Narvesen og Bladcentralen er ikke så bunnsolide salgskanaler for tegneserier som de en gang var. Hvor kan man ellers gå dersom de ikke strekker til?
Å kjøpe tegneserier i Norge har tradisjonelt vært lett. Norge har hatt et av de beste distribusjonssystemene for massemarkedet, og de fleste blader og album har vært tilgjengelige i de aller fleste dagligvarebutikker og kiosker. Det er Bladcentralen som har stått for mesteparten av distribusjonen, og selskapet har hatt et bredt nett av utsalgssteder. I tillegg har Narvesen også vært viktig med et stort antall titler som Bladcentralen ikke fører.
De siste årene har det vært synlige endringer både i kiosker og butikker. Tegneserier tar stadig mindre plass i utsalgsstedene, og forlagene tilbyr stadig færre titler. Salgstallene har også gått ned. «Donald Duck & Co» hadde et opplag på 250.000 eksemplarer hver uke i 1986, og så sent som i 2007 lå opplaget like over 100.000 ukentlige eksemplarer. I 2020 var opplaget redusert til 25.139 eksemplarer. «Pondus» har vært det bestselgende tegneserieheftet siden 2009. Året etter hadde tegneserieheftet et nettoopplag på 92.020 eksemplarer. De nyeste offentlige opplagstallene for «Pondus» er fra 2018, og da var opplaget på 41.525 eksemplarer.
Den tradisjonelle markedslederen, «Donald Duck & Co», har også gått over til en annerledes distribusjon. Det er kun hvert annet hefte som kommer i løssalg, og annenhver uke sendes bladet kun til abonnenter. Gamle travere i bladhyllene, som actiontegneserieheftene «Fantomet» og «Agent X9», er gått inn. Dermed er det humortegneserier som preger bladhyllene for tiden.
Bladmarkedet er annerledes enn bokmarkedet. Tegneseriehefter og album er bare i salg i en kort periode i kiosker og dagligvarebutikker. Dermed må man være ute der og da for å skaffe seg utgivelser. Dette er en ulempe for enkelte bokserier. For cirka femten år siden var det en god periode for japanske tegneserier i Norge. Det var flere bokserier med manga tilgjengelig, men det var ikke så lett å få tak i tidligere utgivelser. Dermed stod man gjerne fast med bind 5 og 6 av en bokserie, og enkelte kjøpere ga opp å kjøpe nye utgivelser av mangaserien. De eldre kunne kun kjøpes antikvarisk eller i en spesialbutikk for tegneserier.
At det er færre utgivelser i omløp, ser man også i bruktmarkedet. Selvsagt oppnår gamle utgivelser høye priser, men det er tydelig at enkelte utgivelser fra de siste årene er blitt ettertraktet. Prisnivået er høyt på nyere album med for eksempel «Asterix», «Lucky Luke» og «Sprint», og brukthandlere har ikke nødvendigvis utgivelser fra de siste ti årene i hyllene sine.
For å følge med på hva som utgis av tegneserier, er det en fordel å følge med hos tegneserietidsskriftene Serienett og Empirix. Serienett har også en Facebook-side som fremstår som en møteplass for tegneserienorge. Nettsiden minetegneserier.no er svært nyttig å følge med på, ikke minst for den ukentlige oversikten. Her publiseres lister over nye utgivelser i både Norge, Danmark og Sverige, og det finnes også informasjon over det aller meste av tegneserieutgivelser i Norge gjennom tidene.
Tronsmo i Oslo er en bokhandel med et annerledes utvalg enn andre bokhandlere. Kjelleren hos Tronsmo er fylt av tegneserieutgivelser, og bokhandelen best i Norge når det gjelder nye tegneserier.
De som bor i større norske byer har en fordel fremfor mange andre her i landet. Spesialbutikken Outland fører det meste av nye, norske utgivelser, og butikken kan også tilby mye av nyere amerikanske tegneseriebøker samt et utvalg fra Danmark og Sverige. Outland har flere utsalgssteder, og butikken tilbyr også tegneserier over postordre. I Oslo finnes bokhandelen Tronsmo. Tronsmo regnes som best på norske tegneserier, og butikken kan også tilby en del undergrunnsutgivelser og fanziner som ellers bare kan kjøpes direkte fra tegneserieskaperne. I Drammen holder Kanoncon til, og der kan man kjøpe både nye og brukte tegneserier. Både Kanoncon og Tronsmo tilbyr også postordretjenester. Nettbokhandel er også en mulighet. For eksempel har Adlibris et godt tilbud av tegneserier på svensk, dansk, engelsk, tysk og spansk i tillegg til norske utgivelser av tegneseriebøker.
Den store endringen de siste årene har vært at tegneseriebøker for barn og unge er blitt lett tilgjengelige i vanlig bokhandel. Det blant annet titler som «Amuletten» og «Nordlys» som har hatt stor suksess. En rekke tegneserietitler som tidligere ble solgt gjennom Bladcentralen og Narvesen, kan nå kun kjøpes i spesialbutikker eller i bokhandel. Bokhandlerne er ikke spesielt flinke til å ha et variert utvalg av tegneseriebøker, men de tar gjerne inn titler på bestilling. Enkelte samlere er lite fornøyde med dette, siden de ønsker utgivelser i god stand. Det er man ikke alltid garantert gjennom postordre eller butikker som bare har ett eksemplar av en utgivelse.
Denne anmeldelsen sto på trykk i avisa Sydvesten 17. februar 2022, men teksten er bearbeidet for Serienett.
Øverst: En tradisjonell, norsk tegneseriehylle hos Narvesen i 2020. Kontrater med bildet av en Narvesen-hylle i 2022
Hei
Jeg heter Hallvard og er 57 år. Siden før jeg kunne lese har jeg brukt tegneserier som underholdning.
Mine første helter var Tarzan og Tintin. Siden ble det Asterix, Fantomet, Sølvpilen. Nå er jeg i Westernmodus med Blueberry, Undertaker, Bouncher. Og kjøpe tegneserier synes jeg er vanskelig. De er aldri der når du trenger de. For eksempel når man er ute på landeveien. Man kan jo planlegge, men da blir jo litt av moroa borte.
Hallvard
Det blir nok helt slutt på tegneserieblader i dagens forstand.
MEN
Serier er ikke lenger ensbetydende med papirskrifter
Papirskrifter er dyre, tar plass og er meget ressurskrevende i motsetning til film og e-skrift.
Finnes det noen gode eksempler på noen som har taklet overgangen på en suksessfull måte?