EDDERKOPPENS FØRSTE ÅR (21.08.09 )
Marvel Essentials Spider-Man 1 og 2 dekker perioden da Ditko utformet Edderkoppen og noen av hans viktigste fiender.
I 1963 la Stan Lee og Steve Ditko grunnlaget for Marvels største superhelt, Edderkoppen. I anledning Marvels 70-års jubileum tar jeg en liten kikk på dette materialet, basert på Essential-utgavene.
Det er to ting som jeg synes er interessant ved materialet her:
1: I løpet av Ditkos periode ser vi faktisk Peter Parker vokse opp, fra en nerdete High-School ungdom til førsteårs student ved universitetet. Og om vi sammenligner tegningene, kan vi faktisk se at han er blitt eldre på disse tre årene, i motsetning til de tredve som er gått siden da, hvor han såvidt har blitt noe få år eldre, i likhet med de fleste andre seriehelter.
Og den store forskjellen mellom Peter Parker fra starten av serien og John Romitas versjon, som vi også får de første avsnittene av her, blir ikke så stor om vi sammenligner med slutten av Ditkos periode. Da er det faktisk større utvikling som skjer i løpet av perioden til Ditko, om vi tar høyde for deres ulike tegnestiler.
2: Det er de færreste av skurkene Edderkoppen møter i disse to bøkene som ikke ennå er aktive i våre dager. Det kan være at de plager en annen helt (som gruppen “The Enforcers” som dukket opp i Daredevil nylig), eller er i “dvale” (som “The Lizard”/Curtis Connors), eller noen andre har overtatt (som Kravens datter som dukket opp i siste Spider-Man album på norsk), men figurene er enda aktive.
Noen av de største motstanderne til Edderkoppen ble laget i denne perioden, blant andre Dr. Octopus, Jegeren Kraven, Mysterio, som sammen med Sandman, Electro og Gribben dannet skurkegruppen “The Sinister Six”. Gruppen har endret sammensetning et par ganger senere, men har også vært brukt for ikke lenge siden. Edderkoppen har fra starten av også hatt besøk av helter og skurker fra andre Marvel-serier, som Fantastiske Fire (i nr. 1!) og Dr Doom.
På privatsiden har han hatt jenteproblemer, på denne tiden er det klassekameraten Liz Taylor og Jonah Jamesons sekretær Betty Brant han har et godt øye til, mens helt mot slutten av bøkene treffer han Gwen Stacy på universitetet. John Romita får æren av å introdusere den livlige Mary Jane Watson, etter at han har unngått å treffe henne i et års tid. Og fra starten har han måtte passe på at hans gamle tante May ikke finner ut at han er Edderkoppen, han måtte for eksempel slåss seg gjennom et tjuetalls banditter for å skaffe henne medisiner i en av de bedre historiene i denne perioden.
Alt i alt et gledelig gjensyn med de første numrene av en serie som i disse dager har feiret 600 nummer med at tante May gifter seg med Jonah J. Jameson Sr! Ikke den gretne redaktøren, men hans far!
ATTENTATET MOT PRESIDENT GRANT <- Eldre | Nyere -> LAUVIK STILLER UT
Spider-Man utgis fortsatt på norsk, og vil serieleserne ta vare på serien (før det er for sent) så kanskje det hjelper å nevne de norske utgivelsene med noen få linjer? Selv om serien ikke lenger utgis som månedsblad er det kommet mye nytt materiale i de tykke Spesial-heftene. Er dette serier slik vi ønsker å se veggklatreren, eller har han fortsatt ikke fått tilbake den gode gamle sjarmen (som Marvel ønsket å finne tilbake til)?
— jostein hansen 14. October 2009, 22:23 #
Jeg har nok blitt for kresen når det gjelder papir og trykk. Disse spesialheftene er altfor dårlige når det gjelder dette. I disse tider da man skal ha HD-tv og blue-ray nytter det ikke med vhs. Det samme gjelder for tegneserier. Da kjøper jeg heller noen amerikanske utgivelser.
— Øyvind B 16. October 2009, 07:53 #