrekk i egen artikkel og holdt dette utenom de respektive beskrivelsene. Men jeg synes det kan være kjekt å dra inn litt generell superheltfilosofering inntil hver artikkel, ellers blir noen av dem sørgelig korte. Og så får det heller bli litt krøkkete til slutt.
— Arild 1. March 2006, 12:46 #
Tøff artikkel, gleder meg til del to :)
— Kjetil 8. March 2006, 19:01 #