KRISELØSNING? ( 4.03.06 )
Fantomet sliter. Sala og tvillingene har forlatt ham, men er det for godt? Det får man vite i Fantomet nr. 4/2006.
Familien i De dype skoger er i dyp krise. Fantomet sitter igjen alene etter at Sala har tatt med seg tvillingene. Hun er bekymret for den fremtiden barna skal få dersom de skal ta opp Fantomet-arven. Dermed drar mor og tvillinger til USA med herr Walker på jakt etter dem.
Dette er utgangspunktet for historien “Nattens fantomer” i Fantomet nr. 4/2006. Med Fantomet ute av bildet, er det opp til de unge tvillingene å løse en kidnappersak. Det gjør de til gangs med hjelp av mor Sala og etter hvert Fantomet selv. Denne anmelder er vitne til en historie som tatt ut av en bok med Bobseybarna eller Hardyguttene. Den er til tider spennende, men det er ikke der hunden ligger begravet. Problemet er på et annet plan. Er det en troverdig Sala vi møter her? Har ikke Sala allerede gått gjennom tankerekkene om hvilke følger et ekteskap med Ånden som går vil få? Er ikke Sala rett og slett “out of character” her? Er det naturlig for henne å reagere slik at hun pakker sammen og tar med seg barn og alt? I så fall er det et problem med avslutningen av “Nattens fantomer”. Manusforfatter Tony de Paul og tegnerne Felmang og Usam lar rett og slett historien ende med status quo. Sala og Fantomet kommer sammen igjen, og det er som om hele Salas krise er glemt.
Det er et riktig valg av Team Fantomen å bruke persongalleriet omkring Fantomet aktivt. Tvillingene kan være utgangspunkt for mange spennende fortellinger, og en aktiv Sala er bare et pluss for tegneserien. En lengre livskrise for Fantomet, der figuren kan bli enda mer definert som privatperson, hadde kanskje vært riktig nå. Dersom man hadde latt Salas krise vare noen år, kunne det lagt grunnlag for mange settinger som burde være interessante å arbeide videre med for Team Fantomen. Her blir det nærmest som i en amerikansk superhelttegneserie. Man blir lovet en større endring, men det man får er at det går tilbake til det trygge, gamle etter en tid.
Mens hovedhistorien har sine øyeblikk, er det som virkelig redder Fantomet nr. 4/2006 Jerome K. Bloche. Den franske tegneserien er en fryd, og det er det klart beste innholdet i heftet. Hva med å få serien ut på norsk i albumformat slik den skal publiseres?
Fantomet nr. 4/2006
68 sider
30 kroner
Egmont Serieforlaget
(Teksten er tidligere publisert gjennom Laksevåg forlags syndikasjonstjeneste.)
EGMONT SATSER PÅ FEER <- Eldre | Nyere -> BATMAN ER TILBAKE I USA
Flott anmeldelse, og jeg er hjertens enig med analysen. Avslutningen, med en tårevåt Sala som angrer på at hun stakk fra gammer’n, er totalt out of character, og meget svakt manusarbeide.
Selve historien er grei nok, selv om det blir noe rart for eldre menn (som sannsynligvis vi Fantometlesere nå er) å lese om to (knapt) tenåringer som leker krimknusere.
Forsiden er bra, og refererer til noe så sjeldent i Fantomet som følelser/kjærlighet. Den regjerende følelsen i Fa er vanligvis frykt. Med en hel generasjo kvinnelige lesere der ute som ikke har stiftet bekjentskap med bladet er det muligens på tide å innføre mer ekte følelser i bladet.
Dette forsterkes ved at Ingebj. Holms sterke historie fra noen år tilbake også var en hit blant leserne.
En dyp livskrise for hovedpersonen, gjerne ikke bare i forhold til kona, men også sin rolle i rekka, hadde vært veldig bra for bladet. Se det i øynene; for 70 år siden var det helt OK å lansere en figur som måtte ta opp arven etter generasjoner med krimknusere. Han hadde ikke annet valg. Nå er verden en helt annen, og det vil være naturlig å sette noen spørsmål om denne blinde lydigheten til forfedrene.
— Arild 4. March 2006, 11:08 #