SERIEØNSKER FOR 2009 (11.01.09 )
Serienett fortsetter runden med tegneserieønsker for 2009. Her er ønskene til Morten Harper.
Av: Morten Harper
Mitt serieønske for 2009 er en solid klassiker, til glede for nye lesere (og forhåpentligvis god nostalgi for gamle): En innkjøpsordning for nye norske tegneseriebøker/album, formet etter eksisterende ordning for litteratur. Produksjonsstøtteordningen har vært en suksess og må videreføres, men med det økte utvalget av tegneseriebøker vi har sett de siste årene må den suppleres med en innkjøpsordning.
Kravet ble i fjor fremmet i et brev til kulturministeren fra flere organisasjoner og institusjoner i seriemiljøet. Til tross for mange hyggelige ord og lovnader på Oslo Comics Expo har Trond Giske likevel ennå ikke gitt noe konkret svar på denne utfordringen. 2009 er jo siste året i regjeringsperioden, så nå har Giske ingen unnskyldning for å ikke trå til.
Et annet ønske er at alle forlag – både store og små serieforlag og litterære forlag som har prøvd seg med en og annen serie – tenker langsiktig og ikke skusler bort den satsingen på tegneseriebøker og tegneserieromaner vi har sett på norsk de siste par årene. Det er selvsagt en skandale at ikke alle bokhandlene allerede har bugnende seriehyller eller at ikke alle bibliotek har meldt seg inn i Serieverket. Men: ting tar tid. Serieverkets nedtrapping er godt kjent. Det er synd om de siste årenes satsing skusles vekk fordi man ikke gir seg tid til å modne markedet. Egmont skryter jo rett som det er av å være en stiftelse uten et aksjeselskaps krav til hurtig avkastning. Mitt forslag og nyttårsønske: Øremerk 10 prosent av profitten fra alle Disney-produktene til utgivelse av kvalitetsserier – både norske og oversatte.
Morten Harper er president i NTF og tegneseriekritiker i Dagens Næringsliv og Le Monde Diplomatique
SKUFFENDE ROMEVENTYR <- Eldre | Nyere -> LOVENDE DEBUT
Ei skikkeleg innkjøpsordning hadde gjort seg, sjølv om eg trur at eg ville ha foretrukke å fått teikneseriar godt integrert i den allereie eksisterande innkjøpsordninga. Kvifor ha ei innkjøpsordning for litteratur og ei anna innkjøpsordning for teikneseriar? Teikneseriar ER litteratur, ofte av like høg kvalitet som den litteraturen som får støtte i dag. Det beste ein kunne gjera her er å viske ut skillet mellom litteratur med og utan sekvensielle bilete.
Er einig i veldig mykje av det du skriver her, Morten, men trur at det kanskje ikkje speler så stor rolle kor mykje forlaga gjer med mindre vi klarer å skape ei haldningsendring i samfunnet først. Alle bokhandlarar hadde hatt bugnande seriehyller dersom det var slikt folk faktisk kjøpte. Det hadde vore spennande om dei store forlaga satsa meir på kvalitetsseriar, såklart, men eg trur ikkje det gagner nokon om Egmont bruker ein million kroner på å produsere og marknadsføre og sende ut ei teikneseriebok som selger i hundre eksemplarer. Då må ein først finne ut kva ein kan gjera for at folk skal kjøpe desse bøkene. Tiltak som Serieverket er vel og bra, men retter seg mot dei som allereie er hekta på teikneserieromanar. Dersom ein spaserer gjennom ein bokhandel på jakt etter ei ny og spennande bok å plukke opp og kose seg med til kvelden, vil eg tru at sjansen er større for at ein kjøper ein roman i pocketbokformat enn at ein plukker med seg ei femhundreogfemtikroners Bone-bok. Om ikkje interessa for teikneserieromanar auker, hjelper det lite i lengda å subsidiere med overskotet frå andre prosjekter, og interessa kjem ikkje til å auke ved at forlaga preiker til koret. Eg elsker teikneserieromanar, du elsker teikneserieromanar, men skal teikneserieromanar ha ei framtid, må forlaga finne på noko for å henvende seg til dei menneska som sit på gjerdet.
— Olaf Moriarty Solstrand 11. January 2009, 14:06 #
Ja Olaf, du setter fokus på det aller viktigste her – det er ingen vits i å preke/levere til “menigheten” med bøker i 2-5-hundrekronersklassen når varene ikke er tilgjengelige for folk flest.
Tidligere her i Serienett har vi diskutert fenomenet distribusjon, der jeg spurte hvilke andre bransjer som er tilfreds med å ha 10-15 utsalgssteder i Norge.
Slik tegneseriebransjen har, uten at noen ser ut til å være særlig opptatt av det (så lenge man får økonomisk støtte til å utgi bøkene er alt OK? Bare en digresjon).
Legg sammen antall seriebutikker (Avalon/Tronsmo/Seriebutikken/Outland m/filialer), legg til en liten håndfull bokhandlere som “har skjønt det” (i Bergen: 3, hvor mange i andre byer?), summér opp med de Narvesenutsalgene som selger mer enn bare plastposeblader (i Bergen; 2, hvor mange i andre byer?) og du får et skremmende bilde av distribusjon- og salgsapparatet for tegneserieromaner i Norge.
Grunnen til at jeg nevner Bergen er at JEG bor her og har oversikt, jeg skulle ønske noen ville ta seg bryet med å virkelig finne ut antallet seriøse tegneserieutsalg i landet (hadde ikke dette vært en oppgave for NTF forresten?).
Jeg maser hele tiden om hvor vanskelig det er å finne et basic hefte som Fantomet i vanlig utsalg, men dette er en målestokk for hvor enkelt/vanskelig det er å få solgt annet enn Donald og Pondus i Norge.
Og det blir stadig verre.
— Spacedog 11. January 2009, 19:04 #