NYE SPROINGNOMINASJONER ( 4.04.09 )
Sproingprisen skal deles ut under tegneseriefestivalen Oslo Comics Expo. Nå er nominasjonene klare, og det er mulig å stemme frem egne favoritter.
Siden 1987 har Norsk Tegneserieforum delt ut Sproingprisen. Nå er tiden inne for en ny avstemning, der fjorårets beste tegneserier i Norge skal kåres. I forhold til i fjor er det kommet til en ny kategori. Det skal dermed deles ut priser til beste norske utgivelse, beste oversatte utgivelse, beste debutserie samt åpen klasse. I år er åpen klasse viet beste publiserte stripeserie 2008, der både norsk eog utenlandske stripeserier kan være aktuelle kandidater.
Årets Sproingjury, som består av Andreas Wang, Erle Marie Sørheim, Cecilie Estelle Wiik, Terje Thorsen og Kyrre Matias Goksøyr, har nå nominert kandidater i de ulike klassene. Nå er det frem for tegneserieinteresserte nordmenn og en egen elektorforsamling bestående av 25 representanter fra tegneseriebransjen i Norge å stemme frem årets vinnere. Stemmene fra elektorforsamlingen teller like mye som stemmene fra den åpne avstemningen. Denne avstemningen er nå i gang på Sproingprisens nettsider, og den foregår frem til 3. mai. Deretter vil årets priser deles ut under Oslo Comics Expo 23. mai.
Hvem er så nominert denne gang? Serienett har listen:
BESTE NORSKE SERIE
Tor Ærlig: Hjertemosaikk 4 og 5
Christopher Nielsen: Hold Brillan i Bygdegutar
Sigbjørn Lilleeng: Nebelgrad Blues bok 2 – Eksossolo
Pushwagner: Soft City
Martin Ernstsen: Ugler 2
Tor Ærlig: 90’s Love Songs
BESTE UTENLANDSKE SERIE
Osamu Tezuka: Buddha bok 2 og 3
Tsugumi Ohba og Takeshi Obata: Death Note nr. 1-6
Alan Moore og Eddie Campbell: From Hell
Rui Teneiro: Høytiden
Guy Delisle: Pyongyang
Shaun Tan: Ankomsten
ÅPEN KLASSE
Karstein Volle: I fremtiden
Mette K. Hellenes: Kebbelife
Mads Eriksen: M
Martin Kellermann: Rocky
Grethe Nestor og Norunn Blichfeldt Schjerven: Zofies verden
BESTE DEBUTSERIE
Esben S. Titland: Båter mot bølgene
Håkon Hagesæther: Diverse (fra tegneserieheftet Tommy & Tigern)
Linnette Barkley: They grow up so fast
Les mer om Sproingprisen og de nominerte på prisens egen nettside. Der foregår også årets åpne avstemning:
http://www.sproingprisen.no/
DOBBEL KOLLEKTIVET-PÅSKE <- Eldre | Nyere -> NY TEGNESERIEROMAN FRA TOR ÆRLIG
Ser ut som ei grei liste utan dei store overraskingane. Sjølv synast eg dei burde dele klassane som Beste Serie (album/bok-lengde) Beste Serie (Stripe) Beste Serie (korthistorier) etc. Berre for at det skal kunne vere enklare å vite kva ein skal sjå etter når ein stemmer. Eg ville til dømes ikkje bruke same formkriteria på ein stripeserie som på ei seriebok. Når klassen berre er “beste serie” så tenker eg “er alle desse fem verkeleg betre enn heile 2008 produksjonen til Frode Øverli eller Mads Eriksen? Har dei brukt vurderingskriterier som er nøytrale overfor formval? Og kvifor er det berre stripeseriar i åpen klasse? Er Beste Serie ein seriebokklasse medan Åpen Klasse er for striper? Slik at ingen striper eigentleg er med i vurderinga til Beste Serie? Korleis fungerer det eigentleg?
