BASIC BARBARIANS ( 3.09.09 )
Conan er like god i klassisk tapning. Årgang 1975 er aldeles utmerket, takk.
Conan har en særstilling i norsk tegneseriehistorie, det er bare Fantomet som kan måle seg med ham når det gjelder kontinuitet innen actionserier. Hva er det med nordmenn og jungeleventyr? Nåvel, det er ikke så mye jungel i Conan, det er like mye ørken og fantastiske byer.
I 1975 var Marvels “Conan the Barbarian” halvveis til hundre, og i dette albumet får vi gjenopptrykk av bladene #52-57 i sin helhet, minus fargene. De snart 35 år gamle historiene holder seg usedvanlig friske og underholdende, selv om fargebladene fra Marvel – i alle fall på den tida – hadde såpass streng selvsensur at skikkelig blodig ble det aldri. En råere vin kunne man derimot finne i svart/hvitt-magasinet “Savage Sword of Conan” som presenterte historier for lesere litt over 12 års-nivået. Så disse Conan-eventyrene er underlig snille i uttrykket, det blir litt liksom-barbarisme der drap og lemlestelser skjer litt i utkanten av rutene.
Uansett er dette underholdende, som sagt, mye avdi forfatteren Roy Thomas og hovedtegneren John Buscema forlengst hadde funnet melodien sammen og ved halvveis til hundre hefter var de helt på høyden. Thomas jobber ut sine utbroderinger av historier og ideer fra skaperen Robert E. Howard, og Buscema bringer sin mangeårige erfaring som action- og heltetegner inn i dette fantasiuniverset. Nytelsen av Big Johns eminente tegnestil er kanskje det beste med dette albumet, John viser hvor enkelt det kan gjøres å skape drama og eventyrlige situasjoner av rimelig enkle plott. Conan får venner og drar ut på eventyr, vikles inn i skumle politiske komplott og må kjempe for sitt og sine venners liv mot svikelfulle fyrster, lumske prester og monstrene de tilber. Alt som før, med andre ord. Men John Buscema gjør denne turen inn i den Hyboriske tidsalder riktig så bra, og det er en ren fornøyelse å se hvordan han tegner anatomi (mennesker og ikke minst dyr), hus og byer og natur. Han får alt til å se både realistisk og levende ut, uansett hvor fantastisk det måttte være.
Buscema har ved en del anledninger (også på Raptus i ‘99) beklaget seg over etter hans mening udugelige tusjere som “ødela” tegningene hans, men i dette heftet har han gode samarbeidspartnere i Frank Springer og Neal Adams-klonen Tom Palmer.
Albumet ender med et gjesteopptreden av en annen Raptus-venn, tegneren Mike Ploog, som avslutter historien som strekker seg over disse 6 heftene. Buscema vender tilbake rett etterpå i det som kanske er seriens høydepunkt på 70-tallet; møtet med sjørøverdronningen Belît, sannsynligvis den viktigste kvinnepersonen i Conans liv. Kanskje den historien fortelles i neste Conan-album?
Conan Album nr. 58; “Skorpionens Alter/Brødre av Sverdet”
112 sider, svart-hvitt
44,50 kroner
Schibsted Forlag AS
PASSASJERENE BLÅSER AVSTED IGJEN.... <- Eldre | Nyere -> MENS VI VENTER PÅ MANARA
Se der – reklamens makt er stor – jeg fikk plutselig lysst til å kjøpe Conan album igjen, og det er en god stund siden sist.
— Øyvind B 3. September 2009, 20:25 #
Kom også på at jeg så noe om Conan i previews for september. Jeg siterer: “In 1970, Barry Windsor-Smith burst onto the comic-book scene with his
dynamic portrayal of Robert E. Howard’s Conan the Barbarian, altering
the course of the blue-eyed Cimmerian forever, and cementing himself
as one of the greatest artists to touch pencil to paper. Nearly forty
years later, Dark Horse Comics, in the tradition of the Dark Horse
Archives collections, reprints Barry Windsor-Smith’s entire run on
Marvel’s Conan the Barbarian in two fine hardcover volumes!
The first volume of The Barry Windsor-Smith Conan Archives includes
such classic tales as Rogues in the House and The Tower of the
Elephant, written by Roy Thomas and fully illustrated by Barry
Windsor-Smith—now presented as they were intended, remastered using
the original color palette!
This volume reprints the first half of Barry Windsor-Smith’s run on
Conan the Barbarian.
200 pages, $49.95, in stores on Jan. 20.”
Det med “original color palette!” har Dark Horse senere gått tilbake på.
— Øyvind B 3. September 2009, 20:34 #
Dette får meg til å minnes et øyeblikk på Norcon 2 i 1976. Norges andre SF-kongress. På ett eller annet samfunnnshus på Oslo Ø.
Robert Wood (Norges fremste Conan-ekspert, storsamler og artikkelskriver) var i sin pure ungdoms iver klar for å vise frem samlinga si for det ypperste laget av kjennere i Norge på den tida.
Omtrent på knær nærmer han seg selveste Øyvind Myhre, forfatter, redaktør og kjenner av fantasy og Robert E. Howard.
Myhre skuer kjapt over sidene med en vakker, langhåret og smekker Conan som kanskje heller burde spilt trommer i Genesis eller Lindisfarne – og utbryter: Dette er fan meg ikke Conan! Han er ikke en veikvakker balletdanser – Conan er en urkraft!
Jeg regner med at John Buscemas Conan var mer i tråd med hans oppfatning av hvordan barbaren skulle være.
Men Barry (Windsor) Smith tegnet en pokker så stilig Conan, syns nå jeg. Og hans “Red Nails” som ble trykket i stort format (“Tresury Edition”) er den flotteste Conan-historien noensinne).
— Spacedog 4. September 2009, 01:57 #
Vedr. avslutningskommentaren i anmeldelsen – jeg fikk også lyst til å gå på skattejakt i samlinga mi igjen – og oppdaget følgende godbit: CONAN ALBUM 4; SAGAEN OM BELIT!(Bladkompaniet 2003, 282 s., svart-hvitt A4. kr 99.- (men du finner den garantert bare på bruktmarkedet, min er merket “kr 50.-” og er i prima stand :)). Denne saftige saken bringer en direkte fortsettelse på det anmeldte albumet, fra “Conan the Barbarian” # 58-77. Prima Roy Thomas, ultraprima John Buscema. Kjøp umiddelbart om du kommer over den…
— Spacedog 6. September 2009, 13:56 #
Jeg må bare få korrigere en liten – men ikke helt ubetydelig detalj: “CONAN MAXI 4: SAGAEN OM BELIT”
Ikke ALBUM …
— Wilma 8. September 2009, 13:29 #