NYE NYTTÅRSØNSKER (26.01.09 )
Tonje Tornes har også latt seg utfordre. Her er hennes nyttårsønsker for 2009.
Av: Tonje Tornes
Jeg ønsker meg det hele bransjen ønsker seg: En innkjøpsordning for norske tegneserier. Men dette ønsket vil ikke bli oppfylt før serieskaperne har fått organisert seg og kan snakke med en unison stemme mot det offentlige. Den norske velferdsstat er organisert slik at ulike interesseorganisasjoner blir hørt og støttet. Norske serieskapere har ikke en slik interesseorganisasjon og dermed stiller de umåtelig svakt når kulturmidler blir fordelt. Så mitt håp for 2009 er at norske serieskapere organiserer seg i en forening med styre, leder og vedtekter. Deretter tar de et kjapt kurs hos Den norske forfatterforening og Norske bildekunstnere og lærer om hvordan bli hørt for å få gjennom sine krav. For først da vil de kunne stille de rette krav og ønsker til både kulturdepartementet, forlagene og andre frittstående støtteinstanser.
Ellers ønsker jeg at flere aviser skal skaffe seg faste journalister som dekker tegneserier, på lik linje som kultursidene nå dekker film, musikk og litteratur. Medienes dekning står ikke i forhold til hvor mye tegneserier det leses i Norge, noe jeg som tidligere journalist synes er kritikkverdig, siden alle sider av kulturen skal dekkes. Per i dag anmeldes det få seriebøker, det skrives lite om bransjen som helhet, og nye serieskapere blir sjelden intervjuet. I 2008 døde tegneseriekritikeren Jón Sveinbjørn Jónsson og mannen etterlater seg et stort hull som det må flere penner til for å fylle. Jeg håper Dagbladet og andre aviser faktisk gjør sitt for å kompensere for dette, ikke minst for å hedre det Jónsson fikk til som seriekritiker.
Jeg håper også at flere biblioteker rundt omkring i landet kjøper inn de mange oversatte tegneserieromanene som nå finnes på markedet, og dermed bygger opp sine egne seriesamlinger i bibliotekene. Film og dvd og cd-samlinger er mange steder blitt en obligatorisk del av bibliotekenes katalog, nå gjenstår bare at også tegneserien får en skikkelig utstillingspost. Det samme gjelder for bokhandlerne, men jeg har tro på at hvis bibliotekene begynner så blir lånerne interessert og vil deretter etterspørre de serieromanene de ønsker å eie hos bokhandlerne.
Ellers blir det spennende å se hva e-boken gjør for forlagsvirksomheten her til lands, og om den også kommer til å påvirke planleggingen rundt tegneserieutgivelsene i noen grad. Uansett hvordan formatet blir så er det ikke tvil at også til neste år kommer nordmenn til å lese mange tegneserier.
Tonje Tornes er redaktør i Egmont serieforlaget, har tidligere jobbet som kulturjournalist.
ET NYTT NYTTÅRSØNSKE <- Eldre | Nyere -> GAMMEL FAVORITT SOM NY FAVORITT
Det er noko i det at eit slags samla Serieskaparlaug kunne ha hatt større gjennomslag i forhold til det “offisielle” (og bevilgande) KulturNoreg. Men er det noko vi har sett i diverse debattar her på Serienett og andre stader så er det at “seriemiljøet” (som i tillegg til proffar og forlagsfolk inneheld halvprofesjonelle, amatørar, kritikarar og aktive fans og samlarar) er delt i minst 2, kanskje fleire, grupperingar som dreg i forskjellige retningar.
Eg trur det at den største utfordringa Serienoreg står overfor er å “slutte fred” internt slik at ein kan møte eventuelle kulturmyndigheiter med samla front.
Elles saknar eg slike ting som ein “serieskaparskule” eller støtta lærlingeordning (der serieskaparar tek inn assistenter til opplæring, slik ein gjer andre stader). Seriestipend som er reine kunstnarstipend, ikkje knytta til eit bestemt prosjekt som skal striglast og finpussast i hel før teiknaren begynner på sjølve prosjektet.
Eg saknar eit skikkeleg norsk forum for dialog om mediet og kva som er mogeleg.
Av og til saknar eg den gode viljen, der ein kan sjå på andre innan det norske seriemiljøet og seie “det var bra, sjølv om det ikkje er noko for meg ” istadenfor “det suger, fordi eg personleg ikkje får noko utav det.”
— Knut Robert Knutsen 27. January 2009, 01:26 #