— Knut Robert Knutsen 4. April 2009, 11:41 #
Mine favoritter fra 2008 er bl.a.:
“Miranda 6, De sorte alvene” av Inkalill, og “Utsettelsen” av Gibrat. “Nestor Burma” av Tardi bør også med.
— Øyvind B 4. April 2009, 15:58 #
Knut Knutsens bemerkning bør kunne besvares fra komiteen – hva i all verden betyr “åpen klasse”? Er ikke Kebbelife norsk? Eller hva med Karstein Volles serie? Trodde han var norsk…
Ellers er jeg enig med ØB at Miranda 6 var en fet seriebok, men han vet nok like godt som mange andre at dette er en serie som aldri blir tatt med i dagens NTF-kåringer. InkaLill er god nok når det skal kjøres foredrag på skoler og biblioteker, men episk action/episk eventyrserie som Sproing-kandidat? Gløm det… (hvis det ikke er Jeff Smith som har laget det, da…)
— Spacedog 4. April 2009, 20:42 #
Dei fleste av desse spørsmåla er det svært enkelt å svare på ved å ta ein titt på Sproingprisens nettsider.
Kandidatar til Beste norske serie er «enhver tegneseriehistorie utgitt i hefte og/eller bok, som er førstegangspublisert i Norge i perioden 01.01.-31.12. i det aktuelle år» (sitert frå vedtektene). Stikkordet «tegneseriehistorie» gjer nok at dei fleste stripeserier faller litt utanfor.
Og når det gjeld Åpen klasse, står det òg på nettsidene, men det er forsåvidt òg nemnt i denne artikkelen: Juryen velger fritt ein kategori av seriar som nominerast til Åpen klasse, og i år har dei bestemt seg for at den aktuelle kategorien skal vera «Beste publiserte stripeserie 2008, hvor både norsk og utenlandske striper er aktuelle.»
Ja, både Kebbelife og I fremtiden er norske seriar. Men det står heller ingen stadar at norske seriar er diskvalifiserte frå Åpen klasse?
Det anbefalast å lese vedtektene som ligger på sproingprisen.no—det meste ein kunne tenkja seg av informasjon om Sproingprisen står der.
— Olaf Moriarty Solstrand 4. April 2009, 23:02 #
Eg skulle sjølvsagt ha sett nærare på kva som står på sidene til sprongprisen. Det går der klart fram at Beste Serie berre gjelder hefte/bok, men då synast eg dei godt kunne ha hatt det ståande i parantes. Og med den dominansen stripeseriar har hatt innan teikneserieproduksjon i Noreg dei siste åra synast eg det er merkeleg at ein slår saman norske og utomlandske stripeseriar i ei “Åpen Klasse”. Sidan stripeseriar åpenbart er utestengd frå “Beste Serie” -klassen, kvifor er det ikkje ein eigen klasse på permanent basis? “Åpen klasse” i dei fleste andre prisutdelingar eg har sett pleier å vere sånn: “Eg veit no honen kva dette er for noko, men bra er det.” Det er meir ein klasse som passar for nettseriar med flash animasjon eller ein “Watchmen comics DVD” eller liknande eksperimentelle saker. Ikkje for landets dominerande serieformat.
— Knut Robert Knutsen 5. April 2009, 13:34 #
Mi personlege meining: Striper kan vera gode historier. Stripesekvensar kan vera gode historier. Men eit heilt års produksjon av striper vil neppe utgjera ei historie, same kor høg kvaliteten er. Det er altså ikkje slik at striper er diskvalifiserte frå kategorien, dei må berre vera ekstremt gode for å bli tatt i betraktning. Kellermans Rocky vant Beste utanlandske serie 2001. Andre svært korte, nesten stripe-aktige seriar, har vunne andre gonger: Utanlandsk klasse 1999 gjekk til ein einsidar av Quino. Norsk klasse 2002 gjekk til Haugelands Downs Duck.
Så det blir feil å seie at stripeseriar er diskvalifisert frå Beste serie, situasjonen handler vel heller om juryens smak og behag. Alle har subjektiv smak, sjølv jurymedlemer, og dersom dei foretrekker lengre historier framfor spennande stripesekvensar er det noko vi berre må finne oss i. Men innimellom skinner det altså gjennom ein stripeserie som er så god at den ikkje lar seg dekke over, slik tilfellet var med Rocky.
— Olaf Moriarty Solstrand 5. April 2009, 15:09 #
Nei, det er ikkje feil å seie at stripeseriar er diskvalifiserte frå kategorien Beste Serie (sjølv om vedtektene nyttar det meir dekkande uttrykket Beste Utgivelse) . Du sa eg skulle sjekke på Sproingprisen sine nettsider, og utanom Åpen klasse, så er det eit krav i alle dei 3 øvrige klassane at serien er utgitt i bok eller hefte med ISSN/ISBN nummer. Teknisk sett er det vel kanskje sånn at ei boksamling med seriestriper kan kvalifisere seg for Sproing, men berre som boksamling. Og då spørs det om det at den opprinneleg har stått på trykk i aviser eit år eller så før perioden prisen dekker er ein anna grunn til å diskvalifisere den.
Og det kan ikkje vere sånn at ein skal seie at “av og til er det ein stripeserie som er bra nok til å samanliknast med albumseriar”. Der er andre formkrav. Det er omtrent som å seie at ein ikkje trenger eigne filmprisar for kortfilmar, fordi at av og til er der kortfilmar aom er så gode at dei er verdige til å samanliknast med langfilmar. Kvaliteten på produktet er ikkje det førande, men formen på uttrykket. Og det vert jo ei nedvurdering av stripeseriar generelt å seie at dei ikkje skal kunne verdsetjast utan at dei oppfyller formkrava til albumseriar. Det er jo som å seie at det er noko annanrangs i kvalitet å lage stripeseriar.
— Knut Robert Knutsen 5. April 2009, 17:29 #
Knut: Ja, det er eit krav i vedtektene at seriane er utgitt i bok eller hefte med ISBN/ISSN, og du har rett i at det finst stripeseriar som ikkje fell innanfor dei rammene – og det kan sjølvsagt diskuterast kor heldige desse rammene er. Men eg vil hevde at mange av dei beste stripeseriane i dag blir utgitt i eit teikneserieblad med ISSN eller ISBN. Det er ikkje slik at ein må ha fått ei boksamling for å vera nominert, det er nok å ha hatt serien på trykk i eit Egmont- eller Schibsted-blad, eller eit blad av dei mange andre forlaga som gir blada sine ISBN eller ISSN, som Laksevåg forlag eller Kelpie eller … øh, no kjem eg ikkje i farta på fleire forlag som faktisk gir ut stripeseriar, men historisk sett var det jo ISSN-nummer både hos Seriehuset og Pokus, og eg gløymer garantert nokre òg.
Men eg meinte på ingen måte å seie at det IKKJE bør vera ein eigen kategori for stripeseriar som er tilpassa stripeserianes formkrav, om det var slik du tolka meg. Eg synest at det høyrast ut som ein veldig god idé. Poenget mitt var berre at stripeseriar, sjølv om det ikkje skjer så ofte, KAN kvalifisere til å nominerast til Beste utgivelse, og til og med vinne heile greia, slik Rocky gjorde i 2001.
For å vera kynisk: Mi personlege gjetning er at NTF eller Sproing hadde lyst til å lage ein ny kategori tileigna stripeseriar, men så hadde dei lyst til å lage ein kategori til, og ein kategori til, og så hadde dei ikkje økonomi til å lage så mange trofear som dei ønskja å lage nye kategoriar. Difor bestemte dei seg for å la alle desse kategoriane gå på rundgang under namnet «Åpen klasse». Sannsynlegvis tar eg heilt feil, men det er verdt å tenkja på at kvar gong det opprettast ein ny Sproing-kategori, er det ein ny statuett som skal spesialproduserast, og det koster pengar. Kanskje Åpen klasse rett og slett er ein økonomisk måte å introdusere to-tre nye kategoriar på?
— Olaf Moriarty Solstrand 5. April 2009, 20:22 #
Kanskje. Og sjølvsagt er det heilt opp til NTF korleis det vil organisere detta. Hugsar sjølv samtalane om at det ikkje alltid var så enkelt å ha klare rammer på prisane som vart utdelt den gongen eg var med i Raptus, så eg skal ærleg innrømme at eg har ein sekk full av småstein og ein sprettert og eg sitter i eit glashus.
— Knut Robert Knutsen 5. April 2009, 23:41 #
Sukk…Det er som Spacedog sier, nesten helt umulig en for en episk action/eventyrserie å nå frem og bli nominert. Det har kanskje skjedd et par ganger i Sproingprisens historie, og det er for ingenting å regne på over tjue år. I fjor var det noen meget gode serier som dessverre har falt utenfor juryens blikk:
* Terry og piratene 1934-43 av Milton Caniff – Historien om Dragon Lady og Papa Pyzon fra 1936-37 er et MESTERVERK. (Ikke utgitt på norsk tidligere.)
* Tex Willer nr. 519-520: Rømlingen av M. Boselli og E.R.G Seijas.
* Jerome K Bloche av Alain Dodier (i Fantomet)
* Disneys Hall of Fame (diverse)
* Mummi av Tove Jansson
Øyvind B. nevner også noen gode kandidater.
Det å overse disse utgivelsene er rett og slett å underkjenne eminent fortellerkunst. Det handler om på en genuin å fortelle en engasjerende, berikende og fantasifull historie, formidlet med tegninger som gir liv til figurene.
— jostein hansen 6. April 2009, 11:41 #
Jostein, dessverre vet vi ikke hvilke tegneserier juryen har vurdert (og funnet for lett), bare hvilke de mener er de beste. Så det kan være at juryen ikke har sett på disse, eller de kan ha falt ut på ett eller annet grunnlag.
En av mine personlige favoritter, “Fabler” er heller ikke blant kandidatene, men jeg vet ikke hvorfor den ikke er med.
Det samme gjelder for eksempel for “nykommerne”, fant juryen bare tre kandidater, eller var det noen som ble valgt bort?
— Frank Flæsland 18. April 2009, 18:29 #
Det er no slik med prisar at ein les juryens estetiske eller genremessige preferansar ut av kven det er som er nominert. Ein pris som hadde Josteins eksempel som dei 5 nominerte ville bli oppfatta som at den hadde andre “rammer” enn det ein kan lese ut av Sproing-prisen sine lister.
Det er i prinsippet uproblematisk at OCX/Sproing i 2009 til dømes kårer Christopher Nielsens arbeid til Norges beste serie 2008, medan Raptus gir den same æra til Frode Øverli eller Lars Lauvik.
Det som er viktig er å vere ærlege på at ein brukar kriteriar der enkelte ting fell utanom utan at det har noko med kvaliteten på handverket å gjere.
Der er for mange kåringar som går på å hause vinnaran opp som om “dette er best i heile verda” istadenfor “Dette er den beste humorstripa ifølge oss i klubben.”
— Knut Robert Knutsen 19. April 2009, 09:38 #
“dette er best i heile verda” istadenfor “Dette er den beste humorstripa ifølge oss i klubben.”
Det er også viktig å vise fram gode kandidater slik at offentligheten får kjennskap til hvilke flotte serier som finnes. På den måten kan man få flere til å lese tegneserier.
— Øyvind B 19. April 2009, 13:06 #